Å skrive dikt

  • 19.01.2017 kl. 09:55

Jeg skulle ønske jeg hadde vært flink til å skrive dikt. Jeg har faktisk skrevet sangtekster, de hadde det egentlig vært litt kult å vise dere engang, litt skummelt også da. Men jeg er nysgjerrig på hva dere hadde syntes om dem, det er veldig lenge siden sist jeg skrev en sang, så vet ikke helt om jeg fremdeles har det i meg.

Det hender at jeg bare prøver å skrive litt dikt, men det er ikke lett. Jeg er veldig imponert over mennesker som klarer å skrive en hel bok med masse poesi! Og jeg føler egentlig at jeg burde vært flink til å skrive dikt, siden jeg er så kreativ. Tror egentlig det er tvangstankene som hindrer meg, det er visse ting den ikke lar eg skrive.



 

 

Går det utover andre?

  • 18.01.2017 kl. 21:15

Nå har jeg begynt å åpne meg litt mer til dere anngående tvangstankene mine. Og jeg synes det er bra at jeg har klart å gjøre det, fordi jeg har hatt lyst til å bli kvitt dem lenge, og for å bli kvitt dem så må jeg jo snakke om dem. Det å blogge om dem er en fin måte for meg å få dem ut av hodet på.

Men jeg er veldig redd for at jeg kan trigge andre med tvangstanker, eventuelt "smitte" tvangstankene mine over på andre som ikke hadde dem i utgangspunktet, om det gir mening. Burde jeg kanskje merke disse tvangstanke-innleggene med "Trigger warning"?

Jeg vet at jeg selv ikke kan lese om andres tvangstanker. Det hjelper kanskje der og da å lese om flere som sliter med de samme tingene som meg, da føler jeg meg ikke så alene. Men for meg er det veldig fort gjort at andres tvangstanker også blir mine, det har jeg opplevd flere ganger. Jeg kunne nok ikke lest en blogg som dette her, rett og slett på grunn av det.

Robotvenn

  • 17.01.2017 kl. 22:04

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en robotvenn. En robot uten følelser eller forventninger, en robot jeg kunne skjefte på, være skjip mot og klage til, uten å være redd for at den skulle bli skuffet, såret eller sint på meg. Jeg hadde trengt en sånn robotvenn noen ganger. Det er så dårlig gjort at mitt dårlige humør skal gå utover de jeg er glad i, det er ofte de jeg klager til og viser følelsene mine til. De må tåle all dritten liksom. Men om jeg hadde hatt en robot som kunne taklet meg når jeg er i de humørene, da hadde de jeg er glad i sluppet å gå igjennom det!

Jeg trøster meg med at jeg er der for dem når de er i et sånt humør, så det går begge veier. Men i det siste så synes jeg at jeg har vært ganske slitsom for de nærmeste.

Hvorfor er jeg så rar?

  • 17.01.2017 kl. 14:05

Jeg har en skikkelig irriterende tvangstanke, denne tvangstanker hindrer meg i å skrive om ting som kommer til å skje. Som for eksempel hvis jeg skulle tatt fly om to dager, så hadde jeg ikke klart å skrive et innlegg om at jeg skulle det. Ikke fordi jeg har flyskrekk, det kan være om hva som helst. Sånn som bryllupet da, mest sannsynlig kommer jeg ikke til å skrive om bryllupet dagen før, det hadde jeg nok ikke hatt tid til uansett, men jeg liker ikke å skrive om det nå heller. Eller, jeg liker jo å skrive om bryllupet, men jeg liker ikke å skrive hvor mange dager det er til, eller hvilken dato osv.

Sykt rart, og veldig irriterende. Det hindrer meg jo i å skrive visse typer blogg-innlegg hvis jeg ikke klarer å skrive om planer for helgen og lignende. Er det flere som er sånn? Jeg føler jeg er helt alene om dette her, siden det er en så sær ting.

