Tumblr

  • 07.03.2017 kl. 20:52

Yo! Jeg er fortsatt skikkelig fan av tumblr, og jeg vil veldig gjerne flge dere om dere er tumblr geeks som meg! Kommenter tumblren deres om dere har det, s flger jeg dere!

Man m trre

  • 28.02.2017 kl. 14:17

Er det en ting jeg virkelig skulle nske jeg var bedre p s er det trre! Jeg ser mange bloggere legge ut innlegg hvor jeg tenker "Shit, tenk at de trr skrive om noe s risikabelt! Det finnes mange grninger der ute, hvordan trr de snakke om dette s offentlig?" Men samtidig s skulle jeg nske jeg ogs hadde klart det. Jeg har massevis av blogginnlegg i hodet mitt som jeg ikke trr skrive, jeg bryr meg kanskje for mye om hva andre tenker, men samtidig s har jeg ikke lyst til bare blogge om sminke og klr osv. Jeg vil blogge om ting som fr folk til bli nysgjerrig, og kanskje noe som fr folk til tenke, reagere.

Kjledyr-historier (VIDEO)

  • 27.02.2017 kl. 15:32

Enda en video! Hehe, jeg synes ikke det blir for mange videoer, selvom dere kanskje synes det! Her forteller vi ihvertfall om noen spesielle kjledyr vi har hatt, og litt morsomme/triste historier om dem.

Sminke!

  • 27.02.2017 kl. 10:36

Sminke er s gy! Jeg fler jeg er ganske ok p sminke, men jeg skulle virkelig nske at jeg hadde alle de fancy greiene og skillsene til instajentene som legger ut helt syke sminkevideoer! Jeg synes det er dritfint med jenter som bruker masse sminke, og som brer det med selvsikkerhet! S lenge det ikke ser kladdete stygt ut s synes jeg masse sminke er dritfint! Jeg er selvflgelig ogs veldig glad i g helt uten sminke, men det er bare two sides of the same coin for meg.

Amatrniv

  • 26.02.2017 kl. 17:59

Jeg vet jeg blogger mye om youtube for tiden, men jeg synes det er s gy! Det er lenge siden jeg har funnet noe som inspirerer meg og motiverer meg snn. Jeg vet at videoene vres kanskje er kleine og p et veldig amatrniv, men jeg driver med det mye og tester ut, og alle m jo begynne ett sted! Dere kan flge youtubekanalen min her! Jeg blir S glad hvis dere flger den, jeg legger ut videoer ofte! Og hvis dere har en youtubekanal s vil jeg veldig gjerne flge dere for inspirasjon!


Jeg hper dere alle sammen har hatt en fin helg og koser dere denne sndagen! Jeg skal chille sammen med mannen min og redigere filmer til youtube, og kanskje planlegge litt senere videoer! Ogs m jeg jo ha min daglige dose med Vikings! Til de som ser etter en ny serie sluke s vil jeg virkelig anbefale Vikings, det er dritbra og jeg er kresen p serier s det sier litt!

NY VIDEO!

  • 25.02.2017 kl. 12:05

Jeg fler at denne bloggen sakte men sikkert kommer til kun bli markedsfring for youtubekanalen vr! Hehe, neida, jeg skal nok fortsette med skriving ogs, men ja, det blir mye videoer fremmover fordi jeg liker det, og jeg hper jo dere liker det ogs da.

P shopping (VIDEO)

  • 24.02.2017 kl. 18:19

 
Her har dere en video som ble filmet i gr! Vi har det ofte ganske gy p handletur, og siden kameraet har blitt en fast flge nr vi drar ut av huset, s er det ganske mye som kommer med, og som havner p youtube! Dere m gjerne abbonere til oss, det kommer mest sannsynlig enda en video der i dag. Jeg filmer mye og har planer om legge ut ganske mange videoer fremmover!

Stikk og lek i snen!

  • 23.02.2017 kl. 21:20

I dag var jeg med mamma, pappa og neven min p aking! Og det var s gy! Aking var nesten en daglig aktivitet i vinterhalvret frem til jeg var ca 12 r, n skjer det en sjelden gang, og det er synd. Aking er jo s gy, pluss at man fr litt mosjon og frisk luft! Kom dere ut og lek i snen folkens, det er gy!




Forresten, snart kommer det en ny video! Denne gangen av meg og Thomas p handletur!

Voksen og bestemmer selv

  • 22.02.2017 kl. 21:17

Ah, den flelsen man sitter med p kvelden alene, klarer ikke tolke om jeg er overtrtt eller inspirert. Det er jo egentlig ikke s sent en gang, klokken er ti p ett, og jeg sitter her og forhndsskriver innlegg. Jeg tror jeg bare fler at det er sykt sent, fordi det er helt mrkt og stille, og Thomas har lagt seg, og vanligvis legger jeg meg nr han legger seg, men n er jeg ikke trtt.

Flelsen kan nesten sammenlignes med nr jeg gikk p ungdomsskolen/videregende og var oppe sent p hverdager, det var jo litt digg, men ogs litt nervepirrende fordi jeg skulle p skolen dagen etter. Men jeg trenger ikke st opp tidlig i morgen, s hvorfor fler jeg meg s "bad" for at jeg sitter oppe n? Jeg er 21 r, jeg kan vre oppe s lenge jeg vil, det er ingen som bestemmer nr jeg skal legge meg. Jeg er vel fremdeles ikke vandt med den flelsen.



 

Ikke youtube materiale

  • 22.02.2017 kl. 12:47

Ok, hva faen. Jeg har prvd i flere dager n laste opp en maddafakkings video p bloggen, men det lar seg bare ikke gjre! Det gr fint om jeg laster den opp til youtube frst, men denne videoen det er snakk om er liksom ikke helt youtube materiale. Jeg tenkte at jeg bare kunne legge den ut her, bare snn, no big deal. Men nei.

Men det kommer flere videoer i fremtiden, jeg har funnet et kamera som er mye bedre vlogge med, det vi har brukt til n er et speilreflekskamera, og det er en smule tungvindt.

Video!

  • 21.02.2017 kl. 23:37

Jeg har lagt ut denne en gang fr, men da skjnte jeg ikke hvordan jeg fikk videoen i selve innlegget, s det ble heller en link til youtube hvor dere kunne se den, men n googlet jeg det og fant ut av det. S ja, her er videoen av meg som stiller Thomas litt sprsml, og jeg synes Thomas er veldig st nr han svarer. Hehe.

Husmorsporno

  • 17.02.2017 kl. 11:50

Hei! Er det flere enn meg som har helt dilla p den "Episodes" appen? Jeg er s hekta, det blir jo som lese husmorsporno egentlig, siden det er slik de fleste storylinene er. Men likevell digger jeg det.

Jeg driver laster opp en videoblogg n faktisk! Den bruker litt lang tid, men den kommer nok snart, s hper jeg dere har sppas lite gjre at dere vil se p den.

Modellkarrieren som aldri ble noe av

  • 16.02.2017 kl. 17:06

Jeg har laget et innlegg fr om at jeg egentlig har prvd meg som modell. Og tanken slr meg fremdeles av og til, siden det hadde vrt litt kult. Men fysren, jeg vet at dette bare er min personlige erfaring, og jeg vet at mange modeller trives veldig godt med det. Men jeg merket kroppspresset med en eneste gang. Om jeg bare er motagelig til snne ting vet jeg ikke, vanligvis er jeg ikke det, men jeg ble preget av det s og si med en gang jeg dro p casting.

Det kan jo bare vre fordi jeg s for meg i mitt eget hode at man mtte vre s og s mange cm rundt livet og alt det der, og snn er det jo litt. Og det som er med min kropp er at jeg ser tynn ut, og jeg er jo tynn, men jeg har litt cm rundt livet alts, snn er det bare, jeg har naturlig brede hofter og for at alle innvollene mine skal ha plass s m midjen min ta litt plass. Uansett hvor mye jeg hadde gtt ned i vekt, s tror jeg ikke det hadde gjort s stor forskjell.

Og det er helt fint for meg, jeg er kjempefornyd med kroppen min, jeg vil ikke ned i vekt, jeg liker ha litt former. S nr castingdama skulle drive mle alt mulig med mlebnd s ble jeg litt sn "Eh, hva har det si?" Mlene mine burde ikke ha s mye si tenker jeg da, de burde heller bare ta bilder av meg og se hvordan kroppen min fungerer p bilder.

Er jo dumt hvis de tenker snn "ja, hun er fin p bilder, men hun har litt for mange cm rundt hoftene". Det er synd, fordi modellyrket virker s kult egentlig, det er kreativt arbeid, og jeg tror jeg kunne ha likt det! Men snne ting passer ikke meg, og det passer vel egentlig til ganske f.

Valentine

  • 16.02.2017 kl. 16:40

Jeg vet at meninger rundt valentines day er veldig blandet, noen mener at det er en teit dag som kun handler om markedsfring, mens andre synes det er hyggelig. Personlig er jeg av sistnevnte, men jeg ser hvorfor noen kan synes at det bare handler om gi folk "en ny unnskyldning til kjpe overpriset drit".

Men jeg liker at vi har en dag i ret hvor vi bare tar oss tid til hverandre, jeg og Thomas gjorde ikke spesielt mye den dagen, men vi koste oss sammen hjemme og s p film mens vi drakk musserende vin. Og det var helt perfekt, det viktigste er at vi har det koselig sammen og ikke tvinger oss ut for gjre noe, og at det ikke blir et s sykt stort press p at det m vre den "perfekte valentinesdagen".

Men Thomas klarer ikke la vr skjemme meg bort da, jeg fikk bde redobber, et smykke og en kjempefin blomst. Mens han fikk en comfyballs boxer fra meg, hehe.


Hva gjorde dere p valentinsdagen?

N er det lov snakke om sex!

  • 16.02.2017 kl. 12:14

Jeg har tenkt litt p at siden jeg er gift n, s er det jo helt innafor snakke om sex uten at det blir helt skandale! Nr man er gift er jo alle enige om at sex er lov, ikkesant? Kanskje jeg skulle hatt en sprsmlsrunde, siden jeg kan svare p litt risikable sprsml, og siden jeg har begynt med filming s kunne jeg og Thomas besvart dem p film, hadde det vrt kult?

Vi er jo 21 r, vrt sammen i (snart) to r bare og allerede gift, s det er sikkert et par sprsml rundt det. Men er det i det hele tatt interesse for det? Er jo litt boring om man fr snn tre sprsml liksom, hehe.

Next up: Youtube-kjendis

  • 15.02.2017 kl. 23:31

Jeg er i full gang med youtube greiene n, jeg har det skikkelig gy med det. Jeg fler ikke at noen av filmene vres er snn superbra helt enda, men det kommer seg, og uansett s synes jeg det er gy!

Jeg har forresten veldig lyst til dele bilder med dere fra bryllupet, men jeg vil vente til jeg har ftt alle fr dere fr se, men heldigvis for bloggen s har jeg tatt masse selfies i det siste, s da blir det jo litt av det da!

youtube og graviditetstester

  • 14.02.2017 kl. 14:09

Hei! Herregud, er det fler som er helt avhengige av graviditetstester?? Det hres sikkert rart ut nr jeg sier det snn. MY STRANGE ADDICTION NEXT!

Haha, neida, men serist, om mensen er s mye som tot imer for sen s bare m jeg ta en graviditetstest, blir dyrt i lengden! Uansett, n er jeg p vei ut for dra til politistasjonen. Jeg har jo nytt navn n s jeg m ha nytt pass fr vi stikker til Amsterdam p ferie.

Forresten, jeg og mannen min driver prver oss litt p youtube, forelpig er det veldig amatrniv siden vi ikke har noe srlig kamera filme med, men hadde vrt kult om dere hadde hatt lyst til subscribe til youtubekanalen vres HER!

En lat drittunge

  • 31.01.2017 kl. 13:24

vre gift fles helt nydelig, jeg fler meg s trygg p mannen min og blir veldig glad og engasjert nr jeg tenker p at jeg skal ha en fremtid sammen med han. Men voksenlivet, det sliter jeg litt med f kontroll p. Jeg er s vimsete, og rotete, og jeg fler ikke at jeg har et bra system p ting.

Jeg blir skikkelig lei meg nr jeg har prokastinert, noe som gjr at jeg prokastinerer enda litt til. Jeg gruer meg til alt mulig tull, enkle ting som sette meg ned skrive en jobbsknad for eksempel, s enkelt og s fort gjort, men jeg fr vondt i magen av det fordi jeg fler det ikke blir bra nok. Jeg fr noen ganger bare mest lyst til legge meg ned i en varm seng i et stille mrkt rom og bare slappe av, men s vil jeg jo ikke det heller, fordi jeg vil jo tjene penger, jeg vil gjre noe slik at jeg kan legge meg ned med god samvittighet, uten bekymringer. Det er lenge siden jeg har lagt meg ned med helt god samvittighet, uten den flelsen av at jeg egentlig ikke har ftt gjort det jeg burde i lpet av dagen.

Og det vrste er at jeg finner ingen god unnskyldning til hvorfor jeg er snn, og jeg blir s redd for at jeg rett og slett bare er en lat drittunge som ikke er klar for annsvar og voksenting. Det er tullete tenke snn, fordi det hjelper ikke, heller tvert imot. 

Trening

  • 26.01.2017 kl. 12:21

Hei! N har jeg ligget og rullet rundt i senga i en times tid og lest blogger, jeg skal egentlig rydde i dag, s det m jeg komme i gang med snart. Men jeg fikk lyst til blogge litt frst! Jeg prver f tilbake gode rutiner igjen, med trening, matlaging, rydding og alt det der, prve bli voksen og ansvarlig og snt, hvertfall n som jeg er gift!

Jeg har en avtale med mamma og skal trene med henne om ca en time. Det er hyggelig og smart at jeg og mamma trener p samme treningssenter, fordi hvis hun ikke er motivert s tvinger jeg henne ut og omvendt. I dag er en snn dag hvor jeg mest sannsynlig ikke hadde dratt p trening hvis det ikke hadde vrt for mamma.


Treningsty fra Cubus.

Tekster

  • 24.01.2017 kl. 08:59

Jeg er, som de fleste andre, veldig glad i musikk, men det er ikke alltid jeg egentlig fr med meg tekstene til alle sangene. Det hender at jeg bare liker hre p det fordi hun/han som synger har fin stemme, eller at melodien er veldig bra, s plutselig kan tekstene g meg hus forbi.

Men her har dere noen utdrag fra sangtekster som jeg liker:

She's always a woman to me - Billy Joel

"She can lead you to love, she can take you or leave you
She can ask for the truth but she'll never believe you
And she'll take what you give her as long as it's free

Yeah she steals like a thief but she's always a woman to me"

Jane S. Piddy - Rodriguez

"Now you sit there thinking feeling insecure 
The mocking court gesture (jester) claims there is no proven cure 
Go back to your chamber, your eyes upon the wall
'Cause you got no one to listen, you got no one to call

And you think I'm curious"

No rEgrets - Aesop Rock

"Well, well, one year passed
And believe it or not
She covered every last inch of the entire sidewalk,
And she stopped-
"Lucy, after all this, you're just giving in today??"
She said:
"I'm not giving in, I'm finished, " and walked away"

Vi har giftet oss!

  • 23.01.2017 kl. 23:41

20.01.17 s giftet jeg meg med mannen i mitt liv! Og dagen ble helt perfekt, jeg fikk feiret dagen med masse fantastiske mennesker. Tilogmed mine to kusiner som jeg ikke har sett p ni lange r ble vi endelig gjenforent med i bryllupet! Med andre ord, det var helt magisk!
Dette bildet er fra kvelden fr bryllupet, det var dagen jeg endelig fikk mtt kusinene mine igjen!

skrive dikt

  • 19.01.2017 kl. 09:55

Jeg skulle nske jeg hadde vrt flink til skrive dikt. Jeg har faktisk skrevet sangtekster, de hadde det egentlig vrt litt kult vise dere engang, litt skummelt ogs da. Men jeg er nysgjerrig p hva dere hadde syntes om dem, det er veldig lenge siden sist jeg skrev en sang, s vet ikke helt om jeg fremdeles har det i meg.

Det hender at jeg bare prver skrive litt dikt, men det er ikke lett. Jeg er veldig imponert over mennesker som klarer skrive en hel bok med masse poesi! Og jeg fler egentlig at jeg burde vrt flink til skrive dikt, siden jeg er s kreativ. Tror egentlig det er tvangstankene som hindrer meg, det er visse ting den ikke lar eg skrive.



 

 

Gr det utover andre?

  • 18.01.2017 kl. 21:15

N har jeg begynt pne meg litt mer til dere anngende tvangstankene mine. Og jeg synes det er bra at jeg har klart gjre det, fordi jeg har hatt lyst til bli kvitt dem lenge, og for bli kvitt dem s m jeg jo snakke om dem. Det blogge om dem er en fin mte for meg f dem ut av hodet p.

Men jeg er veldig redd for at jeg kan trigge andre med tvangstanker, eventuelt "smitte" tvangstankene mine over p andre som ikke hadde dem i utgangspunktet, om det gir mening. Burde jeg kanskje merke disse tvangstanke-innleggene med "Trigger warning"?

Jeg vet at jeg selv ikke kan lese om andres tvangstanker. Det hjelper kanskje der og da lese om flere som sliter med de samme tingene som meg, da fler jeg meg ikke s alene. Men for meg er det veldig fort gjort at andres tvangstanker ogs blir mine, det har jeg opplevd flere ganger. Jeg kunne nok ikke lest en blogg som dette her, rett og slett p grunn av det.

Robotvenn

  • 17.01.2017 kl. 22:04

Noen ganger skulle jeg nske jeg hadde en robotvenn. En robot uten flelser eller forventninger, en robot jeg kunne skjefte p, vre skjip mot og klage til, uten vre redd for at den skulle bli skuffet, sret eller sint p meg. Jeg hadde trengt en snn robotvenn noen ganger. Det er s drlig gjort at mitt drlige humr skal g utover de jeg er glad i, det er ofte de jeg klager til og viser flelsene mine til. De m tle all dritten liksom. Men om jeg hadde hatt en robot som kunne taklet meg nr jeg er i de humrene, da hadde de jeg er glad i sluppet g igjennom det!

Jeg trster meg med at jeg er der for dem nr de er i et snt humr, s det gr begge veier. Men i det siste s synes jeg at jeg har vrt ganske slitsom for de nrmeste.

Hvorfor er jeg s rar?

  • 17.01.2017 kl. 14:05

Jeg har en skikkelig irriterende tvangstanke, denne tvangstanker hindrer meg i skrive om ting som kommer til skje. Som for eksempel hvis jeg skulle tatt fly om to dager, s hadde jeg ikke klart skrive et innlegg om at jeg skulle det. Ikke fordi jeg har flyskrekk, det kan vre om hva som helst. Snn som bryllupet da, mest sannsynlig kommer jeg ikke til skrive om bryllupet dagen fr, det hadde jeg nok ikke hatt tid til uansett, men jeg liker ikke skrive om det n heller. Eller, jeg liker jo skrive om bryllupet, men jeg liker ikke skrive hvor mange dager det er til, eller hvilken dato osv.

Sykt rart, og veldig irriterende. Det hindrer meg jo i skrive visse typer blogg-innlegg hvis jeg ikke klarer skrive om planer for helgen og lignende. Er det flere som er snn? Jeg fler jeg er helt alene om dette her, siden det er en s sr ting.

Barndomshjemmet

  • 16.01.2017 kl. 20:23

Ok folkens, n skal jeg trosse tvangstankene og blogge skikkelig, det nrmer seg bryllupet veldig n, og jeg merker at det er flere enn bare meg som blir stressa her! Egentlig er det litt deilig da, jeg merker at jeg blir roligere nr andre stresser, men hvis ingen stresser s gjr jeg det, er det flere som er snn?

N er jeg hjemme hos foreldrene mine, vi har tenkt til sove her frem til bryllupet, untatt natten fr og natten etter (obviously). Det er deilig ha folk rundt seg som vil hjelpe til! Og folkens! Jeg hadde utdrikningslag p Lrdag, og det var sykt gy, skikkelig vellykka! Jeg festet fra klokken kvart p ti om morgenen til klokken halv fire p natten, s jeg var sykt sliten mot slutten! Men det var skikkelig gy, jeg skal legge ut litt bilder ogsnn av det senere. Akkurat n s blogger jeg fra Macen som de har hjemme hos foreldrene mine, og her har de bare gamle bilder, s her fr dere se et litt eldre bilde av meg!

Forstelsesfulle mennesker

  • 16.01.2017 kl. 18:43

Noen ganger mter jeg utrolig snille og forstelsesfulle mennesker p jobb, og jeg setter s sykt pris p det! Spesielt hvis jeg mter en skikkelig forstelg kunde, en kunde som forstr at jeg ogs er et menneske med flelser, og ikke en maskin som er programert til gjre kunden fornyd og vre glad hele tiden. Jeg kan ogs ha en drlig dag, jeg kan vre klumsete, jeg kan gjre feil!

Jeg er sykt forsiktig med klage p mennesker i service yrket, det skal g veldig langt fr jeg er klagete, eller frekk mot en ansatt. Det beste jeg vet er nr kunder ser at jeg er sliten og nervs, og nr jeg gjr noe feil s sier de "Det gr fint, det er snart stenging, alle blir surrete etter en lang dag". Da blir jeg veldig positivt innstilt til nye folk, nr jeg mter en snn person, sykt hyggelig.




 

Flere av mine tegninger/malerier

  • 16.01.2017 kl. 13:12



Hvis dere vil se mer s kan dere flge meg p instagram @Frittutlop

Et (kjedelig) tips

  • 15.01.2017 kl. 23:04

Herlighet, jeg fler at dette blir et sykt kjedelig, meget uinterresant innlegg. Men jeg har hatt veldig lyst til bli flinkere til drikke te *skrev hun, mens hun drakk kaffe*. Det er mange fordeler med drikke mer te, man fr i seg vske, og antioksidanter, og det hjelper til med holde en normal appetit.

Men, jeg er ikke superfan av Lipton teene fordi jeg synes alle smaker helt likt og det er umulig drikke dem uten sukker. Men i gr kjpte jeg en te jeg synes s spennende ut, og den var faktisk veldig god! Den ste chillismaken var faktisk st nok til at jeg ikke flte at jeg trengte sukker, og den hadde ikke snn "bitter" smak som jeg fler noen typer te kan ha.




 

Storytime

  • 15.01.2017 kl. 20:35

Jeg gikk i tredje klasse, s da bodde jeg i Spania, det var kanskje noe dere ikke visste, men jeg bodde i Spania fra andre til fjerde klasse! Jeg gikk p norsk privatskole i nrheten av der jeg bodde. Jeg trivdes ganske godt p den skolen, selvom det noen ganger var litt f elever der.

I noen perioder s var det nesten ingen der p min alder, det var en periode hvor det bare var meg og tre andre i fjerde trinn, og da var det ikke s mange lekekamerater velge mellom. Men i tredje klasse s var det ganske mange barn i klassen, og jeg hadde en del venninner. Men guttene var overhode ikke interressert i meg, jeg var veldig "funny looking" om man kan si det snn. Jeg var veldig tynn og lang, hadde helt hvitt hr og hvite yenbryn og hadde veldig stor munn i forhold til annsiktet. Jeg husker at nr jentene og guttene lekte sammen i friminuttet s hendte det noen ganger at vi lekte at guttene var kjledyr, ogs skulle jentene vre eiere, s da mtte jo alle eierne ha ett kjeledyr hver. Og gjett hvem som ville vre kjeledyret til den spinkle jenta med for stor munn i forhold til ansikt? Ingen.

Men en dag fikk jeg oppmerksomheten til alle guttene i klassen, men ikke p den mten som jeg ville. Det var en gutt i klassen som var en skikkelig rakker, en rampeunge som man sier. Og en dag i friminuttet hvor jeg gikk rundt og ante fred og ingen fare s kom denne rampeungen bak meg og dro ned buksa mi, og i det han dro ned buksa mi s dro han ogs ned trusa, jepp, jeg var nok den frste jentetissen disse guttene fikk se #Stolt.

Ansiktene til guttene kommer jeg nok aldri til glemme, det var en blanding av ekstrem fascinasjon, sjokk, interresse, ja, som sagt, frste gangen de fikk se en jentetiss! Jeg husker at det var noen av guttene som ikke hadde fulgt med akkurat da det skjedde, s jeg hadde rukket dra p meg buksa igjen fr de rakk se noe. Og jeg husker at de som faktisk hadde ftt se ble veldig "kule".

"S DU TISSEN HENNES?" Skrek de stakkars guttene som gikk glipp av det, "JA, JEG S DEN, HELT SANT!" skrek de heldige som fikk det med seg. Nr jeg tenker tilbake p det n s klarer jeg ikke annet enn le. Men der og da var det sykt traumatiserende!

Sminke-tips?

  • 15.01.2017 kl. 17:35

Jeg har prvd finne en skikkelig fin sminkevideo p youtube, men jeg finner ikke akkurat det jeg er ute etter! Jeg vil ha en makeup tutorial med rde lepper og ikke alt for heavy yensminke, vet noen av dere om noe snt?



 

Fortelle flere historier?

  • 15.01.2017 kl. 14:34

Noe av det mest interessante jeg vet om er tenke tilbake p ting som har skjedd for lenge siden,  finne igjen gamle klr eller leker, hre en sang p radioen som du egentlig hadde glemt, snne ting. Jeg vil begynne fortelle om litt historier fra gamledager p bloggen, det blir litt snn type "storytime" innlegg p en mte. Kanskje jeg skal begynne kalle dem for "Storytime", slik at nr dere ser et innlegg med den tittelen s vet dere hva det er?

Mange youtubere har jo storytime videoer, men det kan jo vre like spennende lese om det, eller? Hva synes dere? Kunne lagt ut ett storytime innlegg i uka for eksempel, om jeg klarer vre s strukturert.

Et kreativt r

  • 15.01.2017 kl. 11:49

Nyttrsforsett fler jeg har blitt litt utdatert, fordi man setter seg masse nyttrsforsett som man fr drlig samvittighet hvis/nr man ikke fr dem til. Men jeg har et nyttrsforsett faktisk, eller, tror ikke det handler s mye om at det er nyttr, jeg bare har ftt et nytt ml. Jeg vil lese flere bker og vre kreativ oftere. Jeg er s glad i vre kreativ! Men jeg er ikke flink nok til vre det ofte nok, jeg tror jeg lager for mange regler for meg selv. Som foreksempel bloggingen, blogging er en suveren mte for meg vre mer kreativ p, men jeg hindrer meg selv ved tenke at jeg ikke kan blogge fordi jeg ikke har et bra speilreflekskamera, eller et skikkelig fint bloggdesign, og ikke kan jeg masse om sminke og mote.

Men jeg m slutte tenke snn. Jeg kan bli snn noen ganger med tegning og maling ogs, hvis jeg ikke har alt det fancy utstyret s tenker jeg liksom at jeg ikke kan bli flink, men det er s teit og jeg blir s irritert p meg selv som har tenkt snn! S n skal jeg prve vre kreativ s ofte jeg kan, og jeg skal bli mer oppdatert p kunst, og lese litt om det, og jeg vil lese flere bker, jeg vil bli inspirert av andres kreasjoner! 2017 vil jeg at skal bli et kreativt r!

"Hvorfor er du stressa?"

  • 13.01.2017 kl. 22:15

Hadde jeg bare klart finne ut hvorfor jeg er s stressa s hadde det nok vrt lettere slutte stresse. Jeg blir alltid like oppgitt nr jeg forteller folk at jeg er veldig stressa og nervs for tiden, ogs sier folk "Hvorfor er du stressa? Alt er under kontroll! Det er ingenting stresse over." Til dette pleier jeg svare ganske snappy, nesten til og med litt frekt, ikke fordi jeg blir sint p dem egentlig, jeg vet jo at de har rett. Men nr de sier det, s fler jeg at det ikke er hp, fordi nei, jeg har ikke noen spesifik grunn til at jeg er stressa og nervs, de har rett i det, og det er det som er s kjipt, fordi hvis jeg ikke egentlig vet hvorfor jeg gr rundt med klump i brystet? Hvordan skal jeg da fikse det?

Tvangstankene mine gr helt bananas for tiden ogs, noe som blir eksta smting stresse over, i tilegg til alt annet. Til og med det skrive ordet "stressa" trigger tvangstanker, fordi hodet mitt forteller meg helt plutselig at ordet "stressa" er et ord jeg ikke burde skrive, fordi da vil det bare bli verre, eller da vil det skje noe! Bare det snakke pent om tvangstankene mine gjr at jeg blir sykt engstelig. Som om tvangstankene er et slags vesen som lever inne i meg, som blir sint hvis jeg snakker om den. Jeg er s lei dette her.


 

Befriende

  • 13.01.2017 kl. 20:02

Her om dagen dro jeg p trening litt sent p kvelden, s det var ikke s mange andre som trente. Da tok jeg bare en av treningshallene, der hvor de pleier ha timer, og trente der. Det var s sykt befriende vre der inne. Noe med den flelsen av at det normalt sett ikke er "lov" til ta det, fordi det er som regel timer der gjorde at jeg flte meg sykt fri. Det rommet som normalt sett var styrt av en treningsinstruktr, og som det pleide vre litt kamp om plassene p. Som regel kriger alle om f plass til sin matte p gulvet, og helst en bra plass. Men n hadde jeg hele det rommet for meg selv! Jeg hoppet rundt som en grning og danset rundt i mellom squatsene og push-upsene. Det var en skikkelig morsom treningskt, og det fltes s bra etterp.