Barndomshjemmet

  • 16.01.2017 kl. 20:23

Ok folkens, nå skal jeg trosse tvangstankene og blogge skikkelig, det nærmer seg bryllupet veldig nå, og jeg merker at det er flere enn bare meg som blir stressa her! Egentlig er det litt deilig da, jeg merker at jeg blir roligere når andre stresser, men hvis ingen stresser så gjør jeg det, er det flere som er sånn?

Nå er jeg hjemme hos foreldrene mine, vi har tenkt til å sove her frem til bryllupet, untatt natten før og natten etter (obviously). Det er deilig å ha folk rundt seg som vil hjelpe til! Og folkens! Jeg hadde utdrikningslag på Lørdag, og det var sykt gøy, skikkelig vellykka! Jeg festet fra klokken kvart på ti om morgenen til klokken halv fire på natten, så jeg var sykt sliten mot slutten! Men det var skikkelig gøy, jeg skal legge ut litt bilder ogsånn av det senere. Akkurat nå så blogger jeg fra Macen som de har hjemme hos foreldrene mine, og her har de bare gamle bilder, så her får dere se et litt eldre bilde av meg!

Forståelsesfulle mennesker

  • 16.01.2017 kl. 18:43

Noen ganger møter jeg utrolig snille og forståelsesfulle mennesker på jobb, og jeg setter så sykt pris på det! Spesielt hvis jeg møter en skikkelig forståelg kunde, en kunde som forstår at jeg også er et menneske med følelser, og ikke en maskin som er programert til å gjøre kunden fornøyd og være glad hele tiden. Jeg kan også ha en dårlig dag, jeg kan være klumsete, jeg kan gjøre feil!

Jeg er sykt forsiktig med å klage på mennesker i service yrket, det skal gå veldig langt før jeg er klagete, eller frekk mot en ansatt. Det beste jeg vet er når kunder ser at jeg er sliten og nervøs, og når jeg gjør noe feil så sier de "Det går fint, det er snart stenging, alle blir surrete etter en lang dag". Da blir jeg veldig positivt innstilt til nye folk, når jeg møter en sånn person, sykt hyggelig.




 

Flere av mine tegninger/malerier

  • 16.01.2017 kl. 13:12



Hvis dere vil se mer så kan dere følge meg på instagram @Frittutlop

Et (kjedelig) tips

  • 15.01.2017 kl. 23:04

Herlighet, jeg føler at dette blir et sykt kjedelig, meget uinterresant innlegg. Men jeg har hatt veldig lyst til å bli flinkere til å drikke te *skrev hun, mens hun drakk kaffe*. Det er mange fordeler med å drikke mer te, man får i seg væske, og antioksidanter, og det hjelper til med å holde en normal appetit.

Men, jeg er ikke superfan av Lipton teene fordi jeg synes alle smaker helt likt og det er umulig å drikke dem uten sukker. Men i går kjøpte jeg en te jeg synes så spennende ut, og den var faktisk veldig god! Den søte chillismaken var faktisk søt nok til at jeg ikke følte at jeg trengte sukker, og den hadde ikke sånn "bitter" smak som jeg føler noen typer te kan ha.




 

Storytime

  • 15.01.2017 kl. 20:35

Jeg gikk i tredje klasse, så da bodde jeg i Spania, det var kanskje noe dere ikke visste, men jeg bodde i Spania fra andre til fjerde klasse! Jeg gikk på norsk privatskole i nærheten av der jeg bodde. Jeg trivdes ganske godt på den skolen, selvom det noen ganger var litt få elever der.