Fritt utlp

  • 13.01.2017 kl. 18:32

I det siste s har jeg skrevet s mange innlegg om dagen at det har blitt vanskelig skrive om noe nytt. Det rekker liksom ikke skje s mye nytt mellom innleggene! Men jeg synes det er veldig bra at jeg har blitt inspirert til skrive igjen, det er veldig befriende ha et sted hvor jeg bare kan slippe ut det jeg fler og tenker, det er ikke uten grunn at jeg har kalt bloggen for "Fritt utlp".

Mye flelser

  • 13.01.2017 kl. 13:43

Det er mye flelser rundt bryllup, og jeg har flt p veldig mange av dem. Jeg gleder meg selvflgelig helt sinssykt mye, men det er s klart en veldig stor greie, det gifte seg er ikke noe man tar lett p, og det skal man heller ikke!

Jeg stresser og engster meg over alt mulig, jeg gr rundt som en gal person, og jeg kan klikke p hvem som helst for hva som helst, akkurat som en ekte bridezilla! Og jeg fr s sykt drlig samvittighet for det, fordi jeg vet at alle rundt meg bare prver s godt de kan hjelpe til, og jeg er s sykt takknemlig. Men noen ganger tar engstelsen overhnd, og styrer det jeg sier, og noen ganger kan jeg snappe p folk for stille det simpleste sprsmlet.

Og det gjr at jeg gr rundt og har drlig samvittighet og bekymrer meg for sre folk ogs! Det er en ond sirkel! Engstelsen gjr at jeg blir skjip mot folk, og det at jeg er kjip mot folk gjr at jeg bekymrer meg for om de blir lei seg, og da fr jeg drlig samvittighet, som igjen gjr meg mer engstelig! H.

Jeg m finne noen nye metoder for stresse ned, jeg m det. Dette er en veldig fin tid, som er fylt med kjrlighet og positiv energi, jeg skal jo tross alt gifte meg med drmmemannen! Jeg m sette pris p denne tiden, jeg m nyte det!

Drlig selvinnsikt

  • 13.01.2017 kl. 10:57

Jeg kan noen ganger vre oppriktig bekymret for om jeg har drlig selvinnsikt. Jeg prver hele tiden evaluere meg selv, og innse mine feil, annerkjenne tingene jeg er drlig p.

Men noen ting er hardt innrmme, tilogmed ovenfor seg selv. Jeg kan fint innrmme at jeg er drlig p konsentrere meg, drlig p rydde, drlig p huske ting, drlig til planlegge, alt det der. Men de vonde tingene, som at jeg er drlig p innrmme at jeg har tatt feil, drlig p si unnskyld frst, selv om jeg vet at jeg burde det, drlig p ta til meg litt hard kritikk. Det er de tingene som er kjipe innrmme at man er drlig til, fordi det er ting som ser veldig drlig ut, og nr jeg ser andre som er drlige p de tingene s synes jeg de er skikkelig kjipe, og tenker "snn vil ikke jeg vre".

Men jeg tenker at det frste steget til bli bedre p de tingene, er anerkjenne at man trenger det, men m innrmme ovenfor seg selv at man trenger ve seg p det, noe som ogs har med selvinnsikt gjre. Jeg m jo bare innrmme at jeg helt klart kan bli bedre til ikke skylde p andre for mine egne problemer, at jeg m slutte  diskutere om undvendige ting, at jeg kan la andre vre uenig med meg. Det faktisk er en skikkelig bra egenskap kunne legge seg flat og si unnskyld frst. Alle kamper er ikke verdt vinne, det er ikke drlig vre den som gir seg frst, men det kan tvert imot vre veldig beundringsverdig. Dette er ting jeg m ve meg p, fordi akkurat slik som jeg er n, s kan jeg vre drlig p det.

Drit i gutten

  • 12.01.2017 kl. 21:58

Dette er et lite rd til deg som henger seg opp i en gutt som ikke liker deg slik som du liker han. Vi har alle vrt der, og vi vet alle at det ikke vil fungere, og at det ikke er annet enn selvdestruktivt.

Jeg fikk min frste kjreste da jeg var seksten, og han var hyggelig han, men ikke noe soulmate. Det skjnte jeg vel egentlig allerede da at han ikke var, men det ville jeg aldri innrmet. Dessuten hadde jeg jo ingenting annet sammenligne det med, s s vidt jeg visste s var han den eneste for meg. Det er en farlig tanke, fordi det gjorde at jeg tenkte at jeg aldri kom til like noen andre enn han. At jeg bare mtte nye meg med han, selvom jeg ikke egentlig var s fornyd.

Jeg var ikke hans frste kjreste, noe man merket, fordi han var ikke like nye p det, han visste at hvis (nr) det gikk skeis med meg, s ville han finne seg en ny kjreste, slik han alltid hadde gjort. Men jeg hadde ikke slik erfaring med kjrester, jeg er kresen, og jeg gidder bare bruke s mye tid p folk jeg virkelig liker og som passer meg, det er vel ogs derfor vi ikke var sammen s lenge.

Men etter vi hadde sltt opp s var jeg fremdeles ute etter oppmerksomheten hans, og jeg skulle s virkelig nske jeg kunne dratt tilbake i tid og sagt "Drit i gutten". 

Hadde jeg bare visst at om et par r s kom den mest fantastiske mannen til ta meg med storm, og kom til f meg til fle at de guttene som var fr han var bortkastet tid, da hadde jeg ikke giddet involvere meg med noen frem til jeg mtte han. Og jeg hadde spart s mye tid og energi.

10 ting du kanskje ikke visste

  • 12.01.2017 kl. 20:19

-Jeg gikk dans og drama p videregende.

-Jeg lar ingen som sover hos meg lade telefonene sine om natten.

-Jeg har tvangstanker.

-Jeg var emo p ungdomsskolen


(Meg til venstre)

-Jeg hadde en blogg da jeg var fjorten/femten som jeg ikke har slettet, jeg oppdaterer den aldri, men jeg synes det er morsomt titte innom den noen ganger. Den heter pumpkiin.blogg.no.

-Jeg hadde skikkelig komplekser for hyden min fr, men n digger jeg at jeg er hy, er 1.76cm.

-Jeg syntes det f seg kjreste og date var skikkelig skummelt frem til jeg begynte p videregende.

-Den kuleste youtuberen jeg visste om, og som jeg s skikkelig opp til da jeg var yngre var ei som heter Tabby, hun heter Tabs24x7Official p youtube. Jeg ville vre akkurat som henne, husker jeg satt p badegulvet i timesvis og prvde klippe luggen min slik at det s ut som hennes.

(Bilder fra google)

-Jeg samlet p elefantfigurer da jeg var liten. Dere vet den ene avdelingen i lekebutikker hvor det er snne sm realistiske figurer av masse forskjellige dyr? Jeg dro til den avdelingen hver gang og valgte meg ut en ny elefant hver gang. Mamma og pappa prvde sprre meg om jeg ikke heller ville ha en tiger, eller en bjrn, siden jeg hadde s sykt mange elefanter, men nei, jeg skulle ha enda en elefant!

-Jeg hadde Smiley-piercing frem til jeg ble atten, tror hvertfall jeg var atten da jeg tok den ut. Den tok jeg faktisk fordi jeg var s inspirert av Tabby, og hun hadde smiley-piercing, s da mtte jo jeg ogs ha det!


Meg med smileypiercing, tror jeg var fjorten r her.

 

Vise damer

  • 12.01.2017 kl. 18:33

Jeg har en venninne i USA som har pleid spise lunsj med bestemoren sin og venninnene hennes i ny og ne, og det synes jeg virket s utrolig koselig! Kunne trengt en gjeng med eldre vise damer som jeg kunne fttgode rd av og snakket om livet med. Jeg har jo ikke kontakt med noen av bestemdrene mine, s er sikkert derfor jeg har et behov for det. Jeg kunne kommet p gamlehjem for beske gamle damer en gang i uka, det hadde vrt supert, hadde ikke trengt betalt eller noe, det hadde jeg nok bare syntes at hadde vrt koselig. Er det mulighet for gjre noe snt? Finnes det en organisasjon som arrangerer slike ting?



 

Korte eller lange innlegg?

  • 12.01.2017 kl. 15:53

Hva liker dere best? Lange eller korte innlegg? Personlig er jeg veldig glad i et langt innlegg hvor bloggeren skikkelig legger ut om alt de mener om et tema. Men s klart, hvis bloggeren ikke er flink til skrive, eller temaet ikke interesserer meg s gidder jeg ikke lese, men da ville jeg nok ikke gjort det om det hadde vrt et kort innlegg heller.

Hvis et innlegg er skikkelig kort s tenker jeg at det like greit kunne vrt et innlegg p instagram, og da blir jeg ikke s interresert, da ser jeg kanskje p bilde som ble lagt ut og gr ut igjen. Men alle er forskjellige, hva liker du? Korte eller lange innlegg?



 

Treningsmotivasjon

  • 12.01.2017 kl. 11:19

For meg s kommer treningsmotivasjonen helt ut av det bl. Jeg fler egentlig ikke at jeg har kontroll p nr jeg er motivert til trene og ikke. Hvis jeg skal p strandferie i nr fremtid s blir jeg motivert, hvis jeg skal ha p meg en fin kjole blir jeg motivert, og snne ting. Men noen ganger kan jeg bli motivert helt uten grunn, akkurat som at jeg blir umotivert helt uten grunn.

Men det er et par ting som gjr at sjangsen blir strre for at jeg blir motivert, og det er som sagt hvis det skal skje noe som for eksempel ferie, eller i mitt tilfelle, bryllup! Jeg vil jo se smashing ut p bryllupsnatta da Thomas fr sett meg naken for frste gang *winkwink*. Hehe, neida. Men jeg er uansett motivert n, og da skal jeg utnytte det. Jeg var skikkelig flink til trene fr, jeg trente utrolig mye, og jeg trente mye forskjellig! 

Gamle treningsbilder som jeg tok p den tiden jeg var motivert og flink!

 

Er jeg for gammel?

  • 11.01.2017 kl. 20:17

Jeg tror mye av grunnen til at jeg ikke vil dele bloggen min med familie og venner er fordi jeg fler selv at jeg er for gammel til begynne blogge. Jeg er 21 r, og nei det er jo ikke akkurat gammelt, jeg er fremdeles en drittunge. Men jeg fler det bare er innafor begynne blogge nr du er mellom fjorten og atten, etter det er det bare kleint.

De som blogger nr de er over tyve har i s fall blogget i mange r allerede, og da blir det jo noe annet. Jeg var dum som ikke bare fortsatte med den bloggen jeg lagde da jeg var sytten r, fordi jeg har jo alltid likt det. Det har alltid vrt mine egne hindringer som har gjort at jeg har sluttet. Jeg tenkte at jeg ikke var flink til skrive, og at alle bare kom til synes jeg er teit, ingen ville vel lese en kjip blogg om kjipe meg. Og snne tanker delegger inspirasjonen, og det er vanskelig blogge uten inspirasjon.

Nr jeg tenker meg om s er det jo mye det jeg gjr akkurat n egentlig. Det er jo bare jeg som hindrer meg i fortelle familie og venner at jeg blogger, mest sannsynlig hadde folk bare stttet det. Det er jo bare en hobby, det er ikke snn at jeg skal bli med i en sekt eller noe. Jeg gjr det bare til en big deal inne i hodet mitt.



 

Hret mitt

  • 11.01.2017 kl. 19:39

Fr:                                                                                                                       Etter:

 

 

Er bloggen min kjedelig?

  • 11.01.2017 kl. 14:16

Er det noen ganger snn, nr dere leser bloggen min, at dere detter ut? Jeg merker noen ganger nr jeg leser andre blogger, og hvis det som str skrevet ikke intresserer meg s detter jeg rett og slett ut. Det hender at jeg leser det ferdig, bare for ha lest det ferdig, men det interesserer meg ikke. Og jeg blir s ukonsentrert nr jeg leser det at jeg ikke fr med meg det som str der.

Og da tenker jeg, shit, det er veldig sannsynlig at folk har flt det samme om MINE innlegg! Dere kan godt svare p dette anonymt hvis dere vil, i get it! Men helt rlig, har det skjedd nr dere har lest mine innlegg noen gang? Og hva kan jeg i s fall gjre for at det ikke skal skje?

Voksenlivet er vanskelig

  • 11.01.2017 kl. 00:41

Herlighet, er jeg egentlig klar for voksenlivet? Jeg er elendig p holde leiligheten ryddig, og jeg utsetter klesvasken litt for lenge. Nr jeg er hjemme hos mamma blir jeg helt imponert over hvor sykt flink hun er til rydde! Det er magi!

Det er vel en vingssak, men jeg er nok i tilegg mye tregere enn noen andre, jeg har venninner p min alder som er mye flinkere enn meg til holde det rent og ryddig rundt seg. Er det noen som har noen bra tips til motivere seg selv til rydde? Eller noe som kan gjre ryddingen morsommere?



 

Noe overfladisk (TW)

  • 10.01.2017 kl. 17:42

Jeg synes det er utrolig deilig skrive om overfladiske ting. Hvertfall n. I det siste s har jeg hatt s mye tanker og flelser at noen ganger er det godt tenke p noe ubetydelig. Grunnen til at jeg merket dette innlegget med "TW" er fordi jeg synes det burde vre det p slike innlegg som dette. Jeg vil lage et skikkelig overfladisk innlegg hvor jeg legger til bilder av ting og mennesker jeg synes ser bra ut, det innebrer ogs pene jenter med fine kropper. Jeg takler fint se p bilder av pene jenter med fine og kanskje til og med "urealistiske" kropper, fordi jeg er veldig fornyd med min kropp.

Men jeg vet s alt for godt at det finnes s mange jenter og gutter der ute som ikke er fornyd med sin egen kropp, og som helst vil unng se for mange bilder av alt for "perfekte" mennesker. Og jeg resperkterer det. Derfor kommer jeg til markere disse "Inspirasjons innleggene" om man kaller det det med trigger warning, og jeg synes egentlig at flere burde gjre det, men det er min mening.



 

Makeover

  • 10.01.2017 kl. 13:40

I dag skal jeg til frisren, og jeg er skikkelig spent! Det er utrolig deilig med forandringer, og n har jeg hatt denne hrfargen ganske s lenge. Den fargen jeg har n er min naturlige farge med litt striper. Jeg har egentlig pleid stripe hret og ikke bleke det, men sist gang jeg stripet det s flte jeg ikke at det ble noe srlig forskjell. Det ble s vidt lysere i en uke og etter det s jeg egentlig ingen forskjell fra slik det var fr.

Men som jeg har skrevet om allerede s er jeg ute etter bli en god del lysere n, s jeg skal snakke med frisren i dag og se hva hun sier, men kan godt hende at jeg bleker hele hret i dag. Jeg er nervs da, det blir jeg nesten alltid fr en frisrtime, sikkert flere som er snn. Jeg skal ta et fr og etter bilde slik at dere fr se, jeg synes det er s gy nr andre bloggere legger ut slike "fr og etter" innlegg!




 

Jeg var en drlig venn

  • 10.01.2017 kl. 08:38

Jeg husker at da jeg var liten s var jeg en skikkelig skjip venninne. Jeg var veldi sjalu hvis venninna mi fikk mer oppmerksomhet fra gutter enn meg, og hvis hun var penere enn meg s ble jeg dritsur. Jeg var tolv r da, s nesten alle er vel litt kjipe drittunger p den alderen. Men jeg husker at jeg ville forsikre meg om at ingen av venninnene mine fikk kjrester eller noe snt fr meg, s jeg fikk dem til inng en pakt hvor vi lovet ikke bruke sminke, ikke bruke fancy redobber eller g med "utfordrende" klr fr etter tiende klasse, vi skulle heller ikke ha sex eller noe snt. Jeg vet, skikkelig skikkelig teit, det er faktisk drit flaut snakke om egentlig, fordi det er s sykt langt fra snn jeg er n! Men uansett.

Jeg husker at en av venninnene mine brt den pakten da hun var s FREKK og hadde p seg REDOBBER! Alts, the nerve! Haha, uff, stakars jente, jeg ble rasende p henne! Jeg husker at jeg sa til henne flere ganger :"Men hvorfor valgte du ta p deg snne redobber? Hva fikk deg til gjre noe s dumt?" 

Og det verste av alt var jo at dagen etter kom hun p skolen med GLITTERYENSKYGGE!!!!! Haha, det blir jo bare komisk tenke p n, men jeg blir fremdeles ganske flau av at jeg faktisk var snn. Hvis jeg prver tenke tilbake, og prver forst hvorfor jeg brydde meg s utrolig mye s klarer jeg ikke komme p noen annen grunn enn at jeg hadde ekstremt drlig selvtillit, jeg ville vel ikke at noen andre skulle fle seg fine nr jeg selv ikke flte meg fin.

Selvtilliten min har jo blitt veldig mye bedre siden den gang kan man si, og jeg applauderer jenter som viser frem sitt flotte utseende med utringning eller masse sminke, jeg synes det er tft nr jenter er trygge p seg selv, og jeg vil virkelig at jenter skal fle seg fine, fordi jeg vet hvordan det er ikke fle seg s fin. Nr man har drlig selvtillit s blir man ikke bare en kjip person mot seg selv, men ogs mot andre. Heldigvis klarte jeg komme meg over mine selvtillitsproblemer.

Litt kunst

  • 09.01.2017 kl. 16:21

Jeg synes det er litt rart kalle mine egne tegninger og malerier for "kunst". Men hva er kunst? Er bare det jeg m minne meg selv p, ingen som har en fasit p det. Uansett, det er veldig lenge siden jeg har delt kreasjonene mine med dere, s tenkte jeg skulle dele litt n.

Om dere nsker se flere av tegningene og maleriene mine s er det bare flge meg p instagram @Frittutlop

Kjrlighetssang

  • 09.01.2017 kl. 13:42

Jeg fler at jeg er litt repetitiv her p bloggen. Mange av innleggene mine handler om det samme. Men snn blir det vel, jeg skriver jo tre innlegg om dagen noen ganger, og jeg skriver jo bare om de tingene som popper inn i hodet mitt. Men jeg har faktisk et lite sprsml til dere! Jeg driver lager spilleliste til bryllupet, og jeg er ute etter fine kjrlighetssanger, jeg har funnet en del, men kanskje dere kommer p noen som jeg har glemt?

Hva er din favoritt kjrlighetssang?



 

 

Blir ikke fornyd

  • 09.01.2017 kl. 11:41

Jeg er skikkelig lei av at jeg ikke blir fornyd. Og da mener jeg jobbmessig. Jeg er veldig fornyd i leiligheten jeg bor i, og med den fantastiske forloveden min, og jeg er ikke typen som farger hret eller skifter stil ni ganger i uka. Men nr det kommer til jobb og karriere, s er jeg s utrolig ubesluttsom. Jeg kan begynne p en jobb og like meg skikkelig godt, og jeg tenker at dette, dette er en jobb jeg kan trives i en god stund. Ogs gr det kanskje tre mneder og jeg er dritt inderlig lei. Og dette har skjedd mange ganger n.

Det er derfor jeg er s usikker p hva jeg vil studere og hve jeg vil gjre i fremtiden, fordi jeg synes noe er helt topp i en liten stund helt til jeg bare ikke liker det lenger. Jeg har jo for eksempel blogget en gang fr, og jeg var ganske flink til legge ut innlegg ofte i en liten stund, ogs bare plutselig var jeg totalt uinterresert. Jeg hper ikke det skjer n, fordi jeg liker blogge, og det hjelper mot stress. Og jeg vet at jeg vil drive med noe kreativt, og blogging er jo veldig kreativt.

Jeg hper virkelig jeg klarer finne noe jeg klarer holde meg til, hvem vet, kanskje blogging er tingen, eller kanskje noe annet som jeg ikke har prvd enda?




 

Jeg blir flau

  • 08.01.2017 kl. 21:03

Nr jeg leser igjennom innleggene mine som er lagt ut s synes jeg selv at jeg er utrolig klein! Men det er vel vanlig, blir som nr man synes det er flt  hre sin egen stemme p video. Men jeg vet ikke, jeg er kanskje litt for forventningsfull ovenfor meg selv, jeg er skikkelig drlig i vre ny i noe, jeg er s utolmodig! Man m jo la seg selv f tid til bli god. Jeg m gi meg selv tid!

Nr jeg leser bloggen til Sophie Elise for eksempel s fler jeg meg skikkelig teit, fordi hun er s sykt flink til skrive, og hun forklarer ting p en skikkelig bra og ryddig mte. Mens jeg har ni kommaer i samme setning, og masse skrivefeil. Men hun har jo blogget i mange r, det har ikke jeg, det er helt logisk at hun er veldig mye flinkere enn meg! Jeg har jo startet og sluttet blogge sikkert fire/fem ganger, mens hun var nok vrt flinkere til fortsette med det nr hun begynte. Jeg hper jeg klarer fortsette n alts, virkelig.

Flelser i bomull

  • 08.01.2017 kl. 15:39

Bryllupsplanleggingen stresser meg ikke like s mye n, n har vi ftt veldig mye p stell. Det er veldig deilig fordi jeg har vrt s stressa og engstelig for alt mulig i det siste, noen ganger hadde det vrt fint klare pakke flelsene mine inn i bomull, bare snn at jeg fikk litt fred av og til. Det er ikke snn at jeg vil g rundt som en flelsesls zombie, men jeg vil heller ikke lpe rundt og stresse som en gal kylling.

I dag har jeg og Thomas vrt p trening sammen med foreldrene mine, og jeg er virkelig glad for at vi endelig kom oss ut av dra og gjorde det, vi har vrt helt elendige til komme oss p trening i det siste. Ja, vi har vrt veldig opptatt med jobb og bryllupsplanlegging, men vi har ogs vrt late. Vi skulle liksom bli skikkelig fit frem til bryllupet, men n begynner vi f ganske drlig tid, og jeg burde begynne f i meg noe annet enn sjokolade og kaffe til frokost.

Gifteml og familie fr utdanning

  • 08.01.2017 kl. 12:39

Jeg tenker egentlig at blogging kunne vrt en fin ting for meg drive med. Jeg sliter skikkelig med finne et yrke som passer meg. Jeg elsker vre kreativ og jeg er flink til det, jeg vil helst jobbe hjemmefra siden jeg vil sjonglere litt jobbing med vre hjemmevrende mor til fremtidige barn.

Men hvorfor skulle noen ville lese om mitt liv? Vel, jeg har jo valgt et liv som er ganske utenom det vanlige n til dags. Jeg har valgt gifteml og familie fr utdanning. Det er veldig f jeg har fortalt det til som faktisk sttter det, nesten alle advarer meg mot det. Men her er greia, min mor giftet seg da hun var sytten r! Alle oddsene var imot henne og pappa som bare var nitten. Ingen trodde det kom til vare, de var jo alt for unge til kunne vite om de var rette for hverandre.

Litt over ett r etter bryllupet fdte mamma sitt frste barn, verken mamma eller pappa hadde utdanning, og mamma jobbet ikke siden hun synes det var viktig vre hjemme med barna. Og det at mamma var hjemme gjorde at pappa fikk masse tid til fokusere p jobb, og han klarte bygge seg opp en skikkelig bra karriere, fra skratch! Og nr han kom hjem s var alt fokuset hans p oss barna, siden han ikke trengte gjre husarbeid.

Og mamma og pappa er som nyforelsket fortsatt den dag i dag, jeg tror ikke det er s dumt fordele litt oppgaver slik som de har gjort. En tok seg av konomien og fikk mulighet til tjene bra og jobbe mye, mens den andre fikk masse tid sammen med barna og hadde fulltidsjobb som homemaker. Og jeg sier IKKE at det m vre dama som er hjemme med barna, det kan mer enn gjerne vre mannen, men snn her har vi valgt gjre det. Jeg sier heller ikke at dette er noe fasit i det hele tatt! Jeg er fult klar over at det er jeg og Thomas som gr mot strmmen her, men vi er enige om at dette er en veldig fin modell flge og det er snn vi nsker gjre det.

Jeg og Thomas gifter oss om 15 dager! Og jeg er helt sikker p at han er den rette for meg. Og vi har store planer om gjre mye av det samme som mine foreldre har gjort, det er det som fles riktig for oss. Men det hadde jo vrt supert om jeg kunne tjent litt ekstra penger fra bloggen i tilegg. S hvis du vil flge oss og denne femtitalls livsstilen videre s er det bare lese! 



 

Provoserende

  • 07.01.2017 kl. 18:11

Jeg har skrevet ett innlegg som jeg ikke har turt publisere enda. Dere tenker kanskje at det innlegget er skikkelig ille eller ekstremt personlig, men egentlig s er det ikke det. Men det jeg skriver om i det innlegget strider veldig imot det mange andre mener n til dags, og jeg er veldig redd for at folk kan missforst det eller noe lignende. Jeg vet at man skal skrive om det man vil og ikke bry seg om hva andre tenker, men jeg er ikke en person som klarer bare drite i hva alle andre tenker, s da blir jeg jo nervs.

Det er ikke noe ekstreme meninger som jeg ytrer i det innlegget synes jeg, s jeg overdriver nok veldig n. Jeg kommer jo til legge det ut, men jeg m innrmme at jeg er ganske nervs. Jeg tler det om folk er uenig med meg, men om folk drar det jeg skriver ut av proposjoner og misstolker det og det ene og det andre, da blir jeg stresset.

Jeg er ikke den beste skribenten, s jeg er ikke spesielt flink til forklare meg skriftlig, hvertfall ikke enda. Men jeg kommer jo til legge det ut snart, hvis jeg har tenkt til blogge s kan jeg jo ikke vre s sykt pyse.

Takler ikke f kjeft

  • 07.01.2017 kl. 11:52

Jeg vet ikke med dere, men jeg kan ta det skikkelig tungt nr jeg fr skjeft. Alts, konstruktiv kritikk kan g fint om det blir sagt p en snn mte som passer til meg. Men om noen skjefter p meg s blir jeg helt sltt ned. Jeg klarer nesten ikke tenke p noe annet resten av dagen. Det har vrt en skikkelig ulempe vre snn i service yrker. Man fr jo kjeft av kunder hele tiden!

Jeg skulle s virkelig nske at jeg hadde klart legge ting bort og bli ferdig med det, men det er s himla vanskelig, hva er hemmeligheten? Dette har vrt et problem hele livet mitt, jeg bare klarer ikke g videre og slutte tenke p hva jeg gjorde galt og hvor dum jeg er som gjorde den feilen. Folk forteller meg hele tiden at jeg m ikke suge alt til meg som en trr svamp, jeg m la visse ting prelle av meg, ikke la det slippe inn og delegge hele resten av dagen/uka. Og jeg synes det er s kult og beundringsverdig med folk som klarer det, men jeg er desverre ikke en av dem.

Det er nok mye derfor jeg sliter snn med stress, fordi jeg er hele tiden redd for gjre noe galt slik at noen kjefter p meg, jeg bare takler det s sykt drlig.



 

Kan jeg klare det?

  • 06.01.2017 kl. 22:15

Markedsfring er jo kjempeviktig om man vil f en del lesere p en blogg, men jeg er ikke tff nok til dele bloggen min p facebook til familie og venner. Er det likevel mulig f en blogg som kan n langt? De fleste deler jo innleggene sine p facebook og instagram, men jeg tr rett og slett ikke. Ikke enda hvertfall. Er det flere som har en blogg som ikke venner og familie vet om, men som likevell har ganske mange lesere p?

Ett sprsml om hr

  • 06.01.2017 kl. 14:54

N skal jeg skrive om noe som er skikkelig overfladisk for en gangs skyld! Det har blitt mye tungt i det siste s det var godt komme p noe skrive om som er et litt lettere tema, nemlig HR! Som noen av dere kanskje vet s nrmer det seg bryllupet vrt veldig n, og jeg har jo litt tanker rundt hvordan jeg skal ha hret mitt, men jeg har faktisk ett sprsml til dere som har erfaring med dette.

Hrfargen min ser snn her ut n, som er min naturlige hrfarge:

Men jeg vil gjerne ha det ganske mye lysere, men er s sykt redd for at det skal bli gult og se skikkelig unaturlig og stygt ut! Men jeg tenker at siden jeg bleker det fra min naturlige hrfarge som allerede er blond, s er det vel ikke s sannsynlig at det blir s veldig gult, skal gjre det hos frisr for dere som lurer. Jeg har jo sett noen jenter g fra ha helt brunt hr til bleke det blondt, og det kan noen ganger bli veldig gult, men ikke alltid.

Jeg vil helst ha denne hrfargen her:


Bildet er fra Pinterest.

Hva tror dere? Kan jeg f hret mitt s lyst uten at det blir gult?
 

En snn blogg vil jeg lese

  • 06.01.2017 kl. 11:13

Jeg skulle virkelig nske at det fantes flere av de type bloggerne som skriver rett fra hjertet, jeg vet om et par som gjr det, og de bloggene er jeg veldig glad i lese. Men det skulle vrt fler! De fleste bloggere skriver mye om sunn mat, trening, klr, sminke og alt det der. Ett og annet innlegg som handler om noe overfladisk synes jeg er supert, men de innleggene burde vrt sjeldnere synes jeg.

Og veldig mange bloggere legger strst vekt p bildene i innleggene enn det som str skrevet der. Og igjen, av og til er det fint med et innlegg som "Bilder fra lrdagen" ogsnn. Men noen ganger blir det for mye av det. Det er bare massevis av bilder av bloggeren som ser dritbra ut og poserer med vennene sine, og det er fint og flott og snn, men gi meg noe ekteflt og inspirerende ogs! Skriv om ett eller annet som kommer fra et sted i kroppen som ikke har et behov for se eller hres s sykt bra ut.

Men er det kanskje bare jeg som har behov for mer snt? Er det flere bloggere der ute som skriver p denne mten? Er det bare jeg som ikke har funnet dem? Jeg savner bloggere som ikke skriver kun for klikk, men for vre skikkelig pen og rlig om alt mulig rart! Jeg vil lese om at du fikk sparken en gang, at du ikke vasket dusjen p litt for lenge, at du strk i noen fag, at du plutselig fikk skikkelig angst fr du skulle mte en venninne p kaffe. Basically skrive om de tingene som fr oss til fle oss skikkelig dritt. Det er s sykt godt lese om noen som pent forteller om ting som har gtt galt, flelsene rundt det og hvordan g videre og prve igjen uten vre redd.

Slette en unnskyldning

  • 05.01.2017 kl. 17:43

I dag tenkte jeg at jeg skulle prve snu litt om p ting inni hodet mitt. I dag har jeg fri, og i det siste har jeg brukt fridagene som en unnskyldning til ikke gjre en dritt, siden det er fridag. Men jeg fler faktisk at det bare sitte og ikke gjre noe som helst bare gjr meg mer stressa, s i dag skal jeg rydde!

rydde er noe jeg ogs er veldig drlig til motivere meg selv til gjre, men jeg synes ikke det er s ille nr jeg frst har begynt, da kan det faktisk vre litt fint. Og flelsen eterp er som medisin! sette seg og se p TV i en skikkelig ryddig leilighet og vite at du har gjort en god jobb er en skikkelig boost. Jeg rydder jo eter maten og vasker klr ogsnn, men det er lenge siden jeg virkelig har ryddet alt og vasket alt! Jeg har vrt veldig sliten, men jeg har lyst til slette den unnskyldningen nr det kommer til rydding.

Jeg var s flink til rydde fr! Hva skjedde? Uansett s skal jeg bli flink igjen n. N har jeg blogget om det, s n m jeg gjre det.


 

Skikkelig bra og ekteflt

  • 05.01.2017 kl. 12:43

Jeg skulle virkelig nske at jeg var flink til dette, at jeg kunne skrive skikkelig bra og ekteflte tekster. At jeg bare kunne skrevet uten stoppe og heller bare la de ordene som dukket opp f bli der. Men det ender opp med se ut som noe et barn kunne skrevet. Tegnsettingen er feil, gramatikken er mest sannsynlig grusom. Og det jeg skriver vil nok alltid vre mest meningsfult for meg, og bare meg.

Jeg er ingen Paulo Choelo, han er min favoritt forfatter, det vil si han er vel den eneste forfatteren jeg gidder lese. Jeg er ikke veldig flink til lese, og jeg er veldig kresen p skribenter.

Derfor forstr jeg det om ingen har lyst til lese denne bloggen, hadde det ikke vrt min s hadde jeg sikkert ikke lest den selv. Jeg hadde tenkt "basic blonde bitch som skriver om angst og stress, ugh, sett det fr."

Men helt rlig, hvis det kan hjelpe meg legge ut litt drlig skrevet tekster om hvordan jeg fler det s m jeg jo bare fortsette da. Ja, det hadde jo vrt veldig kult om noen andre ogs hadde ftt noe ut av det, men jeg ser jo hva det gr i her i bloggverdenen. Det er innlegg om "sunne vaffeloppskrifter" og "De beste magevelsene" som blir lest, folk vil ha noe basic og enkelt og som ser inspirerende ut.

Jeg ogs gr egentlig bare inn p innlegg med bilder av fine jenter i tettsittende kjoler. Men jeg klarer ikke vre snn. S derfor vet jeg at bloggen min mest sannsynlig ikke blir noen suksess. Av alle bloggerne der ute som skriver om angst og stress og flelser, hvorfor skulle de velge min? Jeg er ikke spesielt flink til forklare. Og tegnsettingen min er som sagt helt elendig, jeg vet det.



 

Grunnen til at jeg ikke har tegnet

  • 05.01.2017 kl. 11:25

Det er s trist, fordi jeg elsker tegne og skape ting. Og som jeg har snakket om i et tidligre innlegg s har jeg veldig mange ting jeg fler meg drlig p. Me nr jeg tegner og er kreativ s fler jeg meg skikkelig bra! Jeg fler at jeg mestrer det og at jeg forstr det, og det er noe som er mitt. Ingen kan tegne helt hundre prosent likt som akkurat meg. Det er originalt, det er mitt, det er meg. Og jeg er faktisk skikkelig stolt over det. Jeg synes det er s gy legge ut nye tegninger/malerier p instagram og f tilbakemeldinger. Og jeg elsker det nr folk spr om jeg kan tegne dem.

Men n er det skikkelig lenge siden jeg har satt meg ned og tegnet, og jeg vet virkelig ikke hvorfor, men noe fles annerledes. Av en eller annen grunn s blir jeg litt sliten av tanken p sette meg ned og tegne. Det er s dumt, fordi det er virkelig noe som hjelper masse nr jeg er nede.

Men lysten kommer nok tilbake nr jeg ikke er s sinnsykt stressa hele tiden. Dere aner ikke hvor mye jeg stresser! Er det normalt? Jeg fler helt rlig et kraftig drag i brystet konstant. Har hatt den flelsen av at noe prver dra ut lungene mine i flere mneder n, og jeg er s lei det, jeg klarer ikke gjre noe riktig fordi jeg stresser s forferdelig mye. Alts, litt stress er bra, det gjr at man har litt futt i kroppen, men p dette nivet s er det s mye at det gr negativt utover veldig mye.

Jeg gleder meg til jeg blir litt mer positivt, synes egentlig det er veldig usexy og demotiverende med folk som bare klager og bare snakker om negative ting hele tiden. Det er egentlig derfor jeg ville begynne blogge igjen, slik at de som vil kan lese det, men de som synes jeg er slitsom kan velge ikke lese, og da fr jeg ikke s drlig samvittighet.



 

 

Jeg vil vre en snn jente

  • 04.01.2017 kl. 15:06

Jeg beundrer folk som er skikkelige. Og da mener jeg ikke skikkelige som i at alt de gjr er s bra og kult, eller at de alltid fler seg bra eller alltid smiler. Folk som tr ikke smile nr de ikke er glad, flk som sier det de mener nr de mener det. Jeg digger folk som snakker pent om at de har driti seg ut uten komme med unnskyldninger. Det er en snn person jeg prver s godt jeg kan vre, men jeg merker at det ikke er helt snn jeg er naturlig. 

Jeg har nok et litt for sterkt behov for forklare meg, i stedet for bare la det vre. Og jeg merker at jeg kan vre veldig falsk. Jeg kan si skikkelig pene ting til folk, men s kan jeg egentlig mene det motsatte. Jeg sier ikke at jeg synes det er riktig si slemme ting til folk bare fordi man mener det, men man trenger heller ikke vre falsk. sj, jeg skjenner at jeg nesten fikk litt lyst til stryke dette paragrafet, men n skal jeg ve meg p vre en snn person som jeg vil vre, helt ekte og uten forklare meg.

Noen ganger mter jeg den type jente som kommer p kjpesenter med tights og en lang t-skjorte, men ikke s lang at den gr over rumpa, men det driter hun i. Ogs har hun p seg masse sminke, en knallrd, ganske risikabel leppestift og en tupert hestehale, snn type hrfrisyre man har som ndlsning nr man ikke gidder vaske hret. Hun er sarkastisk, veldig hylytt, men p en morsom mte. Hun ler og smiler hvis hun faktisk har det gy, og er litt mer stille og avslapet nr hun ikke er spesielt underholdt, men ikke p en frekk mte, men p en ekte mte. Hun er en snn type som faktisk svarer rlig nr hun blir spurt hvordan hun fler seg. Og hvis noen spr om hun er lei seg s sier hun ikke "neida, jeg er bare trtt" hvis faktum er at hun er lei seg. Jeg vet alltid hvor jeg har snne jenter. Og det er ingen bekymring om hun egentlig liker meg eller ikke, eller hva hun egentlig mente med den kommentaren. Man merker at hun er skikkelig ekte.

En snn type jente vil jeg vre, men jeg er ganske langt fra det.



 

Noen som helt rlig skjenner seg igjen?

  • 04.01.2017 kl. 13:51

Jeg tror blogging kan vre veldig bra for meg, s lenge jeg ikke prver gjre det s perfekt. N er det lenge siden jeg har lagt ut et ordentlig innlegg. Og her om dagen s leste jeg igjennom alle innleggene mine (nesten). Da tenkte jeg over at jeg skrev p enn snn "Jeg har fasiten p livet, og dette er mine rd til dere" mte. Det gjorde at jeg flte meg litt dum, fordi jeg er skikkelig lost hele tiden. Jeg kan p ingen mte fortelle andre hvordan de skal tenke eller hva de burde gjre. Jeg skrev s mye smart om at vi m drite i sammenligne oss med alle de perfekte menneskene rundt oss. Likevel sitter jeg her n, jeg har ftt en skikkelig irriterende kvise p skinnet og jeg klikker helt, egentlig burde jeg tenkt at ja, jeg har ftt en kvise, det er ganske vanlig og jeg skal hvertfall ikke la det delegge dagen min. Men jeg lar det virkelig delegge dagen min.

Jeg lurer veldig ofte p om det finnes mange andre som fler seg like rva som meg av og til. Nr jeg snakker med andre folk om livet og hvor hardt det er s fler jeg at de kan vre enige med meg i starten, men s merker jeg ogs litt at de bare gjr seg til. Jeg kan fortelle om hvor sykt drlig jeg er i arbeidslivet, og at jeg fler at jeg gjr veldig mange feil hele tiden, og at jeg er ganske sikker p at begge sjefene mine angrer p at de ansatte meg i det hele tatt. Ogs svarer de med et smil og et "mhm, jeg skjnner hva du mener". 

Da fler jeg meg s drlig. Jeg hrer folk si at de ogs er skikkelig drlig til konsentrere seg, at de er drlig p hyre og venstre, at de er skikkelig rotete og uorganisert. Men jeg fler at jeg er drlig p s sykt mye mer enn det, ting som er viktig vre flink til!

N skulle jeg nesten til ramse opp alle tingene jeg fler jeg er s drlig p, s kom jeg p at det er kanskje den vrste egenskapen min. Jeg er s sykt klar over alle tingene jeg er drlig til, og jeg tenker p det hele tiden. Og jeg snakker om det veldig ofte, det gjr jeg nok for desperat prve finne noen som helt rlig skjenner seg igjen. Jeg hrer veldig ofte de hflige smilene og et "ja, snn er jeg ogs". Men jeg merker at de sier det for at jeg skal fle meg bedre.

Noe jeg ikke gjr.



 

 

Vil du bli tegnet?

  • 06.11.2016 kl. 21:39

Hei! Folkens, i det siste har jeg vrt veldig inspirert til tegne masse! Det er s gy, vurderer bli grafiker eller noe lignende.

     

Om noen vil bli tegnet s er det bare si ifra! Send meg gjerne DM p instagramen min @Frittutlop! Jeg har en del prosjekter gende akkurat n, men jeg tar det nr jeg fr tid. 

    
-Isabelle

Dette har jeg lrt om forhold

  • 22.07.2016 kl. 19:48

Jeg har bare hatt to kjrester som har vrt serise, Thomas er definetivt mitt mest serise forhold (penbart), det forrige var ikke i nrheten av like serist, vi var femten/seksten r liksom.

Men, jeg har lrt en ting eller to om forhold, og jeg synes det er et spennende tema, og vil gjerne chitchatte litt om det og dele litt erfaringer og tanker.


Forstelse

Da jeg var yngre s falt jeg ofte for gutter som var litt "bad". Jeg skulle "redde" dem og "fikse" dem. Jeg ville forme dem til bli slik som jeg ville. Det er jo en veldig umoden tankegang, og jeg var jo umoden i de to frste forholdene mine. Men jeg har lrt av det, jeg har lrt at man m godta en kjreste for den han er. Jeg kan ikke forandre han. Jeg ble forelsket i han snn som han er, og da vet jeg jo at jeg innerst inne ikke vil at han skal vre noe annerledes.

Selvsikkerhet

Jeg ble ikke ordentlig selvsikker i et forhold fr det jeg er i n egentlig. Jeg var litt typen som kunne si ja til bli med p ting kun for imponere. Late som jeg likte noe jeg ikke likte, le av vitser som ikke var morsomme, late som at jeg ikke likte noe som jeg egentlig likte. Jeg turte forresten aldri g helt uten sminke forran en kjreste. Men det er jo s utrolig dumt, hvis du vil at en gutt skal forelske seg i deg s m du st for dine egne meninger, og du m vise hvem du er. Hvis ikke forelsker han seg i noen som ikke er deg, og da sier det seg selv at forholdet mest sannsynlig ikke varer s lenge.


penhet

Ikke vr sta i et forhold. Det funker drlig. Om du har ekstremt sterke meninger s ikke bli sammen med noen som er helt uenig med deg og forvent at du kan overbevise dem. Det er som regel to mennesker i et forhold, og vi er forskjellige. Alle slsskamper m man ikke ta. Du overlever om du lar han ha rett en og annen gang. Kanskje tilogmed om du pner sinnet ditt bittelitt s ser du at han har gode poeng? Og da har ogs han kanskje lettere for hre p dine argumenter neste gang.

Si unnskyld!

For guds skyld, bare si unnskyld. Gjorde du han lei seg fordi du sa noe frekt, bare si unnskyld. Kanskje du synes det er teit at han henger seg opp i smting, men det er noe han fler, ikke du. Det er han som bestemmer om det du sa var srende, ikke du. Hvorfor er folk s sta nr det kommer til beklage seg! Jeg mener at de sterkeste menneskene klarer klatre ned fra den hye hingsten sin og be om unnskyldning.


Godta feil

En smart amerikansk dame sa en gang til meg "Om mannen din oppfyller dine tre viktigste kriterier, s m du godta en og annen feil". Og det synes jeg var skikkelig bra sagt! For meg er det viktigst at han er snill, familieorientert og trofast. Om han da kanskje er litt drlig p rydde s gr det greit, det er ikke en deal breaker. 

Gi skryt

Gjr han noe du liker? Fortell han det! I stedet for kritisere nr han gjr noe du ikke liker, gi han heller skryt nr han gjr noe du liker, da er sjansen strre for at han vil gjre det flere ganger!

-Isabelle

 

Min rlige mening om Naturbit

  • 22.07.2016 kl. 11:25

For noen uker siden s la jeg ut et innlegg om at vi hadde mottatt pakken fra Naturbit. Og mitt frsteinntrykk var ganske bra!


Veldig ste sm pakkninger med mat! Men det var egentlig det som var problemet, de er jo s sm! Jeg ville bestille denne pakken fordi jeg bruker s mye penger p mat nr jeg er p jobb, s jeg tenkte at jeg ville spare penger!

Jeg testet ut denne teorien, jeg tok med meg en av havregrtene og spiste den i lunsjpausen. Tror ikke jeg hadde med meg penger til kjpe noe annet en gang! Og jeg var s sulten! Det var jo overhode ikke mettende med de seks/syv bitene med grt! Det endte med at jeg tok knekkebrdene de hadde p lunsjrommet og spiste dem uten noe p! Jeg var helt desperat!


Du ser her, nr jeg holder begeret at den er veldig liten. Og den er kanskje litt over halvfull! Det passer kanskje til et lite barn, men ikke til voksne mennesker.

Jeg kan se for meg at denne pakken kan passe til de som reiser veldig mye, som kanskje bare vil ta med seg noe p bilturen/bussturen/togturen eller hva det mtte vre. Men jeg synes ikke det er et lunsjalternativ, det er mer et mellommltid. Men om de bare skal brukes til mellommltid s synes jeg personlig ikke at det er verdt pengene.

-Isabelle

Favoritt

  • 21.07.2016 kl. 10:57

Jeg vurderer starte en greie p Instagram, snn at dere kan sende meg bilder av dere selv som dere synes er kule, som jeg kan tegne! Jeg har nevnt fr at jeg ofte blir inspirert av bildene til andre bloggere, men av og til fler jeg meg litt creep hvis jeg bare setter meg ned og tegner folk uten deres tillatelse (jeg gjr det fordet da, hehe)

Men hadde det vrt kult? Er noen interresert i det?

Over til noe annet! Det er to ting i livet mitt jeg har ftt dilla p akkuratt n! Og det ene er denne t-skjorta!


Jeg har tatt alt for mange bilder i den, og er redd for om dere tror at jeg aldri skifter klr, haha.

Den andre tingen er faktisk Bris?? Jeg sa alltid fr at jeg ikke likte brus, og det mener jeg forsvidt fortsatt, jeg er ikke noe glad i cola/fanta/Solo og de greiene der, fordi jeg mente at jeg ikke likte kullsyren. Jeg fr trer i ynene og vondt i halsen nr jeg drikker kullsyre, s jeg har bare holdt meg unna, har klart meg helt fint med vann.
Men det er tilbud p Kiwi, som gjr at jeg kan kjpe tre store flasker med bris for bare 30kr! Og rlig talt, etter vi begynte kjpe s mye bris s har jeg s og si ikke drukket vanlig vann! I begynnelsen var jeg litt likegyldig til det, men n er det nam! Det er verdt f trer i ynene for Bris!

-Isabelle
 

Jeg tester ut Skin Repair!

  • 20.07.2016 kl. 19:22

For noen dager siden kom pakken med Skin Repair i posten og n skal jeg teste det ut! Jeg er spent p se om det faktisk fungerer. Toppbloggere skryter jo flt av det, men de fr jo ogs betalt for det. S man vet jo aldri.

Jeg kommer ihvertfall til gi dere min helt rlige mening!



-Isabelle

Komme seg i form!

  • 20.07.2016 kl. 12:23

I morgen s er det bare seks mneder til vi skal GIFTE OSS! Damn! Jeg gleder meg s klart mer enn ord kan beskrive! Men n m jeg komme meg i form.

Jeg har spist mye latemat i det siste. Om det ligger en godteripose i huset, og jeg ikke gidder lage meg frokost, s blir det godteri til frokost.

Ikke bra, jeg har planer om se smashing ut p bryllupsdagen, og med tanke p at jeg allerede har kjpt brudekjole s er det ekstra viktig at jeg holder meg i form! Gjerne komme i bedre form.

Men det er s vanskelig holde seg motivert! Hvorfor er det s vanskelig? Jeg spiser jo relativt sunt til vanlig, har bare blitt mye usunt i det siste, og jeg skylder det p PMS (hehe). Men trening er jeg generelt drlig p hele tiden! Har noen noen skikkelig bra treningstips til ei som ikke har verdens beste kondis, og heller ikke den beste motivasjonen??

Jeg vil trene effektivt, men hvis det blir for hardt s har jeg en tendens til gi opp, og da blir det et ork dra p trening igjen neste gang. Gi meg tipsene deres! Eventuelt anbefal meg noen motiverende youtubere eller bloggere som ikke har urealistiske ml!
-Isabelle

Vi er omringet av "perfekte" mennesker

  • 19.07.2016 kl. 17:23

Instagram, snapchat, youtube, facebook, blogg.no! Det er fremstilt perfekte mennesker sammenligne seg med over alt, absolutt over alt p internett. Jeg vet at man ikke skal sammenligne seg med andre, men det er vanskelig. Som ung jente s ser man p andre unge jenter og ser p hvordan de er. Pene, flinke p skolen, velltrente, ryddige, sunne, morsomme.

Man skal alltid ta ting med en klype salt. Spesielt disse "perfekte" jentene p sosiale medier. Jeg selv har en instagram konto, og jeg vet at jeg fremstr mye mer selvsikker og "perfekt" der enn jeg egentlig er i virkeligheten. Og jeg er ingen instagramkjendis.

Kjente instagramkontoer og bloggere har jo et uendelig strre press p seg enn det jeg har p min instagram med mine 14 flgere forelpig (hehe). Men tilogmed jeg vil fremst p en viss mte. Alle faker! S og si ihvertfall. 

Men likevell fler vi hele tiden at vi burde vre akkurat som den falske versjonen av andre. Hvorfor?

Eller, vi vet jo hvorfor. Men hvordan fikser vi det? Eller, vi vet jo det ogs. Men det er sren meg ikke lett fordet. Jeg gikk en periode hvor jeg ikke fulgte noen kjendiser p instagram, og heller ingen inspo-kontoer. Men det varte ikke lenge.

Det er ikke lett dette her. Hva skal vi gjre? Hvordan skal vi f oss jenter til bare gi litt faen? Tenk s mye vi jenter kunne ftt til om vi bare hadde sluttet med dette tullet? #Nomakeup greia funket jo ikke. Den gjorde nesten bare vondt vrre, fordi hvis du sker p den hashtaggen s kommer det veldig mange ekstremt pene jenter som hevder at de ikke har p seg sminke, men s er bildet gjerne redigert da, og tatt i et fint lys p en good hair day.

Hvordan skal vi lse dette problemet helt?


-Isabelle

Hva er viktigst?

  • 19.07.2016 kl. 10:58

Det er s lett fle seg sltt ned i hverdagen. Det er s lett fle seg dum, ubrukelig, tafatt. Det er flelser vi blir utsatt for hele tiden, og det er helt klart veldig kjipt. Jeg vet ikke med dere, men jeg har veldig lett for dra meg selv helt ned i grfta hvis jeg for eksempel fr en drlig nyhet, eller kritikk som gr p meg som person. Eller hvis jeg bare ikke fr til noe bra nok. Da gr jeg i perioder hvor jeg kun tenker p den ene tingen som ikke gikk bra, og begynner tenke at ingenting jeg gjr er bra.

Vi lever i en verden hvor vi hele tiden m prestere for oppn ting, og det starter allerede fra veldig ung alder. Jeg har feilet p utrolig mye, og vrt lei meg og flt meg dummere enn alle andre. Men det er jeg ikke. Jeg glemmer jo at jeg faktisk gjennomfrte ett helt r i militret for eksempel, selvom jeg sleit veldig, og flte egentlig fra begynnelsen av ret at dette var for tft for meg, og det var flere ganger jeg gikk ut alene i kulden om kveldene og bare grt og grt. Skal skrive et eget innlegg om det en gang. Men poenget er at jeg ga ikke opp. Selvom flere rundt meg gjorde det.

Jeg er en veldig god venn, jeg er veldig tlmodig, pensinnet, kreativ, lojal og snill. Disse tingene synes jeg er viktigst, ok s jeg er ikke best p skolen, jeg er ikke best i holde det ryddig rundt meg, jeg bruker kanskje litt lenger p skjnne en matteoppgave enn andre, og jeg blir nok aldri noen rakkettforsker, men jeg er snill og forstelsesfull, og de rundt meg setter pris p meg for den jeg er, og hvis jeg bare hadde vrt de tingene jeg ofte tenker om meg selv, s hadde det ikke vrt s mange mennesker rundt meg. Det er noe huske p.

-Isabelle

IKEA

  • 17.07.2016 kl. 16:02

I gr hadde vi ingen planer, og Thomas trengte et skrivebord til kontoret som vi enda ikke har ordnet. S vi bestemte oss for ta med oss lillebroren min og stikke til Ikea! Jeg digger ikea, vet ikke helt hvorfor, men det er s hyggelig der! Og jeg har det alltid hy nr jeg er der.





Ogs fant jeg et awesome selfielys forran en av lampene, s, what you gonna do?









-Isabelle

Voe sin veggisburger

  • 17.07.2016 kl. 13:31

Her om dagen s lagde jeg veggisburgeren som Voe anbefalte p bloggen sin. Og den var virkelig helt sykt god! Jeg fler ofte at veggisburgere har en litt for sterk falaffel smak, og da kan man fort bli litt lei. Men denne burgeren var annerledes, og min ikke vegetariske forlovede likte den ogs veldig godt!
Det eneste jeg gjorde annerledes var at jeg byttet maissenna mel med kikertmel. Jeg stoler kun p kikertmel nr jeg vil at noe skal ha en fast form, haha. Jeg elsker det. Men maissena virker helt sikkert like bra da.

Oppskriften finner dere her!

-Isabelle
 

Anmeldelse: Pokemon Go

  • 16.07.2016 kl. 00:18



Halla folkens! 

N tenkte jeg at vi kunne sette oss ned sammen. Ta en liten prat. Se hverandre inn i ynene. Kjenne p hverandres pust. Ta frem mobilene. Trykke p "Pokemon Go". Se p hverandres pokemon. Borderline oppn klimaks i det jeg ser den hye levelen din og de mange kule pokemonene.

nei, Nei og NEI! Det skal vi ikke. Vi skal snakke litt om denne appen som gjr alle mellom 8 og 35 til vandrende pokejaktende zombier.

La meg frst bare gjre det klart at jeg er veldig glad i pokemon. VELDIG. Mamma fant fort ut at hu slapp underholde meg om hu ga meg en gameboy, en pokemonkasett og to AA-batterier. Og som ettrsgave fra Isabelle, fikk jeg denne swagge Nintendo 2d'sen. Og gjett hvilket spill jeg kjpte? POKE-FKKINGS-MON.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

S har vi det klart. Spillet gr i enkle trekk ut p at du m flekke frem en mobil enhet, lpe rundt og fange pokemon. Simpelt. Samtidig har man "egg" man kan sprekke om man gr en viss distanse. Appen tar utgangspunkt i GPS og nettilgang. Om ikke det var nok, s kan man ogs finne sjekkpunkter med pokerelaterte gjenstander og "gym"er, hvor man kan utfordre andre spillere. Hres jo ut som alle pokemon fans elleville og fossevte drm?

Og joda, vi kan vel alle vre enige i at det har blitt en suksess. Ikke nok med at Nintendo nr gosser seg i deres kende aksjekurs, men de mange sosiale orgyene som samler seg p diverse mtepunkter rundt omkring. S pst at Pokemon Go ikke har vrt revolusjonerende p sitt vis, er som pst at miljforandringene ikke er menneskeskapte. 

Men greit nok. Pokemon Go er et relativt kult spill. For de som bor i byen. For oss andre som ikke er bosatt midt i smryet, s er spillet faktisk ganske kjedelig. Desverre nok, kan jeg ikke ta noen skjermbilder, s jeg fr illustrere med dette bilde p paint. Som dere kan se, s er det ingen-jvla-ting p hele kartet mitt. La oss n finne et bilde p nett hvordan det er for de som bor i byen. Som dere kan se, s er det en markant forskjell. Og det pisser meg off. No jvlig. I pokemon-universet, s er det vel egentlig slik at de frreste pokemon (som man kan fange), finnes i spass populerte strk som midt p Karl Johan, de er vel heller finne i mindre populre omrder. MEN DET ER IKKE SLIK I POKEMON GO. Forstelig nok, for hva hadde ikke vrt verre for turgere, enn mte en haug med mennesker som klagde p manglende 4g-dekning fra Telenor og tok opp hele stien? 

Det gir forsvidt mening, men frustrerer meg stort. Det gjr spillet svrt lite attraktivt for f. eks meg, som ikke har mulighet til dra ned til nrmeste by hver eneste dag for jage pokemon. 

Alt i alt, s virker Pokemon Go som et spennende eksperiment, spesielt sosialt. ha kraften til samle s mange mennesker, er det kun Jesus som har klart tidligere. S alt i alt, s har vel Nintendo klart det. S takk for dette spillet, som jeg desverre ikke fr nyte av siden jeg ikke bor i byen, men ellers veldig bra. 

Terningkast 8

- Thomas

Feig selfie

  • 14.07.2016 kl. 13:13

N mtte jeg bare kjpe litt Bris, siden alle fronter den s innmari mye! Kan den virkelig vre s god!? Tenkte jeg. Og ja, den er ganske god. Ikke snn "Oh shit dette er det beste jeg har opplevd, livet har ikke gitt mening fr Bris! OH HOLY BRIS!" Men den er relativt god. Det er jo et sunt alternativ til annen type brus, s why not?


I dag har jeg fridag! S da skal jeg sitte her, drikke Bris fra favorittkoppen min som jeg kjpte i Jacksonville, ogs skal jeg tegne, og blogge!
Jeg hadde ikke lyst til vise trynet mitt i dag, s derfor tok jeg dette super feige bildet med tegneblokken min forran ansiktet. Men jeg ville egentlig ta et bilde av at jeg drikker fra den superkule koppen min, men jeg har jo ikke fikset brynene! I tillegg har jeg ftt en kvise p kinnet! Men s tenkte jeg, vet du hva? Fuck it, jeg tar en selfie, consealeren gjr at kvisen ikke ser s ille ut uansett, thank the lord for makeup sier jeg bare.
-Isabelle

STUDIENES KVAL(NING)

  • 13.07.2016 kl. 22:30

Er det noen her som sitter i samme knipe som meg? Som nsker studere noe, men m ta opp 'ente fag? Som merker at magen kniper seg sammen og det verker av bekymringer og stress? Som fler at verden rundt seg faller sammen i et nervst sammenbrudd? Som kun nsker f seg en sikker fremtid, uten mtte ofre bde liv og sjel? Som nesten fler at eneste utvei er krype sammen og bli naver? 