I noen perioder så var det nesten ingen der på min alder, det var en periode hvor det bare var meg og tre andre i fjerde trinn, og da var det ikke så mange lekekamerater å velge mellom. Men i tredje klasse så var det ganske mange barn i klassen, og jeg hadde en del venninner. Men guttene var overhode ikke interressert i meg, jeg var veldig "funny looking" om man kan si det sånn. Jeg var veldig tynn og lang, hadde helt hvitt hår og hvite øyenbryn og hadde veldig stor munn i forhold til annsiktet. Jeg husker at når jentene og guttene lekte sammen i friminuttet så hendte det noen ganger at vi lekte at guttene var kjæledyr, også skulle jentene være eiere, så da måtte jo alle eierne ha ett kjeledyr hver. Og gjett hvem som ville være kjeledyret til den spinkle jenta med for stor munn i forhold til ansikt? Ingen.

Men en dag fikk jeg oppmerksomheten til alle guttene i klassen, men ikke på den måten som jeg ville. Det var en gutt i klassen som var en skikkelig rakker, en rampeunge som man sier. Og en dag i friminuttet hvor jeg gikk rundt og ante fred og ingen fare så kom denne rampeungen bak meg og dro ned buksa mi, og i det han dro ned buksa mi så dro han også ned trusa, jepp, jeg var nok den første jentetissen disse guttene fikk se #Stolt.

Ansiktene til guttene kommer jeg nok aldri til å glemme, det var en blanding av ekstrem fascinasjon, sjokk, interresse, ja, som sagt, første gangen de fikk se en jentetiss! Jeg husker at det var noen av guttene som ikke hadde fulgt med akkurat da det skjedde, så jeg hadde rukket å dra på meg buksa igjen før de rakk å se noe. Og jeg husker at de som faktisk hadde fått se ble veldig "kule".

"SÅ DU TISSEN HENNES?" Skrek de stakkars guttene som gikk glipp av det, "JA, JEG SÅ DEN, HELT SANT!" skrek de heldige som fikk det med seg. Når jeg tenker tilbake på det nå så klarer jeg ikke annet enn å le. Men der og da var det sykt traumatiserende!

Sminke-tips?

  • 15.01.2017 kl. 17:35

Jeg har prøvd å finne en skikkelig fin sminkevideo på youtube, men jeg finner ikke akkurat det jeg er ute etter! Jeg vil ha en makeup tutorial med røde lepper og ikke alt for heavy øyensminke, vet noen av dere om noe sånt?



 

Fortelle flere historier?

  • 15.01.2017 kl. 14:34

Noe av det mest interessante jeg vet om er å tenke tilbake på ting som har skjedd for lenge siden, å finne igjen gamle klær eller leker, å høre en sang på radioen som du egentlig hadde glemt, sånne ting. Jeg vil begynne å fortelle om litt historier fra gamledager på bloggen, det blir litt sånn type "storytime" innlegg på en måte. Kanskje jeg skal begynne å kalle dem for "Storytime", slik at når dere ser et innlegg med den tittelen så vet dere hva det er?

Mange youtubere har jo storytime videoer, men det kan jo være like spennende å lese om det, eller? Hva synes dere? Kunne lagt ut ett storytime innlegg i uka for eksempel, om jeg klarer å være så strukturert.

Et kreativt år

  • 15.01.2017 kl. 11:49

Nyttårsforsett føler jeg har blitt litt utdatert, fordi man setter seg masse nyttårsforsett som man får dårlig samvittighet hvis/når man ikke får dem til. Men jeg har et nyttårsforsett faktisk, eller, tror ikke det handler så mye om at det er nyttår, jeg bare har fått et nytt mål. Jeg vil lese flere bøker og være kreativ oftere. Jeg er så glad i å være kreativ! Men jeg er ikke flink nok til å være det ofte nok, jeg tror jeg lager for mange regler for meg selv. Som foreksempel bloggingen, blogging er en suveren måte for meg å være mer kreativ på, men jeg hindrer meg selv ved å tenke at jeg ikke kan blogge fordi jeg ikke har et bra speilreflekskamera, eller et skikkelig fint bloggdesign, og ikke kan jeg masse om sminke og mote.