I s fall er du ikke alene. 

For meg har studievalgene vrt s mangt. Det har vrt en ville vesten av valg og forandringer. I et varierende arsenal fra politibetjent til lrer til psykolog til n byggingenir. Gudene vet hvor jeg er om 10 r... 

S er i hvert fall hammeren falt p byggingenir, noe som frer til at jeg m ta opp fag. Og ingen ringere enn *trommevirvel*...... R1, R2 og Fysikk 1!!! Hurra!

S fort lappen blir tatt, s begynner dette nye spennende kapitlet i livet mitt, hvor jeg skal f bryne meg p det jeg fant uutholdelig p videregende. Fr hpe gudene er med meg og gir meg all den styrken jeg trenger for overleve.

Er det noen av dere som sitter i samme bt som meg, og eventuelt har noen tips eller sprsml? F. eks noen som har erfaring med Sonans eller Akademiet? Nettstudier, osv? 

- Thomas
Savner vi ikke alle livet som sm drittunger uten noen andre bekymringer enn hvem vi skulle leke med i dag? Det gjr jeg....


 

Prver nye ting

  • 13.07.2016 kl. 14:17

h, n har jeg skikkelig drlig tid, s skal ikke skrive s mye. Men jeg har begynt tegne mer for tiden, og jeg har lyst til vise dere litt, siden det er noe nytt enn jeg har pleid gjre.

Jeg prver meg litt p en annen stil fordi jeg synes det er gy variere. Kommer nok til gjre mer ut av tegningene slik at det blir mer "min stil etterhvert. Dette er en del tegninger som er tester, og som er uferdig, men jeg vil likevel vise dere, s here you go!



-Isabelle

Snne dager som dette

  • 12.07.2016 kl. 16:39

Snne dager hvor humret bare er nede. Man vet ikke hvorfor. Man vet ikke hvordan man skal gjre det bedre, alt er bare kjipt. Snn er denne dagen. Dette er mest sannsynlig bare PMS, men det er likevel slitsomt. Jeg sov drlig i natt fordi jeg ble s pvirket av finalen av "the bachelor". Det er ikke snn at jeg egentlig pleier se p det, det var tilfeldig at det gikk p TV. Men det var s flelsesladet at det gikk faktisk inn p meg. Jeg ble s glad p hun som ble valgt til slutt sine vegne. Men s ble jeg ogs veldig lei meg for hun som ikke ble valgt.

Hvorfor blir jeg s flsom av smting? Dette er snne dager hvor jeg bare gr rundt og bekymrer meg for alt mulig. S i dag skal jeg prve koble ut, sitte og tegne, og prve unng alt for flelsesladde program p TV.



-Isabelle

Storytime: Luftpistolgutten

  • 12.07.2016 kl. 16:08

Her kommer det en ny historie fra meg! 

Da jeg var liten s pleide jeg og familien dra p camping. Hele slekta dro til en campingplass med hver sin campingvogn. Jeg elsker vre der, jeg fikk mte slektninger p min alder som jeg ikke hadde mtt p lenge, og dagene bestod av spise is og bade. 

P denne campingplassen s var det en gutt, en gutt som var skjent for departere lekene sine og drukne dem i slepytter. Alle synes han var rar. han s ut som en rampegutt, hadde bustete hr og var alltid nedslt i slevann. Men denne gutten, denne gutten var lille meg s klart forelsket i! Han var litt eldre enn meg s det var jo ekstra spennende ogs. Jeg var ni r og jeg tror han var elleve. Men vre forelsket i en snn gutt var litt probematisk, det er alltid problematisk vre forelsket i badboys, haha. Jeg ville jo gjerne virke kul forran han, s jeg latet som jeg ogs likte delegge ting, og skitne meg til i slepytter. 

Vi lekte en del samen etterhvert, og jeg fant ut mer og mer at han var ganske spr. Det var en dag hvor vi lekte sammen, s hentet han en luftpistol. Han tenkte vi kunne leke med den, og det var jeg jo s klart med p, jeg tenkte vi skulle finne en eller annen gjenstand skyte p. Men det viste seg at det var han som skulle ta seg av skytingen, og jeg skulle vre gjenstanden...

Jeg var jo veldig betatt av denne rakkerungen, noe jeg tror han skjnte og missbrukte! Jeg stilte meg ganske langt unna han, s skulle han liksom prve skyte p meg med luftpistolen. Det var bare plastikkkuler i den, men nr jeg tenker tilbake p det i dag s var det faktisk ganske farlig, han kunne ha truffet meg i yet ellernoe!

S stod jeg der da, mens han skyt som en grning p meg, og jeg klarte sprette unna en del av dem, det synes han var kjedelig, s han ba meg st stille. Men han traff meg vist ikke bra nok da heller, s da gikk han heller litt nrmere meg slik at han var helt sikker p at han fikk truffet meg skikkelig, og det fikk han! Au!

Men da satte jeg ned foten, n var det nok. N ville JEG skyte! Men det ville han ikke, han var s "redd" for luftpistolen sin. S som den sassy lille niringen jeg var, s gikk jeg rett til storebroren hans og tok p meg mitt steste grteannsikt og sladret! Og han var ikke srlig fornyd, og han fikk lillebroren sin til be meg om unnskyldning. Jeg lekte ikke mer med han etter det.
 Og snn hndterer man slemme gutter!

-Isabelle

Insta-lately

  • 12.07.2016 kl. 09:19





Instagram - Frittutlop

-Isabelle

Blogging er en vanesak

  • 11.07.2016 kl. 23:05

Det er faktisk ikke s lett prve vre en god blogger! Overraskende nok! Det er faktisk ikke s lett behandle bloggen slik som en dagbok, det er vanskelig dele personlige ting!

Jeg merker at det har blitt lettere n, det var vrre i begynnelsen. Jeg flte at alle innleggene jeg la ut mtte vre dritbra. Enten det, eller s la jeg ikke ut noe i det hele tatt. Men jeg merket at innleggene mine virket litt ptvunget, de var ikke easy going. Jeg digger lese blogger hvor det er noen som skriver til leserne sine som hun ville skrevet til en venninne. Derfor liker jeg bloggen til Sophie Elise s godt, fordi jeg fler at det er snn hun skriver.

Mange blogger n til dags flger en slags "blogg-mal" fler jeg, en slags fasit om hvordan et innlegg skal se ut, og hva man skal skrive om. Mange blogger er litt for opptatt av at bloggen skal vre som en fin fasade. Jeg synes det er kjedelig lese om at du har vrt flink til trene i dag, ogs ryddet du rommet ditt, og skiftet sengety, og vasket klr. 

Jeg synes det er gy lese tanker og vurderinger rundt tilfeldige ting. Hva ville du skrevet til bestevenninna di i dag? Om du skulle skrevet et brev til henne om hvordan livet er og hva du tenker og fler. Til vennene sine snakker man og reflekterer rundt masse forskjellig. Det trenger ikke vre store saker, jeg synes uansett det er gy lese.

Men det er ikke s lett, det er mye lettere bare ramse opp alt man har ftt gjort i dag, uten reflektere rundt noe som helst. Jeg selv har gjort det. Jeg har funnet ut at blogging er en vanesak fordi man m bli vandt med pne seg, men m lre seg formulere seg p en kul mte, og jo mer man blogger, jo mer kommer jeg p flere ting blogge om (snn er jeg ihvertfall).


-Isabelle

Spare spare

  • 11.07.2016 kl. 18:16

Det er super gy planlegge bryllup, jeg virkelig elsker det! N m vi snart begynne sende ut "Save the date" kort til gjestene, vi tenker sitte hjemme og lage kortene selv, siden da blir det billigere og litt mer personlig.

Det som er litt kjedelig, er at vi sparer alle pengene vre til bryllupet og bryllupsreisen, og selv om jeg kommer til vre veldig glad for det nr vi fr rd til et supert bryllup og en fantastisk bryllupsreise, s er det jo s vanskelig ikke shoppe!!

Jeg har ikke kjpt nye klr p veldig lenge! Og jeg vet hvor sykt overfladisk jeg hres ut, men jeg tror noen der ute fler meg!


Disse klrene er fra Romwe.com. En nettside jeg sitter ofte og torturerer meg selv p. Se men ikke kjpe. Det er hardt!

-Isabelle

Hvorfor er det s vanskelig?

  • 11.07.2016 kl. 14:01

Etter at Voe la ut bilder av seg selv uten sminke og skrev litt om det for litt siden s ble jeg veldig inpirert. Jeg synes at flere burde vise seg selv helt sminkefrie. Men dette var faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd, jeg tok meg selv i f lyst til retusjere litt. Gjre huden litt finere og freshere. Men hva er da poenget! 

Vi viser ikke jenter at man kan vre fin uten sminke hvis man retusjerer vekk ting man ikke liker. Da er jo hele poenget borte! Jeg prvde finne unnskyldninger til at det var ok retusjere bare bittelitt, det gjr jo ingenting, ingen merker det. Men det er jo det som er skummelt, man merker ikke at de er redigert! Man ser en kjent instagrammer som legger ut et sminkefritt bilde, ogs ser hun helt perfekt ut! Det er nok mange som redigerer bildene sine, men det er ikke s lett se.

Sminke er gy, jeg liker sminke. Men det at lange yenvipper, null smilerynker, kritt hvite tenner og feilfri babymyk hud skal vre det som er "naturlig vakkert" er jo ganske teit, fordi hvor mange ser snn ut helt naturlig? Uten kjempedyre kremer, eyelashextentions, selvbruning og redigering?

S dette her er meg helt naturlig, jeg har ikke en gang vasket meg i annsiktet enda.




Jeg synes jo ikke egentlig at jeg ser s ille ut uten sminke, men likevell er det skikkelig vanskelig fle seg fin uten helt naturlig! Nr jeg ser meg selv i speilet s er jeg jo fonyd. Men nr jeg er ute med folk s er jeg s redd for at de skal se en stygg vinkel av meg eller se meg i et drlig lys eller hva det mtte vre. Men det er jo s teit!

Jeg synes det er kult at flere har blitt flinke med sminke, fordi det er gy pynte seg litt ekstra, og det er en stor del av jenters kultur sminke seg. Men da er det ogs utrolig viktig at vi av og til viser oss frem uten all sminken. Man skal ikke fle at man m g med sminke eller redigere bilder av seg selv for vre fin!

-Isabelle

Bilder som inspirerer

  • 11.07.2016 kl. 11:58

Veldig ofte nr jeg setter meg ned for tegne, s scroller jeg igjennom instagram kontoer, tumblr eller andre blogger for finne et bilde som gir meg inspirasjon. Det er ikke snn at jeg finner ett bilde og prver kopiere det, absolutt ike, det ville vrt kjedelig. Men jeg lar meg inspirere av bilder. N har jeg scrollet igjennom tumblr og funnet noen bilder som har inspirert meg, slik at jeg kan se p dem neste gang jeg prver f en ide til en tegning. Her er bildene som har inspirert meg.







Men som sagt, jeg kommer ikke til tegne kopier av disse tegningene, men jeg blir inspirert av dem. For gi dere et eksempel s er det bildet under her:


Da jeg tegnet denne tegningen s hadde jeg blitt inspirert av dette bildet:
Ikke en kopi, men jeg ble inspirert!

-Isabelle
 

Hilsen distr

  • 10.07.2016 kl. 23:28

Helt fra jeg var liten, s har folk kalt meg "fjern". Om du spr de som skjenner meg om de kan si noen ting om meg, s kan jeg nesten garantere deg at alle hadde nevnt at jeg har lett for drmme meg bort, og er distr og vimsete. Og de har de helt rett i, jeg har lett for drmme meg bort, jeg er like lett distrahere som en valp. Jeg synes egentlig at det er et litt morsomt personlighetstrekk. Det er bedre det enn at det frste folk tenker nr de hrer navnet mitt er frekk, sjefete, slem eller kjedelig!

Men det som er irriterende er at jeg hele tiden m passe p at jeg ikke drmmer meg bort nr jeg gjr noe viktig. Det var veldig problematisk p skolen, men kun i de teoretiske fagene! Derfor er jeg utrolig glad for at jeg gikk en s kreativ linje som dans og drama. Jeg fikk s og si bare 6'ere i de praktiske fagene. Og hvis jeg skulle ha fremfringer eller muntlige prver s gikk det alltid veldig bra! Men nr det kommer til teori s spacer jeg helt ut med en gang.


Til og med i de praktiske fagene s var det et problem om vi bare mtte sette oss ned i en halvtime for ha litt teori. Tankene mine vandrer bort til de utroligste steder etter bare ti minutter med teori. Jeg kan nesten bare lre ting gjennom gjre noe kreativt samtidig, da blir jeg veldig konsentrert. Men jeg skulle nske jeg var litt flinkere til ikke drmme meg bort s mye. Folk rundt meg irriterer seg ofte over at jeg kan virke litt hjelpesls, og at folk m gjenta ting for meg og passe p at jeg fr med meg ting hele tiden. 

Og det forstr jeg at er irriterende, men tro meg, det er minst like frustrerende for meg! Jeg hater mtte sprre sidemannen hva som nettopp ble sagt. Alle synes den eleven som etter alle har begynt jobbe med det lreren nettopp sa vi skulle gjre spr "Hva skal vi gjre n?"

Til slutt sluttet jeg sprre, og prvde heller se hva alle de andre gjorde, s kom jeg s og si alltid frem til hva det var vi skulle. Men jeg fler meg dritt nr jeg ikke klarer finne frem steder, siden drlig retningssans ogs er et resultat av at jeg er s vimsete. Eller nr jeg detter ut av en samtale i telefonen, ikke fordi samtalen er kjedelig eller fordi jeg ikke bryr meg om personen, men fordi jeg helt uten vilje og uten kunne stoppe det bare seiler bort og tenker p helt andre ting.

Jeg kan bli skikkelig stressa nr jeg skal gjre noe viktig, som betale regninger, ske skole, bestille forsikring, ha eksamen og lignende, fordi jeg stoler ikke p meg selv. Jeg ber alltid om hjelp til ting som andre mener er logisk og enkelt, men jeg trenger hele tiden f bekreftelse p at det jeg gjr er riktig, og at jeg ikke har missforsttt noe.


Jeg er veldig lei det. Og hele grunnen til at jeg skriver dette innlegget er vel for forsikre alle dere som ikke er som oss vimsete mennesker, at det er ikke med vilje! Nr mine tanker vandrer, s vandrer jeg med tankene, og uansett om jeg sitter i et klasserom eller i en telefon s forsvinner jeg helt vekk fra situasjonen jeg er i. Og nr noen "vekker meg" fra drmmeland, s blir jeg oppriktig forvirret i et lite sekund. Jeg tenker ikke over at jeg gjr det, det bare skjer.

S ha litt forstelse for oss, selvom jeg vet at et er skikkelig irriterende med snne som meg, men vi gjr vrt beste. Og det hjelper ikke skjefte, det blir ikke bedre av det.

-Isabelle

Festligheter

  • 10.07.2016 kl. 23:17

I gr var jeg og Thomas p en skikkelig kul fest! Det var innflyttningsfest for kompisen til Thomas. Han hadde ikke sett de vennene p veldig lenge, og de hadde ikke mtt meg enda. Men de var alle sykt imte kommende, og synes det var skikkelig stas at jeg og Thomas er forlovet, det er jo skikkelig stas! Siden vi er s unge s er jeg alltid redd for at folk ikke skal ta oss serist nr vi forteller at vi er forlovet, men disse guttene var veldig stttende.

Nr jeg frst kom inn i leiligheten hvor festen skulle vre, s ble jeg litt satt ut forst, siden det var nesten bare gutter der, og kanskje fem jenter. Men det tok ikke veldig lang tid fr jeg flte meg veldig velkommen. Det er det som er s fint med gutter, de er mye flinkere til nske nye mennesker velkommen og er ivrige p inkludere, man m bare vre inkluderende tilbake. Jenter er ganske ofte ikke snn, dessverre. Men jentene som var der i gr var veldig hyggelige da, heldigvis!



Fr festen dro vi p en lekeplass og ble sentimentale, det var en bra dag! 

-Isabelle

FLER TANKENE SPISER MEG OPP!

  • 09.07.2016 kl. 14:28

Mens jeg ser ut av vinduene, s tenker jeg. Jeg tenker p hva jeg skal si. N er det lenge siden jeg har sagt no. Kanskje det blir kleint? Det br vre noe klokt. Hva er det som fr i gang en samtale? Jo! N vet jeg det! Jeg spr om noe! 

S jeg spr. Og jeg fr svar. Men jeg klarer ikke komme med noe bedre svar enn le litt nervst, eller nikke etter. Det blir ikke s mye mer. Stillheten slr innover kupeen igjen. Hvorfor funker det ikke holde en samtale? 

Kanskje jeg har ftt angst igjen. Men det gikk jo s bra! Det har jo fungert s jvlig bra i det siste! Det har jo ikke vrt noe problem i det hele tatt! HVORFOR FALLER JEG TILBAKE? HVORFOR KAN JEG IKKE BARE VRE NORMAL?

S jeg tenker igjen. Hva skal jeg gjre n? Vi sitter her da. Kanskje jeg skal titte litt p mobilen igjen. M da vre noe vettug finne der. Hahaha, den memen er morsom. . For en st hund. Kanskje det hadde smakt med taco? 

Flte jeg mtte dele et vanlige tankemnster jeg gjennomgr hver dag. Det begynner bli litt slitsomt, men man kan vel ikke alltid f i bde pose og sekk? 

Kanskje jeg en dag klarer komme meg over mine mentale hindringer, og vise verden alle de fantasifulle skildringer som spinner i mitt villbass huet? 


- Thomas

Kjendiser jeg har obsessed over

  • 07.07.2016 kl. 14:00

Voe. Da jeg var tretten/fjorten r og hun var p 1.plass p blogg.no s var jeg skikkelig fan av henne. Jeg ville vre akkurat som henne, sminken hun brukte ville jeg bruke, maten hun spiste ville jeg spise. Jeg husker at jeg gjorde et skikkelig stor nummer ut av at jeg elsket spise isbiter, siden det var liksom hennes greie spise isbiter! Haha, jeg tror ikke jeg var den eneste da, hun er jo fortsatt veldig kul! Men hun var jo gigantisk p den tiden! Alle som lagde seg blogg dn gang hadde lyst til bli snn som henne!


Hayley Williams. Sangeren i bandet "Paramore". Jeg har s vidt nevnt at jeg var emo p ungdomsskolen, og jeg og mine venninner bare elsket Paramore, jeg flte at jeg var skikkelig punk rock siden jeg hrte p noe s hardcore som Paramore! hahah! Og jeg var s sykt fascinert av Hayley Williams! Drmte om henne flere ganger, og prvde synge snn som henne, noe som ikke gikk snn alt for bra.


Miley Cyrus. Jeg digget henne som Hanna Montana, men digget henne enda mer nr hun ble den gale Miley som hun er n. Jeg ble s inspirert av den "I don't give a fuck" attituden hennes. Jeg dro p konserten hun hadde i Norge og hrte s og si bare p bangerz albumet i flere mneder etter! hehe.


Marilyn Monroe. Hehe, who hasn't? Hun var jo bare helt fantastisk! Selvom jeg tenker at om hun hadde vrt ung og kjent den dag i dag, hadde hun nok blitt slutshamet og ftt masse hat for hennes vulgre vremte. Men siden det er lenge siden og hun ikke lever lenger, s digger alle henne. Jeg hadde likt henne i dag ogs jeg da, jeg applauderer kvinner som trr vre litt vulgre og pushe litt grenser. Jeg husker jeg hadde en skikkelig ille fangirl periode p henne, jeg ville se alle filmene hun var med i! Og for si det snn, alle er ikke like spennende!


Jeg er forsvidt fortsatt fan av alle disse, men n blir jeg ikke snn obsessed som jeg kunne bli da jeg var yngre. Jeg lar meg veldig lett inspirere og fascinere av kjendiser, men ikke p den "Jeg m vre akkuratt som henne" mten, heldigvis! Men jeg tror det er veldig vanlig at unge mennesker blir litt obsessed med kjendiser, tror ikke jeg er alene om det.

Noen kjendiser dere har vrt ekstra obsessed over?

Storytime: Min barneskolekjreste

  • 07.07.2016 kl. 12:53

I dag vil jeg snakke om noe jeg har tenkt mye p i ettertid, og jeg digger skrive "storytime" innlegg, elsker nr andre skriver slike innlegg. S n vil jeg fortelle dere om min kjreste p barneskolen!

Dette var faktisk p den tiden da jeg bodde i Spania! Jeg gikk i tredje klasse p en norsk skole i en by som heter Rojales. Det var en privatskole som var veldig liten! Det var bare 100 elever p hele skolen! S i mitt trinn var det kanskje fem elle seks elever, og en av disse elevene var en hyggelig gutt med navn Ruben.

**File Photos**BEST FILM KISSESWith Valentine's Day on its way, these romantic movies will get you in the mood for love, as we take a look at famous lip locking movie scenesMacaulay Culkin and Anna Chlumskyin 'My Girl'USA -1991This is a PR photo. WENN does not claim any Copyright or License in the attached material. Fees charged by WENN are for WENN's services only, and do not, nor are they intended to, convey to the user any ownership of Copyright or License in the material. By publishing this material, the user expressly agrees to indemnify and to hold WENN harmless from any claims, demands, or causes of action arising out of or connected in any way with user's publication of the material.Supplied by WENN.com
Jeg og Ruben lekte masse sammen og ble veldig gode venner, og nr man er barn og mter en person man synes er kul og man er masse sammen s kunne man jo like gjerne bli kjrester! Vi var skikkelig ste, og vi mente vi var skikkelig forelsket. Vi nusset, holdt hender, satt ved siden av hverandre, dro hjem til hverandre og lekte og hele pakka, hehe skikkelig serist forhold!

Men noe jeg husker skikkelig godt var en gang hvor jeg var p besk hos Ruben, og jeg s at han hadde verdens kuleste togsett! Og da mener jeg snn skikkelig kult liksom! Det var elektrisk, og man kunne styre togskinnene til g dit man ville det skulle g, det var en tunnel, og togene dampet og lagde morsomme lyder! S jeg ville jo veldig gjerne leke med det! Jeg merket at Ruben ble litt motvillig med p det og jeg fikk inntrykk av at han egentlig var litt lei det togsettet, og at han bare lekte med det n for min skyld.

Vi ble enige om at frst skulle vi leke med togsettet (siden jeg var gjest s fikk jeg bestemme frst, hehe) s kunne vi gjre noe han ville etterp. Etter vi hadde lekt med togsettet en liten stund s skulle vi gjre det han ville, og han ville spille et Josefinespill p PC'en. Jeg ble veldig motvillig med p det, fordi jeg synes det var mye gyere leke med togene!

P spillet s var det en multiplayer modus, s det var jo litt kult, da kunne en vre Josefine og en vre Rufus. Og han ville vre Josefine, og det var helt greit, tenkte ikke noe srlig over det at han ville vre jente-kaninen, s da var jeg Rufus (gutte-kaninen).

Men nr jeg tenker p dette n, s blir jeg bde rrt og lei meg. Fordi ikke s veldig mange r etter dette s hadde jeg blitt hjernevasket med alt dette skjnnsroller tullet. Plutselig synes jeg det var rart at en gutt ville vre Josefine! Og jeg begynte tenke at jeg selv var rar som ville leke med tog, tog er jo en guttegreie! Og han ville spille Josefinespill, noe s rart? hvorfor ble jeg s trangsynt? Tenk hvis barn bare kunne funnet ut av slike ting helt selv, og ikke bli fortalt hva de skulle like og ikke.


Bilder fra Google.

Hvorfor kan ikke gutter f vre Josefine, og jenter vre Rufus?

10 fakta om meg

  • 06.07.2016 kl. 19:26

Jeg har ikke blogget s lenge, og fler egentlig ikke at dere vet noe srlig om meg, s da passer det fint dele litt fakta. Det er jo s mye dere ikke vet om meg enda! Og hvis det er noen av faktaene dere vil hre mer om i et eget innlegg, s bare si ifra!


1. Jeg har et fdselsmerke p halsen som ser ut som et sugemerke. Har redigert det bort p noen av bildene av meg som jeg legger ut fordi jeg ikke orker alle sprsmlene. Jeg fr konstant hre det, og det vrste er at folk ofte ikke tror meg nr jeg sier at det faktisk er et fdselsmerke!

2. Jeg er vegetarianer, de som har lest denne bloggen litt vet nok det fra fr.

3. Jeg har vrt i militret, det var der jeg traff min kjre forlovede.

4. Jeg var et Jehovas Vitne frem til jeg var tolv r.

5. Jeg var emo p ungdomsskolen, snn type at jeg hadde rart hr, mrk sminke og rare klr (det for dere ikke bilde av, way too flaut!!)


6. Jeg gikk Dans og drama p videregende.

7. Jeg har ett ye som gr bittelitt saktere enn det andre!


8. Jeg har bare hatt en seris kjreste utenom Thomas.

9. Min frste kjreste var utro mot meg tre ganger.

10. Jeg har bodd i Spania i tre r.


-Isabelle

Trener

  • 06.07.2016 kl. 14:09

I gr dro jeg p joggetur/oppdagelsesferd rundt i omrdet til der vi bor. Det er faktisk helt utrolig fint her. Og til min store positive overraskelse, s har det blitt kjrt opp masse fine lyper bare gavstand fra leiligheten + en kjempefin ute treningspark! Det er jo helt topp, da har jeg ingen unnskyldninger!


-Isabelle

Dagen derp

  • 05.07.2016 kl. 12:22


Her fler jeg at klisjeen "Ett bilde sier mer enn tusen ord" passet fint. Her sitter jeg med konsert t-skjorte fra Rihanna konserten som var dagen fr. Jeg drakk jo litt alkohol fr konserten, og litt etter, s var litt ful. Og da er det jo typisk at jeg er bakfull dagen derp. 

Denne dagen vknet jeg og var relativt fornyd da, jeg var fortsatt gira etter dagen fr, og jeg var lettet for at mitt fulle jeg hadde vrt smart nok til vaske av meg sminken fr jeg la meg for sove. Alts, hvor forferdelig er det ikke vokne med sminken fra dagen fr nr du er bakfull. Det er noe dritt. Det er sykt deilig og kunne vkne og gni seg i ynene og slippe bekymre seg for akkurat det.


Dessuten hadde vi friske moreller, og det er jo veldig digg!

-Isabelle
 

Du fr bare vre deppa om du sier hvorfor

  • 04.07.2016 kl. 22:22

Dette er noe jeg har tenkt over mange ganger. Hvis offentlige personer har en drlig periode, kanskje de er litt ekstra snappy mot paparazzi. Kanskje de blir litt fortere sint p fans som maser om autograf eller bilde. De sier kanskje oftere nei til bli med p ting, og nedprioriterer jobben sin litt. Da blir de med en gang steplet som diva, overfladisk, drittsekk, utakknemelig, osv. 

Det hjelper ikke om de sier at de gr igjennom noe tft, eller at de har det kjipt. Fordi da begynner noen  se p det som en teit unnskyldning. Og spesielt hvis en kjendis sier at han/hun gr igjennom noe tft, men vil ikke dele hvorfor! Da kommer det massevis av rykter, og veldig f trekker seg tilbake og tenker "jaja, han/hun trenger vel bare en liten time off."

 Men med en gang han/hun deler de personlige tingene som skjer i livene deres, og snakker ut om hva som har skjedd og hvorfor de fler seg som de gjr og oppfrt seg som de gjr, da fr de plutselig masse sttte og skryt for at de delte noe s personlig. Nr sannheten er at de ofte gjr det fordi media presser dem til det, eller for f fansen til slutte hate dem. Det er trist. Nr jeg har en drlig periode, eller det har skjedd meg noe som har gjort at jeg har blitt sliten og lei, s har jeg s vidt lyst til snakke med de aller nrmeste om det, jeg vil helst ikke tenke p det i det hele tatt. S om jeg da hadde hatt flere millioner mennesker som s p meg konstant, med min korte lunte og mrke hverdag, s hadde jeg blitt helt delagt.

Jeg har jo opplevd en miniversjon selv, det tror jeg mange gjr. Jeg husker hvis jeg var litt sur, eller snappy mot dem i klassen, s ble de fornrmet (forsvidt forstelig). Men hvis jeg sa til dem at jeg gr igjennom en vanskelig tid akkurat n, s var de fortsatt ikke fornyd. Men om jeg brt sammen, og fortalte dem alt, da fikk jeg plutselig masse sttte. Det er som om noen bare ikke klarer trste eller forst andre fr de har ftt tilfredsstilt sinn egen nysgjerrighet frst!

Jeg har s vidt skrevet om dette temaet fr, men jeg tar meg selv i synes synd p kjendiser ganske ofte, og ikke bare kjendiser, men mennesker som opplever dette generelt. Jeg vet veldig godt at ikke alle er snn som dette, det finnes godhjertede, forstelsesfulle mennesker, absolutt, og jeg har mtt mangen av dem! Dette er bare en liten rant.

-Isabell

Bilder fra Rihanna konserten!

  • 03.07.2016 kl. 21:44

Jeg digger bare Rihanna enda mer etter jeg s henne live! Akkurat det samme skjedde da jeg s Miley Cyrus live, jeg var kjempefan fr konserten, men enda strre fan etter konserten! N kommer jeg til hre p ANTI albumet p repeat helt til jeg spyr av det!

Jeg elsker virkelig konserter! Jeg elsker stemmningen i publikum, jeg elsker drikke meg passe brisen og nyte livet samtidig som man ser en kjent artist opptre rett foran deg. Whats not to like?

Det var litt synd at vi hadde plasser sppass langt unna scenen, men p en annen side s fikk vi jo en veldig bra oversikt.







Skal prve f lappet sammen videoene vi tok fra konserten senere, n skal jeg tegne litt. Snakkes!

-Isabelle

Halvveis brisen

  • 02.07.2016 kl. 17:04

Akkurat n sitter vi og vorser litt for konserten! I skrivende stund er jeg halvveis brisen, beklager det. Vi har ikke gjort spesielt mye i dag utenom kjpe makroner og jordbr. Ellers har vi bare spist og drukket. 

Vi har sett noen klipp fra de tidligere konsertene til Rihanna, og det ser sykt bra ut!


-Isabelle

 

Vinkveld

  • 02.07.2016 kl. 00:14

En smule sent innlegg fra oss n! Vi har ankommet Oslo og har ikke gjort spesielt mye annet enn spise middag og drukket vin! Vi gleder oss masse til i morgen, og nyter at vi begge har litt fri for en gangs skyld!






-Isabelle&Thomas

Vi skal p Rihanna konsert!

  • 01.07.2016 kl. 16:21

Jei! Jeg digger Rihanna, og jeg digger det nye lbumet hennes! Det jeg synes er morsomt med hennes sanger er at jeg liker dem ikke snn kjempegodt frste gangen jeg hrer dem, fordi de er ofte litt spesielle, men de vokser p meg mer og mer, og n hrer jeg s og si ikke p noe annet!

Mine favoritter til n er "love on the brain" og "Higher" og jeg gleder meg skikkelig til hre de sangene live! Gleder meg vel egentlig til hre alle sangene live, egentlig gleder jeg meg til se henne! Hun er s kul!

Dette blir kjempegy! 





Bildene er tatt fra weheartit

-Isabelle
 

VEGAN

  • 30.06.2016 kl. 21:31

Halla!


Som dere kanskje har forsttt, s er jo Isabelle vegetarianer (se tilbake p de mange matrettene hun legger ut), men det er jo ikke jeg (!!!???!!!). Hvordan funker det a? Blir ikke Isabelle krakilsk av se meg spise kjtt? Tar hun ikke frem en rabarbra og denger ls p meg, mens hun siterer fakta fra andre sinnaveganere? Prver hun ikke stappe munnen min full av farger, som om jeg skulle vrt i en Care Bear bukkake? (Trenger ikke ske opp sistnevnte, tror dere vil angre).

I starten var jeg veldig kritisk til det faktum at Isabelle skulle bli vegetarianer. Hu fortalte meg det over telefon mens vi satt p hver vr sykestue i Forsvaret. De siste ukene jeg hadde pratet med henne, s hadde hu fortalt at hennes daglige inntak bestod for det meste av noen brdskiver med peanttsmr og mandelmelk. Ikke merkelig nok var min frste reaksjon angripe. Hvorfor i huleste skal hu kutte ut det ene hu fikk energi av???? Men etter ha latt mitt kjttfulle hue f roe seg ned, s fikk jeg bde lest og lrt meg litt over hvilke positive effekter det kommer av vre veganer. Til tross for at hu har lagt vekk kjttet, s kan jeg fortsatt ikke se ribbein og energimangel. I stede er hun fornyd med seg selv. Og da er jeg fornyd. 

Men nei, hu gr ikke hardt inn for stappe meg full av farger. Jeg er faktisk ikke veganer/vegetarianer av den enkle grunn, at jeg gidder ikke. Har full forstelse for at Isabelle flger sine idealer og sttter henne fullt ut, og jeg skulle gjerne hoppet p toget sjl, men jeg gidder bare ikke. Til tross for at kjttinntaket mitt etter at vi flyttet sammen, er blitt sterkt redusert (sikker opp mot 80%), s har jeg lett for falle for enkle, kjappe og billige lsninger, for forenkle hverdagen litt. Det vil si at det fort kan bli en plse, hamburger, kjttkaker osv. Men nr Isabelle lager mat, s kommer jeg ikke til flekke frem en pakke med kjtt og be henne steke den for meg. Faktisk, s trives jeg veldig godt med vegansk kost. Bde smaksmessig og for samvittigheten. Det er ikke ofte jeg kan si det samme nr det gjelder kjttretter. 






Til tross for at jeg har sett dokumentarer som Cowspiracy og lest mang en forskningsartikkel om bde helse- og miljeffekter av vegansk kost, s er jeg vel bare litt lat? Samtidig er jeg litt for glad i et glass melk om morran og en liten fr-lunsj yoghurt, til at jeg kan bli full-on vegan. 

En annen ting jeg ofte lar meg irritere over, er all den "haten" som Isabelle fr. Fler at jeg strider litt i mot meg selv, men nr "kjttetere" kommer for kritisere Isabelle eller terge henne, s blir jeg en smule forbanna. Kommentarer som at hu kan ete gresset p bakken, at hu kommer til sulte bde henne og meg i hjel eller andre udugelige og ignorante kommentarer, er svrt undvendig. Litt som kommentarfeltet p samtlige nasjonale aviser. 
Eksempelvis:

Nyhetssak: Terroristangrep p X-sted

Kommentarer blir ofte som flgende:

- F UT ALLE JVLA MUSLIMER/JDER/ASIATERE/EnEllerAnnenMinoritet/OSV

- DREP ALLE SOM HAR MER PIGMENTER ENN MEG

- JEI KJENNNNER EI TRKLEHUET SOM ER SKOMMEL. SEND HO UT.

Det skaper jvlig drlig debatt. Til vre mennesker i det 21. rhundre, s burde vi klare bedre enn som s. S drit i.

Alt i alt, s anbefaler jeg alle ta en liten titt p hva dere fr i dere, og om dere velger gjre som Isabelle, kutte ut kjttprodukter helt, eller som meg, redusere antall mltider med kjtt, s vil det utgjre en forskjell. Om ikke p helsa, s vil det i hvert fall hjelpe natur og milj. Kun n kjttfri dag i uka, hjelper masse! 

- Thomas

velge brudepiker

  • 30.06.2016 kl. 21:21

Det er en utfordring velge ut brudepiker. I begynnelsen nr jeg skulle tenke ut hvem jeg ville ha s flte jeg at jeg ikke hadde nok venner til ha en skikkelig gjeng liksom. Jeg s fo meg at det bare kom til bli en forlover, sstera mi og mamma. Men n har jeg allerede syv brudepiker (utenom mamma) og har nesten drlig samvittighet for at jeg ikke har bedt fler! 

Men n er jeg veldig fornyd med min jentegjeng da, de er fantastiske alle sammen. Nr vi skulle dra p brudekjoleshopping og jeg skulle ha med meg alle mine syv brudepiker inn i salongen s var det mange som advarte meg. De sa at jeg burde ikke ha med meg s mange fordi det ville bli s mange meninger, og jeg ville bare bli stresset og lei av det. Men det skjedde ikke i det hele tatt! 

Jeg visste forsvidt at det kom til g helt fint, fordi jeg har verdens beste brudepiker!

Jeg vet ikke om jeg har delt med dere hvordan jeg vil at brudepikene skal se ut p bryllupsdagen, men de skal ihvertfall ha p seg rde kjoler. Jeg tror det kommer til bli en skikkelig stilig kontrast med meg i hvitt med rg bukett, og dem i rdt med hvir bukett!




-Isabelle

 

NATURBIT PAKKEN HAR KOMMET!

  • 30.06.2016 kl. 18:55

Jeg fikk en melding i dag tidlig, til og med fr jeg hadde sttt opp om at pakken min fra naturbit var blitt levert i postkassen min! Det var s deilig, fordi jeg hadde ikke spist frokost enda og da passet det perfekt f en hel eske med frokostalternativ rett hjem!


Det vi har smakt hittil har vrt kjempegodt! Vi er fornyde kunder allerede!

Jeg skjnte nettopp at jeg har glemt  dele link til hvordan dere kan f tak i dette! Dere kommer til nettsiden HER (Beklager til de som leste innlegget fr jeg oppdaterte med dette)

-Isabelle

Slik mttes vi

  • 29.06.2016 kl. 21:13

Av en eller annen grunn, s vil ikke Frken Fortuna la meg skrive ferdig denne teksten. Har prvd tre ganger allerede og begir meg ut p et fjerde forsk. Om ikke dette lar seg gjre n, s lurer jeg nesten p om jeg skal la vr. 

Vi har lenge hatt lyst til fortelle hvordan vi mttes og de mange historiene som kom av det. Bde fordi vi selv liker nostalgifisere, samt at kanskje n og annen av dere kjenner dere igjen i noe av det. For hva er ikke vakrere enn nr to mennesker skaper god kjemi og poesi? 

Vrt eventyr begynte for litt over ett r siden. Begge to var innrullert i det o'store norske Forsvaret og var klare for gi alt for Norge. Skjebnen skulle ha det til, at Isabelle i fra Flyvpenet og meg fra Sjforsvaret, skulle mtes p Sanitetskurset sammen. Skal ikke g veldig mye i detaljer, s jeg slipper f Cyberforsvaret p nakken. Men til tross for at jeg hadde satt Sanitet som et av mine sistevalg og heller ikke bestod en ndvendig praktisk test som egentlig var ndvendig for kurset, s ble jeg fortsatt sendt for vre en del av det medisinske apparatet. 

Ved ankomst av ny leir, nye mennesker, nytt kurs og nye rom, finner jeg overraskende ut at det var srs mange kvinner p rommet mitt. Fler enn jeg var vant til. Og overraskelsen ble strre nr det viste seg at her delte bde kvinner og menn rom. Svrt ubehagelig i starten, men ogs svrt heldig for meg, at den ene kvinnen var Isabelle. Ofte kan jeg si at hun er ei ugle, av den enkle rsak at den frste gangen jeg s henne, s satt hun i overkyen sin som ei ugle og kikket over oss andre. 

Vrt sosiale barometer fyltes ikke akkurat med stormskritt. Hun syntes jeg var skummel. Jeg syntes hu var for pen. Samtidig er jeg ikke flink med jenter. Aldri vrt det heller. Men Isabelle tok et realt skippertak og begynte det hele, noe jeg er evig takknemlig for at hun gjorde. Vrt frste ordentlige mte med hverandre, endte med at klokka mi satt seg fast i buksa hennes, som jeg skal fortelle dere senere!

- Thomas



 

Min paranormale barndomshistorie

  • 29.06.2016 kl. 20:34

Dette innlegget er ikke passende for de som blir lettskremte!

Dere har sikkert hrt historier om barn som har snakket med de dde. En teori er at dyr og barn har lettere for se dem fordi de har et sppass pent sinn.

Denne historien er fra jeg var 2-3 r gammel, og er noe mamma har fortalt meg i ettertid, og jeg syntes det var skikkelig ekkelt da hun fortalte meg dette for frste gang. Man hrer jo at slike ting har skjedd med andre, men jeg hadde ikke forventet at jeg selv hadde opplevd det. Jeg husker det ikke dessverre, da jeg bare var et lite barn da dette skjedde.

Familien min og jeg hadde flyttet til et nytt hus da mamma merket at jeg begynte grte p samme tidspunkt hver eneste natt, hun tenkte sikkert at jeg syntes det var skummelt og uvandt sove p et nytt sted, s hun tenkte vel ikke s veldig mye p akkurat det. Men det skumle var at hver enneste gang hun gikk inn til meg for trste meg s sto jeg i barnesengen min og peket mot samme hjrne p rommet mitt og grt "Mannen! Slemme mannen!" Hver eneste gang!! Mamma ble jo frst og fremst redd for om noen hadde brutt seg inn i huset! Men dette skjedde flere netter p rad, s om noen hadde brutt seg inn hver eneste natt p samme tidspunkt ville hun merket det. Dessuten mente jeg at jeg s en mann st i hjrnet, han hadde ikke gjemt seg eller hoppet ut av vinduet, han sto der, rett opp og ned i hjrnet p rommet mitt. Men mamma kunne ikke se noen mann der, derfor konkluderte hun med at denne mannen kom fra inne i hodet mitt.


Men nr hun merket et mnster ble hun faktisk litt satt ut, men hun trodde ikke p den slags. Etter noen uker s hadde det visst gtt over av seg selv. Og etter det ble det vel glemt helt til hun fortalte meg om det for et par r siden.

Men herregud, noe s ekkelt! Greit nok om det bare hadde skjedd en natt eller to, barn har jo en vanvittig fantasi, s snne ting kan jo skje av og til. Men at jeg grt p samme tidspunkt, pekte p det samme hjrnet p rommet mitt og grt om denne "slemme mannen" hver eneste natt i lang tid er jo faktisk noe helt annet, da begynner det bli skummelt!


Det viste seg i ettertid at det faktisk hadde bodd en gammel mann i det huset fr vi flyttet dit, s det er faktisk ikke utenkelig at jeg s han sitte i hjrnet p rommet mitt, og som et lite barn s synes jeg sikkert at det var skummelt at det satt en fremmed mann inne p rommet og s p meg! Er jo ikke rart jeg grt!

Kan jo hende han bare passet p meg, og hadde gode intensjoner, men jeg fr fortsatt litt frysninger av tenke p det!

Flere som har opplevd paranormale hendelser?

-Isabelle

Nye fargetusjer

  • 29.06.2016 kl. 17:59

Jeg ble lei tusjene mine for litt siden, s jeg bestemte meg for kjpe nye. Det vr faktisk Thomas som anbefalte meg disse, noe jeg reagerte p fordi han kan ingenting om disse tingene egentlig, og interesserer seg ikke for tegning. Men av en eller annen grunn hadde han hrt om disse, men ikke jeg. Jeg tok det som et tegn p at de sikkert var bra!



Og de er veldig bra ogs! Dette er noe av det jeg liker best, helt nye tusjer! haha.

-Isabelle
 

Mitt ml med bloggen

  • 28.06.2016 kl. 23:42

rlig talt, hvis jeg bare skal si det rett ut, s blogger jeg jo faktisk fr f lesere, muligens til og med for tjene penger p det en dag, og f masse kule oppdrag med spennende mennesker! Det er jo det jeg ser for meg p en mte, det er vel egentlig det alle ser for seg et lite yeblikk nr de starter en blogg? De som blogger og tar det serist bruker mye tid og energi p det, de prioriterer det over andre ting, bruker timesvis med kameraet for ta bra bilder slk at folk skal like det og klikke seg inn.


Akkurat n fler jeg at jeg er i det stadiet hvor jeg og alle andre bloggere som prver oppn noe, men ikke har oppndd noe enda bare chiller her nede med 40 - 500 lesere. Og vi kommenterer hverandres innlegg og sttter hverandre. Noe jeg synes er veldig koselig! Jeg liker meg her jeg er n. Jeg husker blogger som kommenterer hos meg, og jeg kommenterer tilbake. Dette personlige forholdet og takknemligheten du fr til hver eneste leser mister man jo litt nr man fr 40 000 lesere per dag. 


Men i lang sikt vil vi vel alle ha noe mer? For meg personlig s er min store drm leve p tegne, eller drive med andre kunstneriske aktiviteter. Om det hadde blitt snn at jeg kunne tjent penger p det, s hadde jeg vrt veldig fornyd. Mitt ml med bloggen er ikke bli den neste Sophie Elise (Digger henne forresten). Jeg vil ikke at bloggen min skal ha mest fokus p det jeg skriver, men p det jeg tegner. Kanskje jeg kan n ut til andre kunstneriske sjeler som ogs vil tegne, og som bare er ute etter bli inspirert eller finne sin egen stil.

Det er det jeg hadde likt ved bli kjendis, da hadde jeg hatt flere mennesker som hadde sendt meg tegningene sine, gitt meg tilbakemeldinger p mine. Jeg hadde delt tegninger jeg blir inspirert av, kanskje noen hadde delt mine. Kanskje jeg en dag klarer tegne noe s kult at noen hadde hatt lyst til kjpe det og henge det opp p veggen!


Kanskje om jeg hadde blitt kjendis, s kunne jeg lansert min egen samling med tusjer og penner. Kanskje jeg kunne designet en fornybar tegneblokk! Det er det jeg vil, og det er vel egentlig det som er mlet mitt med bloggen.

-Isabelle

THOMAS ER TILBAKE

  • 28.06.2016 kl. 21:26

Hallaisen. N skal det sies at bloggen vr har blitt kuppet slik en ekte sr-amerikansk General ville gjort det, av Isabelle. Og tro det eller ei, jeg er litt takknemlig for det. For det har seg slik at min mangel p initiativ til dette felles eksperimentet, kommer av flgende:
 

1. bde jobbe som barnehagemedarbeider OG blikkenslager p si, tar store mengder med krefter og gjr at fritiden ofte blir fylt av latskap og se-p-tv-og-youtube-het. 

2. Nr jeg ikke skaper en formue, s har jeg jobbet med ta frerkortet. Til tross for at jeg er 20 r gammel, s har jeg fortsatt ikke ftt meg frerkort, som igjen frer til at jeg har mtte arbeide mye med det i det siste. Kjedelig nok. Men etter mang en prve p Teoritentamen.no (Ikke sponsa, vil ikke heller, fkk trafikksprsml), s bestod jeg faktisk teorien i dag. S hipp hurra til meg.

3. Nr jeg ikke bedriver med noe av det overnevnte, s lider jeg av mangel p kreativitet og motivasjon. Har for yeblikket vrt i en dyp dyp dyp dyp dyp kreativitetsdepresjon, nesten like langt nede som britene for yeblikket. 

Men alt i alt, s er jeg vel tilbake. Enten dere liker det eller ikke. 


- Thomas

Jeg tester ut bloggeres annbefalinger

  • 28.06.2016 kl. 19:27

Jeg er lettpvirkelig, la meg bare innrmme det helt selv fra begynnelsen av. Jeg suger til meg reklame og lar meg friste, av og til er det en svakhet, andre ganger har det lnnt seg fordi jeg har prvd nye ting.


Uansett s er det to produkter som visse bloggere har reklamert for som jeg er nysgjerrig p, og den frste er Skin repair kosttilskuddet. Jeg har ikke s veldig uren hud, men spesielt rundt "that time of the month" s kommer det en liten bunke p en gang, og de blir der til de fler for forsvinne. Ellers har jeg bare noe smtteri, men hvis dette produktet faktisk fungerer og jeg gr rundt med konstant plettfri hud, s er jo det ganske kult. Bildet av meg over viser ikke srlig godt hvordan huden min ser ut forresten. Det ble tatt p en god dag og jeg har p meg sminke og det er filter p bildet, etter jeg har prvd produktet skal dere f se uredigerte og usminkede fr og etter bilder!

Det andre jeg vil teste ut er Naturbit produktene. Og de vil jeg faktisk prve fordi jeg fler at det vil spare penger og hjelpe meg med unng usunne alternativ. Det er s ofte jeg er p jobb og kjper meg masse dyr og usunn lunsj. Og det har faktisk plaget meg, s nr jeg hrte om dette s ble jeg faktisk ganske fort interresert. Og kanskje det hjelper p treningsmotivasjonen ogs, jeg blir alltid motivert til trene nr jeg spiser sunt!


Begge produktene er bestilt, og jeg kommer til gi dere min helt rlige mening om produktene med tanke p at jeg ikke er sponset av noen av dem (i wish). Jeg er en helt vanlig kunde, akkurat som alle andre!

-Isabelle

Bare oss to

  • 27.06.2016 kl. 22:46

I kveld har det vrt skikkelig deilig ha en rolig kveld meg forloveden min! Det er virkelig noe jeg setter pris p, koselige kvelder med han og serier. Vi s nettopp ferdig Orange is the new black! Slapp av, jeg skal ikke spoile, men shit! Jeg gleder meg sykt mye til neste sesong! Ogs lagde jeg middag med bnner, siden Thomas elsker bnner, og maser alltid p at han vil ha mer bnner i middagen!

Hva har dere gjort i kveld?
-Isabelle

Flg oss p Instagram!

  • 27.06.2016 kl. 16:54

Jeg liker jo veldig godt dele tegningene mine, og generelt bilder med verden, og jeg tenker at hvis du ikke gidder lese rablingen min, men kun se p bildene s kan du jo heller flge oss p instagram! Eventuelt kan du flge med bde her og p instagram, det synes jeg er veldig hyggelig i s fall!



Instagramen heter ogs Frittutlop. S sjekk den gjerne ut! Jeg flger s klart tilbake!

-Isabelle

Hadde billett, men mtte snike oss inn

  • 27.06.2016 kl. 11:20

Vi skulle p lillehammertreffet, og vi var gira! Det var skikkelig stemmning p bussen p vei dit, vi tok selfies, drakk vikingfjord med blbrsmak og levde livet, vi var jo russ! woohoo! Vi kom frem til Lillehammer og vi bestemte oss for stikke innom en kebabsjappe fr vi dro til treffet. 

Og bare for gi dere en liten bakgrunnshistorie om hvilke type personer vi er, s er jeg alltid den vimsete av oss, det er alltid jeg som gr meg vill, glemmer bussen osv. Og hun er som regel den som m ordne opp for meg, hehe.


Men uansett, her satt vi, p kebabsjappen og gledet oss. S kom jeg p at n ville jeg sjekke at jeg hadde orden p billetten, jeg hadde ftt den p mail og ville forsikre meg om at jeg fortsatt hadde den, med tanke p hvor vimsete jeg kan vre til tider. Jeg lette igjennom mailene jeg hadde flagget som viktige mailer, og der var den, pjuh. Da var jeg klar, ingen bekymringer, og vi begynte  g til treffet.

S ser jeg plutselig venninnen min rote febrilsk gjennom telefonen sin, hun scroller som jeg aldri har sett henne scrolle fr, og jenta kan scrolle! Men hun fant ikke billetten sin!!


Jeg visste ikke om jeg synes det hele var komisk eller irriterende, hvorfor hadde hun ikke tatt vare p billetten!? Hun lette og lette, ringte billettservice og prvde alt, men billetten var forsvunnet! S hva mtte vi gjre da? Jeg ville jo ikke g inn p treffet uten henne, jeg er ikke en s drlig venn. S da mtte vi rett og slett prve snike oss inn selvom vi hadde betalt masse penger for billett! I ettertid er det jo bare morsomt, nr jeg ser tilbake p den kvelden n s var jo den delen hvor jeg prvde snike meg inn p Lillehammertreffet selvom jeg hadde billett mye morsommere enn selve treffet! 

Vi kom oss jo inn etterhvert, s det ordnet seg, men dette er noe jeg mobber henne for sttt og stadig!

-Isabelle

Bilder fra hytta!

  • 26.06.2016 kl. 22:29

Jeg har klart glemme kameraet mitt i vesken til en venninne, s bildene ble tatt med en telefon, s derfor er ikke kvaliteten 100%. Men bilder er gy fordet, og jeg synes de ble ganske fine uansett!


Tusen takk til alle som nsket oss en fin tur, vi har hatt det helt topp. Vi har gjort de obligatoriske tingene p hyttetur. Som grilling, lesing, g tur i fjellet osv.

-Isabelle
 

Norge er vakkert

  • 26.06.2016 kl. 12:25

I dag skal vi reise hjem, vi har hatt det utrolig fint her, og vi har tatt masse fine bilder, skal dele dem med dere nr jeg kommer ned fra fjellet!


-Isabelle



 

Hytta

  • 25.06.2016 kl. 17:30

N blogger jeg fra Ipaden min fra hytta, s sorri hvis innlegget ser rart ut p pc! Uansett, n befinner vi oss p hytta, og jeg virkelig elsker vre p hytta, jeg blir s sykt avslappet av vre her, fjellufta gjr virkelig noe med deg! Vi skal g en fin tur etterp, s kommer sikkert noen bilder av de vakre fjellene!






-Isabelle

 

Bilder fra USA

  • 25.06.2016 kl. 13:56

Vi var jo i USA for litt siden, men vi har jo ikke delt bilder derfra! Det m vi jo gjre, s her har dere noen bilder fra turen vres!



-Isabelle

Telefonselgeren prvde seg p meg!

  • 24.06.2016 kl. 14:40

Jeg er skikkelig drlig p avvise telefonselgere, jeg pleier synes s synd p dem. Jeg pleier tenke "stakars fyr, han prver bare gjre jobben sin". Men denne gangen gikk det litt for langt.

Det ringte en fyr fra en strmleverandr, og stilte meg litt sprsml rundt hvem som var min strmleverandr osv. Jeg fortalte at jeg leier leilighet s er ikke jeg som styrer det. Bla bla bla, samtalen gikk som slike samtaler pleier g og den begynnte g mot slutten. Men rett fr jeg skulle si hade s spr han om han kan gjette alderen min. Jeg sa "ja" litt nlende, jeg visste ikke om det kanskje var en intern konkurranse de hadde p jobben ellernoe, om gjre vre best p gjette alder?

S sa han "Alts, jeg gjetter bare alderen p de ste stemmene! Og navnet ditt er ganske populrt her hos oss, og jeg har sjekket deg ut p facebook s jeg tenkte jeg skulle prve meg". Og da ble jeg ganske satt ut, hva slags telefonselger er dette? 

Men det dryeste var jo nesten at etter jeg sa at jeg er forlovet s sa han bare at det hadde han ingen problemer med, han lot seg ikke stoppe av at jeg er forlovet. Og da bare la jeg p, det ble for dumt. Thomas ville at jeg skulle ringe opp igjen slik at jeg kunne snakke med sjefen, men jeg gadd ikke det, det var ikke akkurat traumatiserende, for meg var det jo mest komisk.


Men det var ganske spesielt, flere som har opplevd noe lignenede? Eller bare vrt borti en merkelig telefonselger?

-Isabelle

4 ting jeg er drlig p

  • 24.06.2016 kl. 10:21

leve i nuet

Dette er noe jeg prver bli bedre p hele tiden, jeg er utrolig drlig p bare tenke p det som skjer her og n, og ikke det som skjedde for ti r siden/det som kommer til skje om ti r. Jeg er s drlig p sette pris p det som skjer med meg i yeblikket, jeg blir liksom aldri helt fornyd. Det er s dumt, og jeg prver virkelig bare tenke p det som skjer her og n. Jeg dveler ofte over fortiden og undrer over fremtiden, i stedet for nyte her og n. 

holde fokus

Jeg har alltid vrt litt vimsete, og jeg har lett for drmme meg bort, og det er en ganske stor del av meg egentlig, det sier mye om min personlighet. De fleste som skjenner meg ville beskrevet meg som "vimsete" eller "fjern". Det er egentlig ikke et personlighetstrekk jeg skammer meg over, det er egentlig bare morsomt, men jeg skulle nske jeg hadde klart holde fokus nr jeg virkelig trenger det, i skolesammenheng for eksempel. Det er s slitsomt fordi jeg fler jeg m jobbe skikkelig hardt for holde meg fokusert, jeg m kostant "passe p" at tankene mine ikke vandrer andre steder.

bestemme meg

herregud s mye mamma har ventet p meg i lekebutikken mens jeg mtte velge mellom den rosa ponnien som kan synge tre sanger, eller barbie versjonen av Shakira. Jeg kunne faktisk bli helt p grten av tanken p legge en av dem tilbake. Men mange er nok snn som barn, men jeg har ikke vokst det fra meg. Jeg er s drlig p valg!

la ting g

Fr si det snn, jeg har fortsatt drlig samvittighet for at jeg sa til en jente i tredje klasse at hun ikke kunne bli med ake fordi jeg ville ha venninna mi for meg selv. Jeg klarer ikke legge ting bak meg, jeg kan f helt skrekkelig drlig samvittighet. Jeg kan g angre p en liten bagatell i to r liksom. Skikkelig slitsomt.


-Isabelle

Jeg vurderte modellyrket

  • 22.06.2016 kl. 21:00

Jeg har vrt veldig frem og tilbake i alle r om jeg skal g for det eller ikke, det skader jo ikke prve? Det skulle jo ikke bli en karriere, bare for morroskyld! Men jeg turte ikke. Jeg husker da jeg var cirka seksten r s sendte jeg inn noen bilder til et modellbyr, bildene var veldig drlige, jeg hadde bare sendt noen tilfeldige bilder av meg bare for gjre det.

Jeg fikk svar fra byret etter en liten stund, de ville at jeg skulle komme p en casting. Men jeg dro ikke, jeg turte ikke. Dessuten var jeg faktisk litt flau over det, jeg ville ikke fortelle til noen at jeg faktisk ville prve meg som modell. Alts, innerst inne ville jeg nok skryte av det, men jeg bare tenkte at alle kom til dmme meg og tro jeg var en person som er skikkelig hy p meg selv.