Men jeg må slutte å tenke sånn. Jeg kan bli sånn noen ganger med tegning og maling også, hvis jeg ikke har alt det fancy utstyret så tenker jeg liksom at jeg ikke kan bli flink, men det er så teit og jeg blir så irritert på meg selv som har tenkt sånn! Så nå skal jeg prøve å være kreativ så ofte jeg kan, og jeg skal bli mer oppdatert på kunst, og lese litt om det, og jeg vil lese flere bøker, jeg vil bli inspirert av andres kreasjoner! 2017 vil jeg at skal bli et kreativt år!

"Hvorfor er du stressa?"

  • 13.01.2017 kl. 22:15

Hadde jeg bare klart å finne ut hvorfor jeg er så stressa så hadde det nok vært lettere å slutte å stresse. Jeg blir alltid like oppgitt når jeg forteller folk at jeg er veldig stressa og nervøs for tiden, også sier folk "Hvorfor er du stressa? Alt er under kontroll! Det er ingenting å stresse over." Til dette pleier jeg å svare ganske snappy, nesten til og med litt frekt, ikke fordi jeg blir sint på dem egentlig, jeg vet jo at de har rett. Men når de sier det, så føler jeg at det ikke er håp, fordi nei, jeg har ikke noen spesifik grunn til at jeg er stressa og nervøs, de har rett i det, og det er det som er så kjipt, fordi hvis jeg ikke egentlig vet hvorfor jeg går rundt med klump i brystet? Hvordan skal jeg da fikse det?

Tvangstankene mine går helt bananas for tiden også, noe som blir eksta småting å stresse over, i tilegg til alt annet. Til og med det å skrive ordet "stressa" trigger tvangstanker, fordi hodet mitt forteller meg helt plutselig at ordet "stressa" er et ord jeg ikke burde skrive, fordi da vil det bare bli verre, eller da vil det skje noe! Bare det å snakke åpent om tvangstankene mine gjør at jeg blir sykt engstelig. Som om tvangstankene er et slags vesen som lever inne i meg, som blir sint hvis jeg snakker om den. Jeg er så lei dette her.


 

Befriende

  • 13.01.2017 kl. 20:02

Her om dagen dro jeg på trening litt sent på kvelden, så det var ikke så mange andre som trente. Da tok jeg bare en av treningshallene, der hvor de pleier å ha timer, og trente der. Det var så sykt befriende å være der inne. Noe med den følelsen av at det normalt sett ikke er "lov" til å ta det, fordi det er som regel timer der gjorde at jeg følte meg sykt fri. Det rommet som normalt sett var styrt av en treningsinstruktør, og som det pleide å være litt kamp om plassene på. Som regel kriger alle om å få plass til sin matte på gulvet, og helst en bra plass. Men nå hadde jeg hele det rommet for meg selv! Jeg hoppet rundt som en gærning og danset rundt i mellom squatsene og push-upsene. Det var en skikkelig morsom treningsøkt, og det føltes så bra etterpå.

Fritt utløp

  • 13.01.2017 kl. 18:32

I det siste så har jeg skrevet så mange innlegg om dagen at det har blitt vanskelig å skrive om noe nytt. Det rekker liksom ikke å skje så mye nytt mellom innleggene! Men jeg synes det er veldig bra at jeg har blitt inspirert til å skrive igjen, det er veldig befriende å ha et sted hvor jeg bare kan slippe ut det jeg føler og tenker, det er ikke uten grunn at jeg har kalt bloggen for "Fritt utløp".

Fritt utløp

Mitt navn er Isabelle, jeg har utrolig mange tanker om alt mulig, og jeg har problemer med å overanalysere ting, bloggen hjelper meg til å få litt orden på tankene mine. I tillegg legger jeg ut tegningene og maleriene mine en gang i blant. Denne bloggen er et fritt utløp for meg med andre ord.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no