Jeg s for meg to senarioer om jeg dro p castingen:

1. De hadde ikke likt meg og jeg hadde flt meg skikkelig dum som i det hele tatt trodde jeg kunne jobbe som modell.

2. De hadde likt meg, og jeg hadde begynt jobbe som modell, og venninnene mine ville dmt meg. 

Jeg var ogs redd for om kroppspresset som modell ville g til hodet p meg, og jeg har aldri hatt problemer med hvordan jeg ser ut, og jeg hadde ikke tenkt til f det heller. S med andre ord, jeg dro ikke, jeg feiget ut. Selvom jeg ofte tenkte p hvor gy det kunne vrt og at jeg hadde lyst p en jobb som var kreativ, men nei, jeg trakk meg hver gang. Det hendte ett par ganger at modellspeidere kom bort til meg, da kunne jeg jo ihvertfall gtt for det! Men det gjorde jeg ikke, jeg turte rett og slett ikke.


Det gikk et par r til, og jeg hadde egentlig sltt det helt fra meg, det var ikke noe for meg, ferdig med det. Men s kom det en tid i livet mitt hvor jeg trengte en jobb, jeg mtte tjene penger, bli voksen. Da kom jeg p at herregud, jeg har jo faktisk muligheten til jobbe som modell, det er veldig lettjente penger, og samme faen hva folk kommer til tenke om meg, og jeg kommer uansett ikke til vre en modell som sulter seg, det skjer ikke.

S, jeg tok noen ordentlige bilder av meg selv, og sendte det til et modellbyr som virket oppegende, dessuten hadde dette byret uttalt seg om kroppspress fr, hvor de hadde sagt at det var noe de kjempet imot. S jeg hadde et veldig godt inntrykk av dem.

De svarte ganske fort, og jeg ble invitert til casting, og denne gangen dro jeg. N m jeg bare nevne at dette var p mitt slankeste, ikke fordi jeg hadde slanket meg, men fordi jeg hadde nettopp blitt vegetarianer, jeg spiste veldig sunt, og trente mye. S jeg var ikke s bekymret for at jeg ikke skulle vre tynn nok, snn egentlig, spesielt ikke fra akkurat dette byret. Jeg dro p castingen, fylte ut et skjema, tok noen bilder, s dro jeg og ventet p mail fra dem.

Og da var jeg innstilt p jobbe, jeg tenkte at dette var jo ikke s skummelt, dette gr helt fint, kan jo tilogmed bli ganske gy!

S kom mailen, og jeg m si at jeg ble utrolig skuffet over byret som hadde snakket s stort om at de var helt imot kroppspresset p modeller. Fordi jeg har som sagt aldri hatt problemer med kroppen min, men her klarte de nesten delegge selvtilliten min.


De skrev at de gjerne ville ha meg, de likte annsiktet mitt og mente at jeg hadde veldig mye potensiale, men... jeg er ikke "trent" nok (Alts tynn nok). De skrev det veldig sneaky, de brukte ord som "Kraftig benbygning" for skjule det de egentlig prvde si. Og de sa ogs at om jeg hadde vrt en strrelse mindre s ville jeg vrt "perfekt". Jeg ble helt satt ut, de prvde lokke meg med ved bruke ordet "perfekt". Og rlig talt, hadde ikke jeg vrt s trygg p meg selv som det jeg er, s ville jeg tenkt "h, hvis jeg bare spiser bittelitt mindre, og trener enda mer s blir jeg PERFEKT". Og snn delegger du selvtilliten til unge jenter.

Noe s ekkelt, jeg vil ikke vre med p noe snt, jeg vil ikke vise jenter at du er "perfekt" om du er den eller den strrelsen, jeg skulle nesten nske ordet perfekt ikke skulle blitt brukt for beskrive menneskers kropp. Alle er fine som de er, men ingen er perfekt, "perfekt" er et ekkelt ord.

-Isabelle

 

Drmmejobben

  • 22.06.2016 kl. 13:51

Folkens, det er virkelig bare utrolig vanskelig finne ut hva man vil bli! Jeg var helt sikker p at jeg visste hva jeg ville studere, n er jeg usikker. I utgangspunktet ville jeg bli jordmor, og hadde egentlig bestemt meg. Men s flte jeg at jeg egentlig bare valgte det yrket fordi jeg er ikke "god nok" til bli det jeg egentlig vil. Nemlig veterinr! Drmmen min er jobbe med dyr, men samtidig noe helserelatert, s veterinr er midt i blinken for meg. Det eneste er at karakterene mine er ikke gode nok, men det kunne jeg ha fikset hvis jeg hadde tatt noen ekstra fag, men en av disse fagene er matte! Og ikke snn vanlig matte som alle m ta, men R-matte, snn super smarting fremtidig rakkettforskermatte!

Jeg sleit meg gjennom videregende og holdte p ikke f vitneml p grunn av den grunnleggende babymatten jeg mtte ta. Jeg er veldig veldig veldig drlig i matte! Jeg kan enda ikke deling uten kalkulator, og n vurderer jeg R-matte!



 

Dessuten er det et studie som tar mye tid, jeg hadde blitt ndt til velge bort mange andre planer, jeg vil jo ha en stor familie ogs! S nei, jeg blir nok ikke dyrlege, ikke for vre supernegativ, fordi hadde jeg jobbet hardt hadde jeg sikkert klart det, men da m jeg prioritere det, og bare det. Men det er andre ting jeg setter hyere enn utdanning, noe som sikkert mange reagerer p at jeg gjr, fordi n for tiden skal du alltid sette utdanningen frst, men jeg velger noe annet, og det valget tar jeg veldig bevisst.

Jeg kan godt jobbe p dagligvarebutikk i flere r til hvis det betyr at jeg kan f familie s fort som mulig, jeg vil heller velge et lettere studie som jeg kanskje ikke tjener like godt p hvis det betyr at jeg fr mer tid med familien min. Snn er jeg bare.

-Isabelle

Utseendet teller

  • 21.06.2016 kl. 15:20

Det er en veldig populr diskusjon, skal utseendet ha noe si? Skal man ikke forelske seg p grunn av innsiden, og bare innsiden? Man skal ihvertfall ikke luke ut potensielle partnere uten bli kjent med dem frst kun fordi vi synes de er stygge?

Vel, her er mitt svar p dette. Her om dagen s jeg en fyr, en helt vanlig fyr p 20-25 r. Han hadde p seg singlet, noe som gjorde at de utrolig hrete skuldrene hans syntes veldig godt! Og her, her mener jeg at utseendet sier veldig mye, rett og slett fordi den sier en del om personligheten hans ogs! Jeg er helt sikker p at hvis min kjre hadde begynt f masse krllete hr p skuldrene sine, s hadde han shavet det, det kalles ha selvinnsikt, noe jeg gjerne vil at min partner skal ha, det er en kvalitet jeg ser etter. Og denne fyren som jeg s, hadde helt tydelig ikke selvinnsikt, eller s er han en av de guttene som mener det er "gay" shave noe annet enn skjegget, og rlig talt, da er du ikke min type. Eller s liker han hvordan det ser ut, da er du heller ikke min type.

Jeg hadde av samme grunn ikke falt for en fyr som gikk med konstant fett hr, eller alltid hadde nugatti rundt munnen, eller aldri fikset skjegget, eller shavet halve huet sitt, eller tatoverte en penis p nesa si, eller hadde lange gule negler, eller alltid mat mellom tennene, eller alltid buser i nesa, eller fuckings hr p skuldrene. 

Det kan godt hende jeg tar feil om denne hrete skulderfyren, kanskje han er en flott person, men jeg hadde uansett aldri klart falle for han, det hadde ikke gtt, uansett hva s hadde jeg bare sett for meg at om jeg hadde lent meg p skulderen hans, s hadde jeg ftt masse hr som hadde kilt meg i ret. Nei takk.

Alt dette telles ikke om det er en medisinsk grunn til at folk ser ut p en eller annen mte, finnes sikkert en sykdom som gjr at du har konstant fett hr liksom. Jeg hadde fortsatt elsket Thomas om han hadde ftt en sykdom som ga han konstant fett hr s klart.

Dette handler om de som velger se slik ut. Om du ikke tar vare p deg selv s tar du sikkert ikke s godt vare p srlig mye annet heller, det er poenget mitt.

Utrolig trist og ekkelt

  • 21.06.2016 kl. 12:41

Jeg elsker lese blogger, det er s koselig bare sitte i sofaen og lese noen innlegg, for meg blir det som lese et blad, og jeg blir veldig inspirert. Det var litt derfor jeg selv ville blogge, jeg synes det s veldig gy ut. Og tenk om jeg slr ann? Tenk om jeg fr masse lesere?

Men av og til nr jeg vil kommentere noe p et innlegg s ser jeg fort igjennom de andre kommentarene ogs, fordi kanskje jeg finner noen andre blogger jeg vil flge?

Og da ser jeg de stygge kommentarene. Det jeg synes er trist er at jeg leser blogger som en gang i tiden har vrt kjent, og jeg synes s sykt synd p bloggeren! Stakars jente, i det ene yeblikket er hun p topp fem p topplisten, og alle digger henne, misunner henne, synes hun er nydelig! Helt til de blir lei, eller det kommer noe nytt og kulere p bloggmarkedet. Eller kanskje bloggeren bare har hatt en drlig periode, hun er kanskje ikke like inspirert, s innleggene er kanskje ikke like bra lenger. Ogs vips s ryker hun ned flere plasser p topplisten, og de eneste kommentarene hun fr n er om hvor patetisk, overfladisk og desperat hun er, hvor drlige alle innleggene hennes er for tiden og at de savner den "gamle versjonen" av henne.

Jeg fr faktisk skikkelig vondt av disse bloggerne, det er jo helt grusomt. Tenk deg at i det ene yeblikket s kjenner du p bermmelsen, kjrligheten og oppmerksomheten fra tusenvis av fans, og du fler deg som verdens heldigste! Men s blir alt revet vekk fra deg, og s sitter du der med null inspirasjon, kanskje problemer p privaten, og fr flere og flere kommentarer om hvor desperat, overfladisk og falsk du har blitt. Noe som gjr deg mer og mer desperat som igjenspeiles i innleggene dine som igjen resulterer i ENDA flere stygge kommentarer! Og snn blir det bare en evig ond sirkel helt til du ikke klarer mer, og gir opp!

Det er virkelig ille, og jeg tenkte ikke s mye over det fr jeg ble blogger selv og ble mer aktiv i kommentarfelt. Alts, ikke for hres ut som en slags helgen, men jeg har ALDRI behov for fortelle fremmede mennesker om hva jeg ikke liker med dem. Jeg er faktisk ikke s hy p meg selv at jeg mener at en blogger skal bye seg for meg og gjre som jeg vil, hvem er jeg liksom? Jeg forstr ikke hvorfor noen mener at de har noen som helst kommando over andre mennesker p den mten! 

-Isabelle

JEG HAR KJPT BRUDEKJOLE!

  • 20.06.2016 kl. 15:48

Herregud! I gr KJPTE jeg faktisk brudekjolen min! Det er jo helt utrolig

Jeg dro meg mamma, forloverne mine og brudepikene mine p "Brudekjolen" brudesalong i gr, og jeg hadde ikke tenkt til kjpe kjole den dagen, jeg tenkte bare at det var gy dra med hele gjengen og prve litt kjoler og se litt hva jeg likte og ikke likte, men jeg hadde bestilt time p andre salonger og hadde tenkt til se p flere plasser fr jeg skulle kjpe en kjole. S det var absolutt ikke min plan kjpe kjole, jeg hadde ikke med meg penger til det en gang! Men det hadde heldigvis mamma da!

Men jeg klarte virkelig ikke dy meg, jeg fant den PERFEKTE kjolen, den passet perfekt, hadde perfekt farge, perfekt form, perfekt ALT! Jeg er s sinnsykt gira. N gleder jeg meg helt sykt mye til gifte meg med drmmemannen i drmmekjolen!



Jeg skulle egentlig nske at jeg kunne vist dere kjolen, men Thomas skal jo ikke se den fr bryllupsdagen! Ogs er det jo gy overraske folk med bilder fra bryllupet. Men den er virkelig alt jeg nsket meg, jeg ble helt forelsket i den, noe jeg ikke forventet at skulle skje den dagen, men slik var det jo med Thomas ogs egentlig. 
S n fler jeg virkelig at jeg skal gifte meg! Gleder meg til resten av planleggingen!

-Isabelle

Jeg er redd dere

  • 20.06.2016 kl. 12:05

Det er s ofte at jeg tenker "Hva kan jeg skrive om n?". Jeg vil skrive om noe som er litt spennende, noe jeg kan engasjere meg litt i, slik at det ikke bare blir snn halvhjertet tapping p tastaturet mens jeg egentlig tenker p hundre andre ting, ogs legger jeg ut en tegning jeg tegnet for fire uker siden som jeg egentlig ikke var s veldig fornyd med engang, bare for legge ut noe. Jeg fler meg s teit nr jeg leser innlegg hos andre bloggere og bare tenker FAEN, hvorfor skrev ikke jeg om dette? ogs s kult formulert!

Jeg tror litt av grunnen er at jeg egentlig er litt redd dere. De innleggene jeg synes er kule er jo de hvor noen str frem med en sterk mening, eller deler noe personlig. Jeg vil ogs gjre det, og jeg vil skrive det p en mte som blir interresant for andre. Men jeg er nervs, hvorfor er jeg det? Jo, fordi internett er skummelt, og jeg har stor respekt for det. Jeg er ikke ute etter utsette meg selv for masse psykisk belastning som kommer av nettmobbing, fordi nettmobbing skjer s sinnsykt mye! Det er jo skremmende mye! Jeg vet helt rlig ikke hvor sterk jeg er, hadde jeg taklet masse stygge kommentarer som er rettet mot meg som person?


Ikke at jeg egentlig fler at jeg har s mye bli mobbet for, men bare det at jeg nevnte det er vel noe noen kunne kommentert p "Tror du at du er s jvla perfekt du da eller?"

Jeg nsker tro det beste om folk, og mest sannsynlig blir ikke denne bloggen kjent nok til at jeg kan bli noe srlig mobbet, men om jeg hadde begynt skrive mer personlige innlegg s kan det jo hende flere hadde vrt interresert? Noe som er bra! Da hadde det sikkert  kommet masse herlige lesere som jeg hadde ftt en fin tone med, men s kommer det helt sikkert noen som mener at jeg er en dritt, og som gjerne vil at jeg skal f hre at jeg er en dritt.

-Isabelle

Trodde ikke jeg var flink til tegne

  • 19.06.2016 kl. 22:05

Grunnen til at jeg i det hele tatt begynte tegne var fordi jeg kjedet meg s utrolig mye i timen! Jeg begynte tegne sm detaljer p skolebkene mine osv. Jeg tenkte ikke at det ndvendigvis skulle bli fint, jeg tenkte ikke at jeg var flink til tegne. Jeg har aldri vrt srlig flink til tegne veldig realistisk, om noen ber meg tegne en katt, s blir det en ku, og omvendt. 

Men etterhvert fikk jeg mange kommentarer p de rare krusedullene p kladdebkene mine, bde av medelever og tilogmed lrere. Hendte flere ganger at i det lreren skulle komme bort til meg kjefte p meg for tegne i timen, s ble han heller stende og stirre p tegningen min, og ga meg skryt! haha.

S jeg fant vel bare min egen stil, og skjnte at folk rundt meg tydeligvis likte det, s da fortsatte jeg bare, og n elsker jeg det, jeg finner virkelig roen i meg nr jeg tegner, og det som var s supert var at det plutselig ikke var s ille i timene lenger, tegning hjalp meg faktisk med konsentrere meg, tro det eller ei. Og jeg begynte bruke tegning som en studieteknikk, og gikk opp flere karakterer.

Jeg kom opp i Historie p muntlig eksamen, og jeg var veldig drlig i historie, s jeg satte meg rett og slett ned og tegnet en tegneserie om andre verdenskrig, og gikk opp to karakterer! Bare dumt at jeg ikke fant ut av denne teknikken fr tredje klasse p videregende.


-Isabelle

Jeg hadde komplekser for hyden min

  • 19.06.2016 kl. 12:03

Da jeg begynte p ungdomsskolen begynte jeg plutselig vokse veldig mye, jeg ble veldig hy! Og jeg husker at jeg var s sykt sjalu p alle venninnene mine som var s ste og lave, de var mye lavere enn alle guttene og gjorde alltid et stort nummer ut av at de var s "ste og sm". De pleide mle seg ved siden av meg og kommentere hvor hy jeg var. Jeg hatet det, jeg prvde gjre meg selv s lav som mulig, jeg ville g med s lav hl som mulig, aldri i livet hye hler! Jeg synes joggesko hadde for mye hl liksom.

Jeg var jo en hormonell tenring da, og de fleste tenringer har vrre komplekser enn det, men jeg husker faktisk at jeg tok det at jeg var s hy ganske s tungt. Jeg husker at jeg spurte mamma om jeg kunne f piller som gjorde at jeg sluttet vokse s mye, jeg var livredd for bli enda hyere enn jeg allerede var, jeg vokste jo konstant!


Men etterhvert som jeg ble eldre s begynte jeg innse mer og mer alle fordelene med vre hy, og jeg ble faktisk veldig stolt av hyden min, n er det nesten snn at jeg blir irritert hvis jeg ser ei jente som er hyere enn meg, haha. For de som lurer s er jeg 1,76cm. S jeg er ikke ekstremt hy, men jeg er hy. Er faktisk veldig fornyd med hyden min.

-Isabelle

Stygg p butikken

  • 17.06.2016 kl. 14:54

Noe jeg har merket at jeg er drlig p etter at jeg flyttet hjemmefra er kjpe inn frokost alternativer. I dag var jeg helt desperat etter noe annet enn den samme frokostblandingen igjen. Jeg hadde veldig lyst p pommes frites! Haha, noen ganger gjr livet som vegetarianer meg veldig lat, det har skjedd flere ganger at jeg har spist meg mett p pommes frittes i stedet for lage middag, det er ikke bra da, jeg har blitt bedre (ikke egentlig).

Men i dag ville jeg ha pommes frites! Men for f tak i det s mtte jeg p butikken, men jeg gadd ikke dusje og fikse meg. Jeg vet ikke med andre, men jeg synes faktisk det er ukomfertabelt g p butikken hvis jeg fler meg stygg. Noe som er teit fordi jeg bryr meg jo ikke egentlig om hva kassadamen tenker om meg, men samtidig s gjr jeg det? Skikkelig rart.

Tror det verste er om jeg mter noen jeg skjenner, kanskje noen jeg skjenner fra skolen, hvor jeg alltid var nydusjet og fikset, og her str jeg i en alt for stor genser og en alt for stor joggebukse med frossen pommes frittes i den ene hnda og krydder i den andre. Jeg hater nr snne ting skjer, ogs m jeg liksom st der snakke med vedkommende nr jeg egentlig bare har lyst til vre skikkelig frekk og avvisende, men mamma har dessverre lrt meg folkeskikk.

Det skjedde heldigvis ikke da, jeg gikk som jeg var p butikken, gikk bestemt mot frysedisken, hentet meg en pose pommes frites, s gikk jeg rett til krydderhylla, s direkte til kassen, betalte, og kjrte hjem. Og jeg tror ikke noen tenkte over meg, s det var en vellykket tur p butikken!

-Isabelle

Var redd jeg mtte amputere!

  • 17.06.2016 kl. 13:28

jeg var en kveld for et par r siden p badet og gjorde meg klar for sengen, det var ganske sent, s alle andre sov. S legger jeg merke til et blmerke p lret mitt, det var ganske lite, men litt mrkt, s jeg tenkte at noe hadde mttet truffet meg ganske hardt. S tenkte jeg "Men jeg kan ikke huske ha sltt meg der". Og der begynnte det, jeg googlet om blmerker som oppstod uten grunn var farlig, og da fant jeg jo alt mulig rart s klart! Man m aldri google snne ting, aldri! Jeg drev p internett i sikkert en time fr jeg endte opp i fosterstilling p gulvet og grt fordi jeg trodde jeg kom til bli ndt til amputere, P GRUNN AV ET BLMERKE?? Jeg satt og s for meg hvordan det kom til se ut om benet mitt hadde blitt kuttet av fra det blmerket.


Jeg vuderte sterkt vekke mamma for sprre henne om hun trodde det kunne vre farlig, men det var som sagt ganske sent! Jeg klarte sovne til slutt, men det gikk en stund fr jeg klarte sl det helt fra meg, og nr jeg frst klarte det s var det kanskje p grunn av at jeg fikk noe annet p kroppen min bekymre meg for.

Uff, noe s slitsomt, jeg savner ikke vre s nervs av meg, jeg er veldig glad for at det bedret seg.

-Isabelle

Blomster eller tiara?

  • 16.06.2016 kl. 17:22

N er det lenge siden jeg har skrevet noe om bryllupsrelaterte ting! Jeg vet ikke om noen i det hele tatt er interessert? Men av og til klarer jeg ikke dy meg, og jeg liker veldig godt f tilbakemelding fra dere.

S, i dag har jeg et sprsml om hodepynt, hva er finest? Tiara, eller blomster?

Hva synes dere?

-Isabelle

Min tegning av Thomas

  • 16.06.2016 kl. 14:05



Jeg synes faktisk det ligner ganske mye p han!

-Isabelle

Nytt design + header

  • 16.06.2016 kl. 09:25

ENDELIG! Dette er noe som har plaget meg en stund, merket at jeg mistet inspirasjonen av det forrige designet vres. Jeg fikk rett og slett nok av det, s i gr s hoppet vi i det og kjpte et desigv fra KvDesign, og vi er begge to veldig fornyde. Og headeren ble jeg endelig ferdig med tegne, det var jo litt teit at jeg som driver en halvveis tegneblogg ikke hadde en header jeg hadde tegnet selv, men n har jeg det, denne headeren har jeg tegnet helt selv! Og det er jo mye gyere!



Hper dere liker forandringen!

-Isabelle

Slik utviklet tegningen seg

  • 15.06.2016 kl. 14:42

Her har dere tre bilder av hvordan en av tegningene mine har utviklet seg, jeg synes egentlig det er litt gy se selv, fordi nr jeg begynte tegne dette s visste jeg ikke hvordan den kom til se ut til slutt, det pleier jeg svrt sjeldent vite.

Jeg liker ikke nr jeg begynner p en tegning og noen spr meg "Hva tegner du?" alts, jeg blir nesten stressa nr folk spr meg om det, jeg vet jo ikke enda! Haha, hres kanskje rart ut, men jeg finner alltid ut av hva jeg vil gjre med en tegning eterhvert, vet det sjeldent fr jeg starter.


Jeg driver forresten tegner en ny header, s vi fr se om det dukker opp noe nytt her snart!

-Isabelle

"NEI, JEG ER SJUK"

  • 14.06.2016 kl. 19:36

Vi er helt sjukt hypokondere. HELT SJUKT. Eller, heller litt over gjennomsnittlig bekymra for vr egen kropp og sjel. Jeg har vel "hatt" testikkelkreft hvert fall to ganger de siste to rene. Er ikke rart jeg bytter fastlege sttt og stadig. Blir vanskelig se dem rett inn i ya etter at de har beflt mine edleste deler. Men til tross for at jeg begynner se meg vant til tisse i kopper og la meg selv blotte for legepersonell, s slutter jeg ikke tro. Tro at jeg er syk. Begynner vel snart bli sinnsyk. 
Men det som gjr dette enda mer interessant, er at Isabelle er helt likt. Til tider verre. kombinere to maniske hypokondere sammen, utgjr en stor samfunnsfare, tenker n jeg. Resultatet blir fort mye angst, diskusjoner, forsk p roe hverandre ned og Google. nei. Det dummeste man kan gjre, er selvsagt begi seg ut i internettsafari og ske opp symptomer. For helt uten forvarsel, s har du selvdiagnostisert deg med et strre antall cyster, kreft og ukjente sykdommer som ikke er finne i det 21. rhundre.

-Thomas

Selvportrett!

  • 14.06.2016 kl. 12:54

En smule nsketenkning med det lange hret da, hehe.

-Isabelle

Ny tegning!

  • 13.06.2016 kl. 17:19

Jeg er s sykt trtt! Jeg sov p dagen i gr og i natt og jeg fler at jeg lett kunne sovnet igjen n ogs! Hva skjer? Jeg prver holde meg vken med tegne, men jeg blir jo s avslappet av tegne! haha.

Jeg har faktisk blitt ferdig med enda en tegning som jeg vil vise dere! Dere ser bilde av den nederst i innlegget!

-Isabelle

LA MEG VRE MEG SELV!

  • 13.06.2016 kl. 11:08

Jeg har lenge hatt lyst til prate litt rundt temaet "Sosial Angst". Per definisjon, er sosial angst i flge NHI:

"Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du mter andre mennesker eller der vedkommende skal prestere noe."

For meg handler det mye om bde mte mennesker, og prestere. Ofte vil bekjente og venner av meg tro at jeg bare er litt beskjeden og stille av natur, men den rene sannhet er faktisk at jeg da tenker. Hamstrene i topplokket mitt lper maraton. Og gud s slitsomt det kan vre. Tankene kan svirre rundt og det kan ofte vre vanskelig finne den rette setningen. Ofte lar jeg vre, selv om jeg egentlig har mange ting jeg nsker si, uansett hvor smertefullt det kan vre.
Men til tross for at jeg har jobbet hardt med det, og oftere lar meg selv slippe frem, s hender det ofte at jeg bare ikke klarer. Munnen lukker seg, ynene synker og distansen fra de rundt meg vokser. Enkelt og greit, s er jeg s utrolig redd for hva andre syntes om meg. Hvordan vurderer de meg? Var det morsomt det jeg sa? Fr jeg noe respons p det jeg vil si? Sprsmlene er mange. Svarene er frre.

Isabelle forteller meg ofte hvor mye jeg har forandra meg siden frste gang vi mttes og det har hun nok rett i. Det er ikke ofte jeg mter mennesker jeg kan vre meg selv med, 100%. Kan du i det hele tatt forestille deg hvordan det er g rundt, og ikke kunne vre snn man egentlig vil, ikke fordi det skulle brutt noen normer eller regler, men kun fordi din egen hjerne setter restriksjoner? vite at det ikke er noen ting som egentlig setter noen grenser for deg, utenom deg selv?
Det finnes utallige metoder for hvordan man kan bearbeide angsten, og den jeg oftest blir fortalt om, er utfordre meg selv. Ta en sjanse. Noen ganger fungerer det. Andre ganger fler jeg at jeg er tilbake til scratch. At hver gang jeg mter nye mennesker, skal tre s voldsomt. At jeg ikke engang klarer skape relasjoner til nye mennesker, som jeg s utrolig godt vet nsker skape relasjoner til meg. se at de jeg jobber med, prver s hardt inkludere meg p aktivitene deres, men hjernen min kun skriker av frykt.

Det jeg en dag nsker, er kunne mte et nytt menneske og la samtalen g naturlig. Slippe overtenke og gjemme meg i den kleine stillheten. La mennesker f vite hvem jeg virkelig er, ikke den fasaden jeg opprettholder. Den fasaden som alle tror er en stille og asosial person, men egentlig bare er en forsvarsmekanisme. se at jeg faktisk trives litt i fellesskap, ikke bare i enkeltmansskap. Vise mine medmennesker den kjrligheten jeg kan gi og f dele den kjrligheten de kan gi.

-Thomas

Potet-Taco!

  • 11.06.2016 kl. 12:37

I gr var det fredag, og i den anledningen tenkte jeg at det passet fint med taco, s da lagde jeg kikert og potettaco! Det er s gy lage mat for tiden, jeg fler at jeg er skikkelig godt i gang! Det er jo s gy lage mat som blir godt!

Hehe, skulle egentlig ta bilde av maten inni ovnen, men s ble det bare et bilde av meg selv. Jeg elsker sitte foran ovnen og se p maten, er det flere som gjr det?

Oppskriften jeg brukte finner du her!

-Isabelle

Veganske arme riddere! (veldig enkelt)

  • 10.06.2016 kl. 19:32

I dag hadde vi lyst p en skikkelig frokost, s vi bestemte oss for lage arme riddere. Jeg vil helst prve lage alt p en veganervennlig mte, og jeg kom p et bilde jeg hadde sett p pinterst engang hvor de hadde brukt banan og mandelmelk, s det var nettopp det jeg gjorde og vi elsket det! Thomas synes det var mye bedre enn vanlige arme riddere og det er jeg helt enig i. Dessuten er ingrediensene mye billigere.

Du trenger:

Tre bananer (Helst litt modne)

Ca 5 dl mandelmelk

Litt lnnesyrup eller sukker om du vil at den skal vre litt stere. (Kan slyfes)

Fremgangsmte:

Du deler opp de tre bananene og putter de opp i en blender, s heller du p mandelmelken og eventuellt syrupen/sukkeret og blender det til det ser ut som vaffelrre.

S dypper du brdskivene oppi rren til de er soaked, s steker du dem til de er jevnlig stekt p begge sider.

Om du vil det skal bli skikkelig vegansk s burde du steke toasten i vegansk smr (Dessuten tilsetter det en veldig god smak). Smret jeg brukte heter "Smremyk" og er kjempegodt! Jeg absolutt ELSKER det smret!

Topp med det du har lyst til toppe det med, br, syrup, syltety, sjokoladeplegg, whatever floats your boat!

-Isabelle

Kort VS langt hr!

  • 10.06.2016 kl. 15:46

Det evige dilemma, spare til langt hr eller klippe det kort? Personlig fler jeg egentlig at langt og sunt hr er det fineste, men nr hret mitt er langt s fler jeg at det blir s tynt i tuppene, derfor liker jeg det nr det er kort fordi da ser det s tykt og fint ut. Men nr jeg ser p bilder av meg selv fra den tiden jeg hadde skikkelig langt hr s er det jo kjempefint! Og jeg skjnner ikke hvorfor jeg har flt at det har vrt tynt og slitt. Men nr jeg har langt hr og ser p bilder av meg selv med kort hr s synes jeg det er mye finere! Ugh, det er ikke lett dette her. #firstworldproblems

N har jeg halvlangt hr og vet ikke om jeg skal spare, eller klippe det kort igjen. Jeg vil egentlig ha langt hr nr jeg skal gifte meg, men kort hr er jo veldig chill.

Hva synes dere?

-Isabelle

Derfor vil vi ikke vise annsiktene vres

  • 09.06.2016 kl. 18:42

Vi satt en vinterkveld i februar og pratet om alt og ingenting (som vi s ofte gjr). Vi begynte snakke om hobbyer og jeg fortalte hvor glad jeg er i tegne og at jeg gjerne ville vist dem til verden. Thomas delte med meg hvor mye han liker skrive tekster, han fortalte at han pleide skrive masse da han var yngre. 

Da tenkte jeg at en blogg egentlig ville vrt midt i blinken, et fritt utlp for alle vre kreasjoner, i form av tegninger eller tekster. S det var nettopp det vi gjorde, vi lagde oss en blogg og begynte legge ut ting og tang. Vi viste ikke ansiktene vres fordi det var ikke det bloggen skulle handle om, vi skulle vre en annen type blogg, det skulle ikke handle om vise oss selv fra vr beste side utseendemessig, men vise frem og dele ting vi er flinke til og interessert i.

Men etterhvert har vi begynt like skrive sm brev som dette ut til alle som vil lese det, vi har rett og slett blitt bitt av blogg-basillen, s n blogger vi jo om alt mulig annet enn tegninger, kunst og kreative tekster ogs. Likevel viser vi ikke annsiktene vres, fordi vi vil at folk skal begynne flge bloggen vr fordi innleggene er bra, og for kreativiteten vr, ikke fordi vi ser bra ut i outfits eller fordi jeg har en bra hair day (Selvom det alltid er tilfelle, hehe). Ikke at jeg dmmer bloggere som dette, det er den stilen de har valgt og jeg liker mange snne blogger, de fleste bloggene jeg leser er egentlig snn. 


Vi legger jo ut bilder av oss selv iblandt, men da er det gjerne bilder som er veldig mrke/veldig lyse/viser ikke hele utseendet vres, men vi har ikke lagt ut noen skikkelige bilder av akkurat hvordan vi ser ut. Og det trives jeg egentlig med ogs (Kanskje jeg egentlig bare er redd for stygge kommentarer, er lettere f kritikk p tegningene mine enn utseendet mitt).

Poenget er at vi sikkert kommer til legge ut bilder av annsiktene vres etterhvert, men jeg vil prve f lesere som liker oss for de vi er frst (fr dere fr se hvor slende vakre vi er) det er enkelt og greit snn vi velger gjre det i frste omgang)

-Isabelle

Mine snacking favoritter!

  • 08.06.2016 kl. 20:26

Jeg er veldig ille nr det kommer til smspise, jeg vil helst spise p noe hele tiden, det kan bli en veldig usunn uvane. Derfor har jeg funnet noen sunnere alternativ. Frukt og br er jo alltids en sunn og god snack, da spesielt jordbr, s ha jordbr i kjleskpet gjr at det er lettere for meg velge det enn sjokolade og godteri.

Alle Oatly produktene synes jeg er skikkelig gode, spesielt sjokolade"melken" deres! Jeg synes den er MYE medre enn vanlig sjokolademelk, og den er mye sunnere, samtidig som den fungerer som et slags mellommltid siden den er ganske mettende. Havregurten fra Oatly er ogs veldig god, jeg prver spise s lite som mulig av melkeprodukter, s da er den midt i blinken!

Hummuschips er sykt godt! Denne versjonen med tomat og basilikum synes jeg uten tvil er den aller beste. Jeg elsker chips, og egentlig alt som er litt salt og knasende, jeg skulle aller helst spist srlandsships hele tiden, men det er ikke s bra for meg. Da er denne chipsen en perfekt erstatning, den er kjempegod og ikke like usunn som annen type chips.

-Isabelle

 

Indisk!

  • 08.06.2016 kl. 09:31

Ah, er det noe som er bedre enn Indisk mat? Jeg kan ikke komme p noe jeg liker bedre, det er jo bare s godt! S her om dagen lagde jeg stpotetcurry! Jeg er VELDIG glad i stpotet, s en indisk vri p stpotet er jo bare midt i blinken for meg!







Oppskriften jeg brukte finner du her!

-Isabelle

Den er endelig ferdig!

  • 07.06.2016 kl. 19:35

Herregud, ting gr virkelig sakte p tegnefronten alts, vet liksom ikke hva jeg skal prioritere av sitte tegne ferdig de fem forskjellige tegningene jeg har begynt p, eller om jeg skal skrive et innlegg. Men litt av grunnen til at jeg i det hele tatt ville starte denne bloggen var jo for legge ut tegningene mine! Men n har jeg ihvertfall blitt ferdig med en av dem, s kommer vel de andre seg ettervert!



Hva synes dere? Ser dere de to nakne damene i bildet?

-Isabelle

Kjrestetur

  • 07.06.2016 kl. 15:59

Vi har lenge hatt et nske om dra p kjrestetur sammen. Vi har fortsatt aldri ftt dratt p tur, kun Isabelle og meg. Som regel har vi vrt akkompagnert med noe familie eller venner. Noe som forsvidt er veldig hyggelig det ogs, men man trenger litt tid for seg selv ogs. Men det er ikke alltid s lett finne ut hvor man nsker dra.

Man kan se at de mange terroraksjonene mot Tyrkias turistomrder har skapt en deflasjon i prisene til eksempelvis Alanya. Men bitchplease. Jeg tar ikke den risken selv om jeg sparer noen hvdinger. 

S vi tenkte kanskje sprre om noen av dere hadde noen plasser dere anbefalte? Noen kriterier for oss vill eventuelt vrt at det skal kunne vre greit reise rundt n uke dithen, ikke brenner opp hele lommeboka og helst er litt romantisk. 

- Thomas

Et pent brev til deg som nsker fri!

  • 06.06.2016 kl. 23:25

Jo, hei p deg. Du som kanskje har kommet inn p tanken om fri. Alts, nsker binde deg til n person og vre med den resten av ditt liv. Da tenkte jeg at jeg kanskje skulle skrive litt om mine tanker rundt frieri. Som dere kanskje allerede vet, s fridde jeg til min vakre Isabelle for en tid tilbake og vi tenker gifte oss innen et rs tid.

Vi har i ettertid sett at det har hatt sine ringvirkninger og jeg har ftt hre av noen at de n p ekte har ftt noen tanker rundt frieri. Men de fleste argumenterer samtidig i mot p mange mter som jeg finner litt? la oss si, merkelig. fri er for meg, knytte et enda sterkere bnd, som aldri skal kunne rives fra hverandre. At Isabelle og jeg bestemmer oss for styrke forholdet vrt enda mer, og skape hjrnesteiner som skal forme oss videre p en positiv mte. Forholdet vrt var fra fr av veldig sterkt og mye tydet p at vi faktisk hadde funnet den rette, dermed fant jeg det godt at "hvorfor kan jeg ikke like godt bare fri?"

Er det noen vits i vente? Ofte kan jeg hre at man argumenterer med at man vil vente, enten til det passer seg eller bare for vente. Personlig, s har jeg to tanker rundt dette. Det kan noen ganger vre at man br vente til det "passer" seg i form av hvordan man nsker fri. For meg, passet det veldig godt gjre det et sted som betydde mye for Isabelle, i Georgia. Nr det gjelder ringer s kan det hende noen vil vente av konomiske rsaker. For mange kan det bli vanskelig velge ring. Hvor stor skal den vre? Hvor dyr skal den vre? Hvordan skal den se ut? Tradisjonell eller uortodoks?

Det skal rlig sies at jeg var svrt heldig nr det gjaldt ringen jeg valgte. Men p den annen side, s hadde jeg lagt mye krefter og tid i finne den, og jeg hadde brukt lang tid p spare opp penger til det. For meg, handlet det om prioriteringer. Skal jeg kjpe meg noe datajuggel, eller spare til ring? Det br ogs legges litt mindre press p de som nsker fri, for hvis man skal flge alle reglene (En halv mnedslnn, tre mnedslnner, m vre enorme diamanter osv osv) s vil det faktisk til slutt vre urealistisk ogs. Det er faktisk ikke ringen som er det viktigste, det er mlet bak ringen.
Nr det gjelder det med vente, ja, vente. For meg str det gifte seg veldig nrt, til tross for at jeg ikke har noen religise bnd til det. Det er heller for meg en symbolsk handling om at vi to, ene og alene, vil tilbringe vr tid sammen. Personlig, ville jeg ikke inngtt forhold med noen jeg ikke nsker gifte meg med. For en slsing av tid. Om mlet ditt skulle vre ke antall sex-partnere, s for guds skyld, jeg dmmer ingen. Men det ville ikke vrt noe for meg.

Jeg tenker ogs at man kan gjerne la hverandre finne seg til rette, men nr man frst fler at det er riktig, s br man bare kjre p. Hvorfor holde hverandre p pinebenken og la vre nyte en s stor glede og mektig flelse som gifte seg? Jeg prver ikke presse folk til fri i hytt og pine, men til de av dere som faktisk fler at det er riktig, da er det ganske sikkert det.

Finn en ring, om s det mtte vre noe juggel, og fri. Dere komme til se tilbake p det og leve godt av det.

-Thomas

Jeg skulle egentlig vrt i Australia n

  • 06.06.2016 kl. 12:44

For litt over ett r siden s hadde jeg store planer om reise utenlands, jeg hadde tenkt til  reise til Australia i Januar og bli i ca et halvt r - ett r. Jeg var ganske s bestemt, jeg skulle vekk fra mitt kjre hjemland en liten stund og oppleve noe annet, jeg hadde allerede snakket med mange organisasjoner som hjelper unge mennesker med reise rundt i verden.

Jeg var singel, og hadde vrt singel lenge! S jeg tenkte at jeg like gjerne kunne vre litt risky og reise litt rundt, jeg hadde jo ingen forpliktelser og ingen andre forholde meg til.


Men, plutselig mtte jeg Thomas, og som lyn fra klar himmel s ble jeg stormforelsket i han, noe som ikke er srlig typisk meg, jeg hadde som sagt vrt singel lenge. Hadde nesten begynt gi opp hpet, jeg trodde aldri jeg kom til forelske meg. Men to mneder etter jeg mtte Thomas s ble vi kjrester, og elleve mneder senere ble vi forlovet, og her sitter jeg tretten mneder inn i forholdet og er fortsatt like forelsket, hvis ikke enda mer. Og da fler jeg meg veldig heldig for at jeg ikke er p fylla i Australia akkurat n og blir lagt ann p av masse fulle typer som ikke bryr seg om meg.

Jeg vil fortsatt til Australia en gang i fremtiden, men n har jeg noen reise med, og det fles mye bedre.

-Isabelle

Vi kom oss ut av sofaen!

  • 05.06.2016 kl. 17:29

ENDELIG kom vi oss p trening! Vi har snakket om at vi er ndt til komme i gang igjen lenge. Vi prver finne inspirasjonen til f oss ut av den jvla sofaen som er s forbanna behagelig! For s ta p oss treningsty og komme oss ut dra. Det er faktisk skikkelig vanskelig motivere seg selv nr jeg ikke har trent p s lenge.

Men i dag klarte vi det, det var fint vr, vi har begge fri fra jobb og vi har faktisk litt energi til overs. S vi dro til en utendrs treningspark som er i omrdet!












-Isabelle

Falafel i pita

  • 05.06.2016 kl. 13:26

Jeg har lagt ut ett par mat relaterte innlegg i det siste til tross for at dette ikke er en matblogg, haha. Men det er jo s gy med mat, og jeg har ikke vrt ndt til lage mat selv srlig lenge, s jeg er absolutt en nybegynner, og jeg har feilet en del. Derfor synes jeg det er gy vise det frem nr jeg finner oppskrifter jeg faktisk fr til, s gir jeg hp til andre nybegynnere der ute!

P bildene under har jeg laget falafel middag, og det ble kjempegodt, jeg lagde maten til meg selv og to store gutter som begge elsker kjtt, men de savnet ikke kjttet nr de spiste dette, og de spiste masse og likte det kjempegodt!

Her er oppskriften jeg brukte til falaflene.






-Isabelle

Hadde han valgt meg?

  • 04.06.2016 kl. 17:50

Akkurat n sitter jeg i sofaen hjemme og ser p "Ungkaren Australia" fordi jeg er skikkelig teit og synes det programmet er skikkelig spennende! Men hver gang jeg ser p det s tenker jeg "Hm, lurer p om Thomas hadde valgt meg om han hadde vrt ungkaren og jeg hadde vrt en av jentene". Er det flere som har tenkt snn?

Jeg har spurt han om det flere ganger og han er fast bestemt p at han hadde valgt meg uansett, men det er klart at det M han jo si, haha. Men hadde han faktisk gjort det? Om han ikke visste hvem jeg var og mtte meg og 20 andre slvakre jenter samtidig og skulle bli kjent med alle sammen, for s finne seg ei han ville giftet seg med, hadde det fortsatt blitt meg?

Jeg velger tro at det hadde blitt det, fordi jeg fler av hele mitt hjertet at vi er meant to be. Og jeg vet at jeg hadde valgt han uansett hva.

-Isabelle

Bloggtitler jeg ikke gidder klikke p

  • 04.06.2016 kl. 12:46

Jeg prver ikke vre en slags "blogg-fasit" i det hele tatt, jeg bare synes det er gy om vi hjelpe hverandre litt, og vi vet alle hvor viktig titlen p et innlegg er, jeg merker selv at innlegg med en viss tittel fr flere klikk enn et innlegg med en annen type tittel, og jeg merker ogs selv hvilke titler som fr meg til ville lese mer, s her er min liste over hvilke typer titler jeg ikke pleier klikke p:

  • "I dag var vi ute...Og det var VELDIG... fint vr! :D" Slike titler gjr meg lei innlegget fr jeg i det hele tatt har lest det, det er ingen mystikk, tittelen spoiler alt for mye av innholdet i innlegget. Dessuten er det for mange tegn. I en tittel synes jeg det maks skal vre et utropstegn, sprsmlstegn, komma og kanskje ett punktum, ett! Ikke seks. Og heller ikke smilefjes og masse stsj, keep it simple.

  • "Sorry for lite blogging" Ok, dette er det veldig mange som blogger om, de lager innlegg om hvor drlige de har blitt til blogge og at de beklager s mye for dette. Kanskje det bare er meg, men hvis en blogger ikke legger ut ett innlegg p en stund s tenker jeg ikke at den bloggeren skylder meg noen unnskyldning, jeg anntar at han/hun har vrt opptatt. Dessuten er det jo s sykt  kjedelig lese snne innlegg, s det gidder jeg sjeldent gjre.

  • "Jeg liker vaske huset fort nr jeg har drlig tid og trenger f ting gjort fort slik at jeg fort kan sette meg i sofaen og slappe av resten av kvelden s fort som mulig" Her er det litt samme greia som frste punkt. Alts, du har jo basically skrevet hele innlegget i titlen, dessuten kommer jeg mest sannsynlig ikke til gidde lese hele titlen en gang nr jeg ser hvor lang den er, og da kommer jeg hvertfall ikke til gidde klikke p den! Hvis du bruker ett ord tre eller flere ganger i titlen, s er den for lang.

  • "​Lrdag" Bl, alts jeg vet hvor vanskelig det kan vre noen ganger finne p en kul tittel, og jeg har nok brukt slike titler som dette selv, man om jeg ser andre bloggere som har lagt ut et innlegg med en tittel som sier hvilken dag eller dato det er s gidder jeg svrt sjeldent klikke p det, da m det i s fall vre et kult bilde som tiltrekker meg.                                                                                                                                                                                                                                                                  
  • "Jeg rammlet av sykellen min"  ha en og annen liten skrivefeil i selve innlegget er jo greit nok, det kan skje, ingen er perfekt, men om det er skrivefeil i tittelen s er det et ganske drlig frsteinntrykk. Vr helt sikker p at hvertfall tittelen er gramatisk korrekt.

Er det noen titler dere synes er uinterresante? Kom gjerne med innspill, jeg trenger ogs f en liten pekepinn!

-Isabelle

Grnnsakssuppe

  • 03.06.2016 kl. 12:43

Jeg begynner like mer og mer st p kjkkenet og lage mat, i begynnelsen ble jeg veldig stresset av det fordi jeg flte at jeg ikke var flink nok, og jeg synes alt var s vanskelig. Men det er det jo ikke! Og samma det om man feiler? Da lrer man jo!

S i gr lagde jeg en veldig god og veldig sunn grnnsakssuppe! Den var veldig lett lage, og har billige ingredienser, anbefales!


Haha, jeg roter s sykt mye nr jeg lager mat, er helt utrolig at det gr ann!





Namnam! O
Oppskriften fant jeg p Rema sin nettside.

-Isabelle

Jeg vil ha en gris!

  • 03.06.2016 kl. 10:45

Jeg har vrt innom tanken p om vi skulle ftt oss et kjledyr, og i det siste har jeg hatt s lyst p en gris! De er jo s ste! Men jeg har sagt til Thomas at hvis vi skal f oss gris s fr han ikke lov til spise svinekjtt foran meg, da hadde jeg bare begynt grine, haha. S det kommer sikkert ikke til skje..

Men det hadde vrt sykt koselig da! Vi fr se hva som skjer, det er ikke lov med dyr i leiligheten vi leier n uansett, s det blir ikke fr vi fr oss et eget lite smbruk en vakker dag hvor jeg kan ha alle dyrene jeg vil!

-Isabelle

Jeg er flau over hvor overfladisk jeg har vrt

  • 02.06.2016 kl. 17:14

For ett r siden var jeg veldig, veldig (VELDIG) opptatt av trening og kosthold. Jeg anns meg selv som veldig sunn og frisk, jeg spiste ikke noe godteri, jeg holdt meg s og si helt unna karbohydrater, jeg spiste regelmessig og kontrollert. Jeg trente HVER dag, aller helst to ganger om dagen, om jeg kun hadde hatt en liten treningskt i lpet av en dag s flte jeg meg skikkelig dritt. Jeg ville helst at jeg aldri skulle bli sliten, jeg ville ha energi til trene hele tiden. Og nr jeg trente, s var jeg giret, jeg var lykkelig og flte meg skikkelig bra.

Men nr jeg kledde av meg om kvelden, og skulle legge meg og sove s var jeg sjeldent fornyd. Jeg husker at jeg tenkte "Jeg som trener s mye og spiser s sunt burde jo sett mye bedre ut enn jeg gjr". Dette slet meg helt ut. Det dela selvtilliten min, og personligheten min ble helt forandret. Plutselig var jeg ikke like utadvendt lenger, jeg var hele tiden redd for hva andre kom til mene. Jeg tenkte s og si bare p hvordan jeg s ut og hvor fort jeg skulle lpe 3000 meteren neste treningskt.

Nr jeg ser p disse bildene (som er fra den tiden) s blir jeg egentlig bare skikkelig flau, jeg liker ikke snakke om denne perioden, fordi det er ikke noe jeg er srlig stolt av, herregud s sykt overfladisk og teit jeg var!

All den tiden jeg brukte p det jvla treningssenteret, og p se p inspirsjonsbilder p instagram, og p ta 300 selfies for s misslike alle, og p ha drlig samvittighet fordi jeg var "svak" og spiste litt brd! Ugh, alle de gangene jeg sa nei til kake i bursdager! Og for hva da? Jeg ble jo aldri fornyd uansett!

For si det snn, hadde jeg brukt halvparten av den tiden p drive med veldedighet, tatt opp noen fag, ftt meg en jobb og spart opp penger, tatt initiativ til vre med venner, lest en bok, lrt noe nytt eller bare fuckings slappet av litt, s hadde jeg ftt mye mer ut av den tiden. Men i stedet sitter jeg i ettertid og angrer p at jeg brukte nesten ett helt r p tull!

N er jeg ikke i nrheten av like trent, men jeg er mye sunnere, jeg trener maks to ganger i uka, jeg spiser mat nr jeg er sulten og jeg spiser selvflgelig kake i ett bursdagsselskap og gjerne ellers ogs hvis det blir en mulighet for det. Jeg sliter ikke med overvekt, jeg har ikke diabetes, jeg er 20 r gammel og jeg hadde ikke (og har fortsatt ikke) noen god grunn til vre s streng mot meg selv. 

En ting er helt sikkert, jeg har det s mye bedre med meg selv og tilvrelsen min n, enn det jeg hadde da. Ja jeg kunne ta kule selfies av den velltrente kroppen min, men n har jeg viktigere ting foreta meg enn st foran speilet i flere timer til jeg fr tatt det "perfekte" bildet.

-Isabelle

Bildedryss fra min instagram!

  • 01.06.2016 kl. 11:50

Jeg har lagt ut en del bilder p instagram opp igjennom rene, s n tenkte jeg at jeg skulle plukke ut noen tilfeldige og legge dem ut, s her er en liten bunke!

      
-Isabelle

Skal pengene st i veien?

  • 31.05.2016 kl. 20:36

Som dere kanskje har forsttt, s er vi fortsatt forelska og tenker gifte oss. Og nr folk spurte oss nr vi tenkte ha bryllup, sang jeg ydmykt ut et sted mellom tre og fem r, mens Isabelle kjapt kontret med at det var det dummeste hu hadde hrt og at det skulle skje snart. Og med snart, s innen 365 dager. I frste omgang, ble bde jeg og tilhrere nervse og usikre p Isabelles ekstreme iver, med tanke p det konomiske. Til tross for at vi begge jobber, s bader vi ikke i penger. 


S nervst nevner jeg det for Isabelle, at kanskje vi ikke har mulighet til det, spesielt hvis vi nsker gjre s mye som vi gjr. Et bryllup koster fort mange flere hvdinger enn det to unge voksne som oss to kan telle. Men med tiden, s klarte hun overbevise meg. For det frste, s trenger det ikke vre veldig dyrt. Vi har heller et ml om skape s mye fest og minneverdighet, p s lite penger som mulig. Med litt reduksjoner i antall gjester, lokale og litt flaks, s ble mattestykket fort mer barnevennlig. 


For det andre, som Isabelle har s veldig rett i (desverre litt for ofte :(((( ) s handler det ikke om penger. Ei heller tilfredstille nervse familiemedlemmer eller gjennoppleve The Great Gatsby. Det handler om oss. Isabelle og meg. Vi er to mennesker som nsker tilbringe resten av vre liv sammen, koste hva det koste vil. Det handler bare om prioriteringer, smarte lsninger og drite litt i hva de gamle og vise forteller oss. 

-Thomas

Jeg tegner fortsatt!

  • 30.05.2016 kl. 19:36

Det er en liten stund siden jeg har lagt ut et innlegg med tegninger. Grunnen til det er at jeg har begynt p fire tegninger uten ha gjort noen av dem ferdig! Jeg klarer ike bare holde meg til en teging til den er ferdig, jeg begynner p en ny en hele tiden. 

Jeg hater egentlig legge ut tegninger som ikke er ferdige, men denne gangen gjr jeg det siden jeg er s treg!



-Isabelle

Skal jeg ta hans etternavn?

  • 30.05.2016 kl. 11:39

Jeg har blitt spurt om jeg har tenkt til ta etternavnet til Thomas en del ganger. Mange mener at som feminist s burde jeg ikke gjre det, at det motsier alle likestillings prinsipper. Vel, hele tradisjonen med gifte seg var vel egentlig ganske "nedverdigende" s jeg kan skjnne argumentene. 

Jenta skal g med hvitt for representere at hun er jomfru. Hun skal blir fulgt ned alteret av faren sin som skal "gi henne bort" til en mann som skal "ta over annsvaret". Kvinnens familie skal betale for bryllupet for at mannens familie er "s snille som tar over kvinnen".  Og kvinnen skal ta mannens etternavn, siden han er familiens "overhode".

Hvis man virkelig skal tenke p det, s er det ganske ille. Men det er ikke slik i Norge i dag, i dag s handler det om feire at man har funnet noen man vil dele livet sitt med, man har fest med begge parters familie og venner for  gjre det offisielt. Og JA jeg vil ta hans etternavn fordi jeg vil at vi skal vre en familie, og jeg kommer til fle meg mer som en familie hvis vi har samme etternavn, jeg synes det rett og slett er hyggelig, jeg legger ikke s mye mer i det enn det.  
Jeg vil ikke unng gifte meg og flge de tradisjonene bare fordi de en gang i tiden har betydd noe annet, men det er meg. Jeg har venninner som ikke vil gifte seg i det hele tatt p grunn av alle disse tingene, og det kan jeg respektere. Men jeg velger gifte meg, og det er kanskje den strste forskjellen mellom n og da, i Norge i dag s kan vi kvinner velge om vi vil gifte oss og hvem vi vil gifte oss med. Vi kan ogs velge hvordan vi vil gifte oss, om vi vil at moren vr skal flge oss ned det alteret, s kan hun det, om vi vil at hele familien skal ha vrt etternavn i stedet, s er det ogs innafor.

Men jeg personlig velger flge alle tradisjonene, til tross for hva de har symbolisert en gang i tiden.     

-Isabelle

Veggisburger

  • 29.05.2016 kl. 21:26

Her om dagen lagde jeg vegetarburgere til middag, jeg vil egentlig kalle de for stpotetburgere siden stpotet var hovedingrediensen og den smakte veldig stpotet. Den var ihvertfall veldig god og veldig lett lage!

            

Du trenger:

To store stpoteter

En boks kikerter

Ett hvitlksfedd

Frisk basilikum

Chillipulver

Malt spisscumin

En chilli

To cm ingefr

Kikertmel/Potetmel

Dette gjr du:

Skrell potetene, skjr dem opp i biter og kok dem i ca femten min eller til de blir mre og lette mose.

Finhakk hvitlk, basilikum, ingefr og chilli og stek med litt olje.

            

Tm vannet fra kikertene og ha i en bolle med potetene og resten av ingrediensene (Utenom melet) og mos til det er en jevn masse med en gaffel, evt bruk kjkkenmaskin. Spe p med kikertmel/potetmel til massen blir fast nok til lage burgere av.

La massen st og kjle seg ned i femten minutter fr du begynner.

            

Aah, jeg ELSKER stpotet, spiste ett par terninger mens jeg holdt p.

            

-Isabelle

Photoshoot p Mjsa

  • 28.05.2016 kl. 17:00

Jeg og Thomas var p Skibladner i gr og drakk oss litt fulle og tok masse bilder, her er resultatet av det:

         

-Isabelle

Prokastinering er en livsstil

  • 28.05.2016 kl. 11:57

Klokka er 11.
Jeg burde vrt p jobb og blitt ferdig med noen prosjekter.

Gud. S vondt jeg har i huet.
Syntes faktisk litt synd p meg selv.

Fr ikke lov til det da.

Det er lrdag igjen og det regner igjen. Vi var ute p en fest i gr, for en gangs skyld. Det er ikke ofte vi begir oss ut p slike tilstelninger. Men det var litt moro faktisk. Vi fikk til og med brgga litt om forlovelsen.

Isabelle er for yeblikket p jobb, mens jeg sitter her og spiller. Samtidig som jeg venter p at frokosten min blir ferdig. Stekt dem helt selv. #MakingMamaProud.

           

Her er frokosten min. I bakgrunnen er alt jeg burde gjort.

Vi skal til hjembyen min for si hei og ha det til en venn av meg som snart drar opp til russergrensa igjen. Orker egentlig ikke dra i dag. Kjennes ut som hodet mitt kommer til eksplodere. Men vi m. Har ikke samvittighet til ikke dra. Kanskje han ikke vil vre min forlover i s fall????
 

Men men, alt i alt, s sitter jeg n her i pysj og skriver i stede for gjre produktive ting som vil forenkle livet mitt i enorme mengder. Fordi prokrastinering er en livsstil.   

          

Hper i alle fall noen av dere gjr noe litt mer produktivt i dag.

- Thomas

Scrapbook - Bryllup

  • 27.05.2016 kl. 10:45

Jeg har jobbet litt med en scrapbook siden jeg ble forlovet, jeg liker samle alt som inspirerer meg p ett sted (I tillegg til de seks tavlene mine p pinterest.) Det er ogs fint ha noe fysisk vise til andre nr jeg skal forklare hva jeg er ute etter. S her er noen bilder fra scrapbooken!


 

-Isabelle
 

"Jeg liker deg ogs, men du er ikke pen nok"

  • 26.05.2016 kl. 15:29

Jeg husker denne dagen s ekstremt godt fortsatt, det ga skikkelig inntrykk da mitt livs store kjrlighet sa at jeg ikke var pen nok! Jeg var ti eller elleve r gammel og hadde vrt forelsket i den samme gutten i to r (La oss kalle han Per) Per var ikke den kjekkeste eller mest populre gutten i klassen, men det brydde jeg meg ikke om, jeg tenkte sjelden p utseendet, hverken mitt eget eller andres, jeg var et lykkelig naivt lite barn. Jeg hadde lagt merke til at Per virket veldig snill og morsom, han var liksom ikke like teit som de andre guttene syntes jeg, og derav var han the one.

Jeg var veldig pen om at jeg var forelsket i Per med tanke p at jeg skrev navnet hans med hjeter rundt p s og si alt og fortalte alle at jeg var forelsket i han, i tillegg spurte jeg han om han ville vre kjesten min hver eneste uke. Han sa alltid nei, og det var greit, jeg skjnte at han trengte nok bare litt tid, "guttene p min alder er ikke s interessert i kjrester" tenkte jeg, men likevell safet jeg med sprre hver eneste uke, bare snn i tilfelle han plutselig skulle bli interresert.

             

Jeg begynte s vidt miste hpet nr han plutselig hadde hatt to kjrester p rappen, men fortsatt sa nei til meg hver eneste uke, da begynte tanken sl meg "Kan det vre noe med meg?" Men jeg kastet ikke bort alt for mye tid p den tanken fr jeg fortsatte som vanlig  vre lykkelig forelsket i Per.

S skjedde det. Per sendte meg en lapp i timen hvor det stod "Er det sant at du liker meg?" (Alts, hallooo? Hvilken planet har du vrt p de siste to rene?) og jeg sendte samme lapp tilbake med svaret "Ja" og kjente at hjertet mitt dunket kjempefort. Han sender enda en lapp hvor det str "Mt meg p MSN etter skolen". 

Jeg kunne nesten ikke VENTE med komme meg hjem etter skolen og logge meg inn p MSN! Endelig skulle vi bli kjrester tenkte jeg! Endelig kan jeg skrive "Per<3" i statusen min slik at alle kan se at vi er offisielle! Jeg sitter foran PC-skjermen min og venter i spenning nr han plutselig logger p og sender meg melding.

Per - "S du liker meg?"

Isabelle - "Ja :D"

Per - "Jeg liker deg ogs, men det er et problem"

Isabelle -"Hva da?"

Per -"Du m love ikke bli sur!"

Isabelle -"Ok"

Per -"Det er bare at du er ikke pen nok :/"

Og i dette yeblikket gikk lille Isabelle fra vre en carefree liten unge til bli en stone cold bitch! Haha, neida, men det var etter dette at jeg skjnte at utseendet tydeligvis var viktigere enn jeg hadde trodd, jeg gikk rundt med fett hr og den samme mkkete t-skjorta tre dager p rad uten se noe galt i det, men etter dette skjnte jeg at det ikke var helt greit likevell.

Men for si det snn s fikk jeg hevnen min, nr puberteten ga meg antydning til pupper s var han plutselig interessert og jeg bare "Hah srlig, you have no access to theese myggstikkboobs din taper"

-Isabelle

 

Dere vet jo ikke hva vi heter!

  • 26.05.2016 kl. 12:56

jeg kom nettopp p hvor dust det er at dere ikke vet navnene vres, det er jo to som driver denne bloggen, og det er jo fint om vi begynner  signere med navn slik at dere vet hvem som skriver hvilket innlegg.

            
S jeg skjrer rett og slett igjennom og forteller dere at mitt navn er Isabelle, det er jeg som tegner som regel og av og til skriver, og min kjre forlovede heter Thomas, han skriver for det meste. Og vi er begge 20 r gamle. S da vet dere det!

-Isabelle

Say YES to the dress!

  • 25.05.2016 kl. 13:41

Akkurat n s sitter jeg og ser p "Say yes to the dress" fr jeg skal p jobb. Jeg synes det er s sykt spennende se p alle brudeskjolene, ihvertfall med tanke p at jeg selv snart fr sjansen til si "ja" til min egen brudekjole snart! Jeg har bestilt prvetime p to forskjellige brudesalonger, en i lillehammer som heter "Sans for bryllup" og en i Oslo som heter "Christiane brudesalong". 

   

Jeg gleder meg helt syyyykt mye til prve kjoler! Det blir s utrolig spennende, jeg fler at nr jeg frst er der og prver kjoler s kommer jeg virkelig til fle at jeg skal gifte meg p ordentlig, og at det ikke bare er noe jeg dagdrmmer om, hehe.

           

Noen som har erfaring med de brudesalongene? 

 

Har et lite hp for denne tegningen

  • 24.05.2016 kl. 21:07

            

Den er ikke ferdig, s jeg vil ikke vise frem hele enda, men jeg tror kanskje at denne kan bli kul! Er endelig inspirert igjen.
 

Jeg m ringe kunden og beklage!

  • 24.05.2016 kl. 15:23

Ugh, jeg er s sinnsykt oppgitt over meg selv n. Dette er grunnen til at jeg helst bare vil sitte inne p et rom og tegne hele tiden, haha. 


Jeg jobber p en dagligvarebutikk og det hender at vi som jobber der gjr feil, vi er faktisk bare mennesker vi ogs, i gr var en slik dag hvor jeg var litt vell surrete. Jeg satt i kassen nr det kom en relativt fast kunde og skulle betale for noen varer, to ganske billige varer ble 250kr. 250kr!?!?!?!? for To sm varer?? Kunden ble veldig forfjamset og sa at hun ikke ville ha varene likevell, med tanke p prisen, s forsvant hun ganske fort. Nyaktig ett minutt etter hun hadde dratt fra butikken s forstod jeg hva jeg hadde gjort feil, jeg hadde lest opp prisen p varene til personen FR henne, hennes varer kostet egentlig bare 36kr! Det er jo ikke rart at hun ble helt satt ut.

       

Og da ble jeg bare s utrolig flau siden jeg hadde sittet der og bare "Sorry, men det str 250kr her, er ikke noe jeg fr gjort med det" noe som bare er helt tullete, det er alltid noe f gjort med en s rar pris, jeg burde ha gitt henne varen for den prisen hun hadde lest og som hun ALLTID pleide kjpe den for. Jeg burde i det minste ha underskt det nrmere og ikke bare vrt et lite nek som sitter der og bare "Sorriii det str 250kr s det." Jeg HATER snne ting, klarer ikke legge det fra meg! Denne kunden ble veldig missfornyd med dette og ringte inn for klage, og jeg har s sykt drlig samvittighet siden alt sammen var jo bare min feil, alt var p grunn av mitt surrete hue!!

Jeg m f tak i henne slik at jeg kan beklage, jeg hater sitte med drlig samvittighet og tanken p at jeg har gjort en kunde skikkelig missfornyd. Har noen av dere jobbet i butikk og opplevd det samme? Eller opplevd at du har dummet deg ut skikkelig og hatt drlig samvittighet etterp?

Uinspirerte tegninger

  • 23.05.2016 kl. 11:52

    

Vet ikke helt hva jeg skal si om disse tegningene, jeg har tegnet mye bare for komme i gang i det siste, men jeg legger ikke alt for mye tanke eller arbeid i det, er vanskelig bli inspirert noen ganger, men fler at det blir bedre utover n, s vi fr se hva som dukker opp p tegnearket.


 

Mobbing - lykkeknekkern

  • 20.05.2016 kl. 20:46

Som tidligere nevnt, s jobber jeg for yeblikket som barnehagemedarbeider, og trives ganske greit med det. Men bak den lykkelige fasaden, som s ofte bestr av barnelatter og godt humr, s lrer man mye annet. Eksempelvis at mobbing utvikles svrt tidlig hos mennesker. n skulle ikke tro at det begynte allerede i barnehagealder, men det er i fullt utspring allerede da. Samtidig kan jeg ofte se at barn utestenger hverandre og henger ut hverandre s fort man ser en mulighet til det. 
Til tross for at mange av tilfellene med erting og mobbing ikke egentlig har onde intensjoner, s tar offeret det som regel veldig tungt. Og det srer meg svrt se det, da jeg selv opplevde bli mobbet, som s mange andre her i landet. Det er det for mye mobbing, og for f som faktisk innser den skaden det utgjr. Uansett hvor "uskyldig" det foregr, s handler det faktisk ikke om omfanget av mobbingen, men hvordan det oppfattes av den som blir mobbet. Vi mennesker er ulike, og jeg har sett hvordan enkelte barn har gtt fra vre utadvendte sm lykketroll, til inadvendte og innestengte mrke sjeler.

Som ung, tenkte jeg ofte at det var de voksnes skyld som ikke tok mobbingen serist. Som ikke gadd begi seg utp mer arbeid som var utenfor arbeidskontrakten. Men n hvor jeg str i deres sko, innser jeg at arbeidet ikke er s enkelt. Det er ikke bare g imellom mobber og offer, sette ned foten, for s g lykkelige hnd i hnd etterp. Barn er slue, og nr de ikke fr det som de vil, s vil de ofte gjre alt i sin makt for f det allikevel.

Vi er sikkert ikke de eneste som har blitt rammet av mobbing, ei heller skriver litt om det. Men det er viktig at vi minnes om at det skjer til daglig, og at man br sl ned p det, enten om man er en forelder, en venn eller noen andre, s er det viktig at vi str opp for ofrene og sttter dem. Det er viktig informere de som mobber om den skaden de utgjr og hvilke konsekvenser det kan f. Det er viktig ta det serist og ikke la seg jatte med. 

Gamle bilder

  • 18.05.2016 kl. 19:45

             

Tegnestilen min var egentlig mye kulere fr synes jeg, men det krever mye tlmodighet for meg tegne snne bilder, snne sm detaljer tar laang tid! Men det blir ganske kult nr det er ferdig da!



 

Min indre Bridezilla titter ut

  • 16.05.2016 kl. 19:57

Hei, det blir litt jenteprat i dag! Det er som regel ikke jeg som skriver her, jeg er egentlig den som tegner siden jeg ikke er srlig flink til skrive, men n vil jeg snakke litt om bryllup!! Som dere kanskje har ftt med dere s har vi forlovet oss, jeg ble kjempeoverrasket da han fridde, jeg hadde ikke forventet det og han hadde virkelig planlagt den PERFEKTE dagen! Jeg er s stolt av forloveden min!

Jeg har allerede begynt planlegge (90% sett p brudekjoler p pinterest, 10% drevet med den faktiske planleggingen) og jeg har lyst til vise dere det jeg har tenkt ut til n og bildene som inspirerer meg for tiden.


                       
                       

Dette er kjolene jeg har falt for, men kjenner jeg meg selv rett s ender jeg sikkert opp med noe heeelt annet enn hva jeg har likt p bilder, det blir jo plutselig noe helt annet nr man ser dem p seg selv.

                     
                     

Dette er bare ett lite innsyn i hvordan jeg kanskje har lyst til se ut p bryllupsdagen. Det blir spennende se hva jeg bestemmer meg for, det er jo enda ett r til s jeg har jo god tid til bestemme meg. Hvis noen av dere har pinterest og har noen inspirerende tavler til en kommende brud s vil jeg gjerne se p dem!


 

VI FLYTTER UT

  • 14.05.2016 kl. 22:06

Like etter at vi kom hjem fra US&A, s dro vi p vr frste visning sammen. Timer med kikking p Finn.no og diskusjoner hvorvidt den og den leiligheten passer oss, hvorfor (ikke?), osv. Og nr man endelig fant seg en leilighet, s er det jo kanskje greit sende en melding til utleier (Ja, vi m leie i frste omgang, hakke rva fylt av penger), og hpe p at man er en av de utvalgte til komme p visning.

    

Det er ikke alltid s lett selge seg, s vi mtte finne ut hvordan et par som oss skulle klare i det hele tatt konkurrere med de mange andre menneskene som ogs kniver om nevnt leilighet. For oss, ble det vre s rlige som mulig. Vi er et par, som har forlovet oss og som nsker starte en familie sammen. Vi er ikke millionrer (men hper at Norsk Tipping snart ringer oss), men har nok til betale leie og depositum. Kanskje dette ikke er den anbefalte metoden, men plutselig hadde vi flere som nsket ha oss p visning.

    

Som rene kjendiser, mtte vi s begynne luke ut igjen leiligheten som vi egentlig ikke hadde s lyst p, men kun sendte melding til fordi vi var desperate. Og s kommer vi til selve visningen. Den frste leiligheten vi drog til, var vel den vi faktisk hadde mest lyst p. Ferdig innredet og med utrolig utsikt. Det eneste som manglet var en seng (som vi nylig kjpte) og en tv. Men den var litt dyrere enn de fleste andre leilighetene. S frem med smiskinga og puppene, denne skulle vi ha! Utleieren var litt forsiktig med si for mye, vi var tross alt de frste p visning, men ga fort uttrykk for at vi var svrt interessante. Lykkelige etter en vellykket visning, takket vi for oss og dro til neste visning. En litt sliten sokkelleilighet, uten noen mbler og ikke mye til lydisolasjon. For ikke vre frekke, prver vi s godt vi kan vise noe interesse, men det er veldig vanskelig nr vi nettopp var i paradis, og n blir tilbudt slummen, men til en noe billigere penge.

Visningen tar endelig slutt og de ptrengte smilebndene vres holder p sprekke. Plutselig, som et lyn fra klar himmel, tikker det inn en samtale p telefonen min. Svarer s fort som mulig, og utleieren fra den frste og mest fristende leiligheten, forteller oss at vi er de heldige nye leietakerne! HI5!

    

S da er vi kommet til i dag. N sitter vi her og pakker, klare for komme oss ut av loftet til svigers. Men n m jeg slutte skrive, for Frken Fryd begynner mase p at jeg skal pakke ogs? Hejd.

NYFORLOVET

  • 11.05.2016 kl. 20:41

Vi er kommet hjem. Brune og blide. Eller, jeg er mest brun og hu er mest blid. Ikke s merkelig egentlig, for vi er faktisk et forlovet par per dags dato. Hvem skulle tru? Det var egentlig p tide tenker n jeg, vi hadde tross alt vrt sammen i elleve mneder og det passet seg s bra. M jo rlig innrmme at jeg var veldig nervs fr det store yeblikket.

                   

For gi en liten oppsummering, s dro vi jo til den amerikanske vestkysten, til Georgia, for en liten stund tilbake, og skulle vre der en mneds tid. Der skulle vi bare nyte livet og de gode varme dager, etter et hardt r i det norske militret. Det hun ikke visste, var at jeg i forveien hadde alliert meg med ssteren hennes om finne den perfekte ringen. Det har seg slik at om man bare fler det er riktig, s br man bare gjre det. Uansett hvor klisj det mtte hres ut, s lever vi faktisk bare en gang, og har man funnet den riktige for seg, s hvorfor vente? utsette en s stor happening, var for meg veldig merkelig. Selvflgelig var det p tide, vi har jo tross alt lagt opp en framtid sammen, med hus, unger, bobil og bikkje.

Men ring ble funnet, og det skulle endelig skje. M rlig innrmme at jeg var veldig redd for f et nei, da jeg hadde bestemt meg for fri tidlig i ferien. Kunne fort blitt en tidlig billett hjem da. Men uansett, kanskje vi slipper den svrt kleine videoen ut en dag, men i korte trekk, s skjedde det hele p en liten strandbank utenfor et av de fineste hotellene jeg noen gang har vrt p og sovet over p. Men til sannhetens time, s kom svaret, og som dere kanskje har forsttt, s ble det et ja, som jeg aldri kommer til glemme.

 

Nye tegninger

  • 09.05.2016 kl. 15:57

                               

                               

            Den siste er jeg ikke helt ferdig med da, men dette er ihvertfall det jeg drev med p flyet p vei til USA, hehe!




 

20 r og partypooper

  • 01.03.2016 kl. 19:12

                       

Vi har prvd. Jeg lover. Vi har prvd s godt vi kan, men det bare gr ikke. Det bare gr virkelig ikke.

dra ut p byen er s sinnsyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyykt kjedelig. Og det frister s voldsomt lite, litt som dra til kjerka p en sndag morgen. Men det gr bare ikke. Vi klarer ikke f oss selv til gjre det. Gang p gang har vi prvd motivere hverandre som to sportsutvere i tenra, med daske hverandre p rumpene og sl hverandre i ansiktet, mens vi roper borderline homoseksuelle fraser til hverandre, men etterfulgt av en no-homo s ingen skal misforst vr broderlige kjrlighet for noe annet.

                        

Men uansett hva, s dabber partyfaktoren sakte men sikkert av. Eksempelvis, samme hvor hardt det gr for seg p vorset, spritflaska tmmes i likhet med selvrespekten og vi er i godt samspill med de andre rundt oss, men med engang noen dropper  "la oss dra ut p byen"-bomben, s er det nesten som om vi glemmer at vi er fulle. Plutselig blir vi edru i et yeblikk, ser p hverandre og nikker. Det betyr at nok er nok, n skal vi hjem.

 

Men poenget er vel at vi fler oss litt for unge til vre? spass kjedelige? Kan godt hende dette ikke er et veldig merkelig fenomen i det norske landstrakte land, men innad vre vennegjenger, s anses det faktisk som litt merkverdig. Og det er litt trist, for det er ikke slik at vi egentlig har "lyst" til vre "kjedelige", men spe penger ned i bartenderens kjeft og f resus str ikke verst p bucket-listen. Er det flere som har flt p dette i det siste?


 

Halvferdig tegning

  • 23.02.2016 kl. 21:22

                         

Dette er den nyeste tegningen i tegneblokka. Den er langt i fra ferdig, men tenkte jeg bare skulle oppdatere dere litt p hva som bedrives p tegnefronten. 

Hper ellers at alle har hatt en fin tirsdag og fortsatt holder motet oppe!


 

Verpesjuk

  • 22.02.2016 kl. 22:04

Jeg vil ha barn.

Jeg vil ha mitt eget barn.

Min egen lille stjerne. Som er kun min. Og mammaen sin da. Men MIN.

Jeg vil ha den skjnneste lille skapningen, som grter dag inn og dag ut, som bsjer de ekleste bleiene som jeg str brekker meg over og som gjr det vanskelig for meg fokusere p noe annet enn nettopp den. Sammen med min Venus, vil jeg at vi sammen skaper vrt lille barn. Og jeg vil ha det n. Men samtidig er det s vanskelig. For vi er bare tyve r. Og det finnes ikke noen bedre alder f barn i, nr det gjelder for barnet sin skyld. Men for oss selv, s burde vi kanskje vente. Vente til vi er ferdig med studere, ftt oss jobb, begynt nedbetale gjelden vr, ftt meg lappen og s mye mer som kommer med det bli voksen. Men jeg vil egentlig ikke det. Jeg vil egentlig ha barn.

                                                

 

Det eneste jeg har nska siden jeg begynte arbeide med barn, er f mitt eget. Skape en ny familie, som jeg allerede har forestilt meg hvordan skal bli. Familie-utopia, hvor ungen vil vre i fokus. Hvor ikke bare mat, drikke og svn vil vre en prioritet, men ogs lek, kjrlighet og lrdom. gi barnet alt det

jeg selv ikke fikk. Vise at jeg kan vre den beste pappaen et barn kan f.
 

Jeg fikk en p tygga av svigerfar

  • 21.02.2016 kl. 16:50

Sndager er som sndager flest. De er tolv timer for korte og sprer en aura av latskap. Men til tross for at oddsen tilsier at dagen skal tilbringes i pysj ogmed kaffekopp, s blei det faen meg en treningskt i dag. Helvete heller, skal jeg bli fit fr ferie, s m jeg holde det gende. S da blei det en liten boksekt med svigerfar. Og makan til type. Han veit gi meg litt juling. For de som kunne tenke seg prve noe annet enn vanlig styrketrening med vekter, s vil jeg anbefale og variere i ny og ne, og for meg er det i form av kampsport. Jeg er langt fra noen Sensei, men vet sl et slag og sparke fra meg, s da er det fint kunne variere litt vekk fra repeterende styrkevelser, og heller f ei p tygga.

Om noen ukers tid skal Frken Fryd & Co (Alts, hennes familie og meg) dra til Georgia, USA. Etter langt og lenge fr vi endelig dratt og jeg er veldig spent p hvordan det er p andre siden av dammen. Har vrt i US&A n gang tidligere, og det var i TEEEXAS. Men det er mange centimetre siden, og det blir spennende kunne oppleve Land of the Free som voksen.

                                                      

Men alt i alt, frkna stikker om to uker og jeg kommer slentrende etter en uke etter der igjen, s vi fr se om vi klarer fortsette legge ut spass da. N kommer dagen til nytes med god mat og familieselskap, og kanskje en alkoholenhet eller to, fr enda en ny uke begynner. Woooooooooooohoooooooooooooo. 

                             QtxlCsVKkvY
                                                                        ^Trykk p bildet^
Kom forresten over denne gamle skatten. Var musikken virkelig bedre fr? Begynner noen ganger lure.

 

Forelskelse

  • 20.02.2016 kl. 19:58

Har du noen gang sett et barn vre forelska? Den rene og ubetingede kjrligheten. Den nesten spruter ut av kinnene p den lille sprelske skapningen. Det finnes svrt lite annet jeg syntes er s stt, som et barn som er forelska. De siste ukene, har jeg lagt merke til at flere av barna har blitt "forelska" i meg. Stadig vil de kun vre med meg og ignorerer andre barn. Flere ganger har de tatt hnden min inntil munnen sin og forsiktig kysset den, men ikke s jeg skal "merke" det da. For det hadde jo vrt sinnsykt flaut.

 

Men barns forelskelse er det jeg savner hos voksne. Du kanke stave kjrlighet uten rlighet, og hvor blir den av mon tro? Voksen kjrlighet er ofte s dominert av sex. Og la oss vre rlige, sex er faktisk ganske viktig. Skal ikke g i detalj hvor ofte vi woo-hooer, men vi kan begge med hnden p tissen si at det gir hverandre nrhet. Men p den annen side, s er det ikke bare sex som er viktig. For er virkelig sex en spass sterk faktor, at vi lar oss "forelske" av den, og ikke av personen?

                                                      

For kan jeg snakke av egen erfaring, s er kjrligheten stor her. Det er ikke nok by p pikk'n'scramble. Det er viktig vre sammen, gjre ting sammen og aller viktigst snakke sammen. Stadig ser jeg par hvor jeg ikke forstr hvordan de fortsatt er sammen. Sjeldent bruker de tid sammen, og nr de eventuelt har tid sammen, er det alltid noe annet som er mer fristende fokusere p. Det viktigste for meg, er kjresten min. Klisj eller ei, men jeg klarer ikke f ro uten vre med kjresten min. Sjeldent fr jeg sove uten henne, men det er bare s s mye kroppen orker.
 

Slik ble tegningen dere hjalp meg med!

  • 19.02.2016 kl. 16:21

                                                          

For to dager siden ba jeg dere om hjelpe meg med denne tegningen, flere freslo krigsscene , noe som inspirerte meg til tegne dette. Vet ikke om det ble som dere s for dere, men jeg synes uansett det var sykt gy at dere hjalp meg, og jeg kommer helt klart til gjre dette flere ganger! 

Det hender at jeg str fast til tider og da er det jo s bra at det finnes kreative mennesker som inspirerer meg! Tusen takk!

Info om oss bak Fritt Utlp

  • 18.02.2016 kl. 18:23

                                                         

Tenkte vi kanskje kunne besvare noen sprsml, som ikke akkurat er hyppig spurt, men som kanskje noen skulle tenke over eller stusse over. S vi tar en liten CHFAQ - Could Have Been Frequently Asked Questions.

 

  1. Hvem er du/dere?

 Vi er en mann og en kvinne, begge 20 r, som nyter hverandres selskap og er et selvutnevnt kjrestepar. Vi mttes p en finurlig mte, men det fr bli en historie for en annen gang. Vi er fremtidige studenter, men midlertidige arbeidere og vi kommer fra henholdsvis Oslo og Gjvik. Hvor vi er n, er et mysterium.

  1. Hvem skriver/tegner?

Det er kvinnen i forholdet som brer blypinnene med stolthent, mens hun med presisjon og mfintlighet lar den falle mot den hvite overflaten. Med sitt tynne hndledd skaper hun de mest kreative verkene jeg noen gang har sett. Mannen, alts meg, er han som bruker sine tykke plsefingre p tastaturet, klr seg en ekstra gang bak i undertyet, lukter litt ekstra godt, fr han presser de analinfiserte fingrene sine mot tastaturet igjen for skape en form for skriftlig bukkake. Beklager, men noen ganger m man bare vre litt rlig.

  1. Hva gjr dere nr dere ikke blogger?

Vi blogger. Hehehe. Det er nettopp derfor vi begynte med blogg, fordi vi er vennelse og mangler selvinnsikt til gjre noe annet. Men vi trener en del, og begge jobber.  De av dere som har sett nedover bloggen, har kanskje lest En barnehageansatts tankeboble (1) og forsttt at jeg jobber som barnehageansatt. Min bedre halvdel har funnet jobb p den lokale dagligvarehandelen og har nylig ftt en ny "tittel", l- og brusansvarlig (Hurra Hurra Hurra). Penger m til for overleve i denne harde og brutale verdenen vi lever i.

                                                      

  1. Kommer vi til f se ansiktene deres?

Kanskje, kanskje ikke. Tiden fr vise. Vi nsker ikke vise hvem vi er helt enn og vi syntes det er litt greit vre anonyme. Selv ikke vre nrmeste vet at vi blogger, s det er vr lille hemmelighet. Men flg med, s kan det hende vi pryder bloggen med vre "nettopp-blitt-voksen-ansikt".

  1. Hvofor skal jeg gidde lese bloggen deres?

La oss flge de mange politikeres fotspor og drive litt valgkamp. Dere burde lese og flge oss av den enkle grunn at vre re og ekte flelser kommer frem med innleggene vres. Det er kanskje ikke politiske, moralske eller andre vanskelige sprsml vi tar opp, men kun vre flelser og tanker for hver dag som gr. Om ikke det er nok, s tilbyr vi virtuelle klemmer og masse kjrlighet. Det er ikke manko p slikt her i grden. 

  1. Legger dere noe ut hver dag?

Vi prver legge ut noe hver dag, s vi ikke bare lar dette prosjektet falle bort, slik s mange andre av vre drmmer og ambisjoner har gjort. Siden vi ikke har ftt medhold i reprodusere oss, s lar vi vr smerte og strre tidsrom g utover bloggen. S dermed presser vi ut noe for hver dag, men om det skulle vre vi ikke rekker legge ut no, s frykt ei, det er alltid en dag i morgen. 

Om det skulle vre noe annet dere lurer p, s fr dere bare sprre, men regner med at noe av de mystifistiske delene rundt bloggen er blitt besvart n.

                                                    


 

 

Trenger noen kreative hjerner!

  • 17.02.2016 kl. 11:21

                                                            

Noen som har noen tips til noe ekstra jeg kan gjre med denne tegningen? Fler at jeg vil gjre mer ut av den, men vet ikke helt hva.

Nye tegninger

  • 16.02.2016 kl. 19:12









En barnehageansatts tankeboble (1)

  • 16.02.2016 kl. 17:56

Du gr ut av dra, ikledd de varmeste klrne du kunne finne. Seende ut som Michelin-mannen, er du klar for begi deg ut p enda et eventyr.

Sollyset treffer deg sterkt i ynene, du angrer p at du ikke tok med deg solbriller, men faen heller da, hvordan kunne du vite da du gikk ut dra, at sola skulle st opp i dag, midt i februar? ynene dine kniper seg sammen, du sliter med se deg rundt, samtidig som ungene roper etter deg.

Navnet ditt uttalt p s mange barnslige mter. Et dypt trekk av vinterluften, skulle nesten tro det var Fisherman Friends du prakka opp i nesa di.

I sakte film gr du ut mot vinterlandskapet. Barna omfavner deg, smiler og ler, du innser at det er nettopp derfor du er her. Samma hvor dypt og klisj det hres ut, s er det nettopp derfor du har valgt fortsette arbeide her?..

Tanken p tenke

  • 15.02.2016 kl. 17:13

Har du noen gang sittet og tenkt p hvorfor du tenker, for s begynne tenke p at du tenker, og du kommer ikke frem til den tanken du egentlig skulle nske at du tenkte, for videre slr det deg at tanken p tenke er en rar tanke.

Videre slr det deg at det ogs er rart hvordan du har en stemme inni hodet ditt, og du begynner tenke p denne stemmen og lurer p hvordan det har seg at du har en stemme som uttaler tankene dine for deg, fr du med din fysisk verbale stemme uttaler det hyt ut for deg selv.

Til slutt ender du opp med forst hvor rart det var med denne digresjonen, s du legger deg ned og begynner tenke p noe annet. Som hvorfor Kanye West skal slippe et dataspill, eller hvorfor vann inneholder to hydrogen-atomer og kun et oksygen-atom, eller hvor mange kalorier en Carmex inneholder. Kanskje det bare er meg?

Tegningtid

  • 15.02.2016 kl. 13:01









Vrt aller frste blogginnlegg

  • 14.02.2016 kl. 23:09

God kveld.

 

Vi er et par som kom p at vi alltid har klager p at vi ikke har en hobby, s hvorfor ikke ta litt inspirasjon fra "Julie & Julia" (2009), og begynne vr egen lille blogg? Kanskje vi legger ut i hopevis, tropevis, eller s dr prosjektet, sakte men sikkert. La oss n ikke hpet p det.

 

                                         

 

Den ene av oss vil komme til skrive noen tekster, mens den andre vil legge ut noen tegninger. Kreasjonene vres vil egentlig bare vre et utlp for vr frodige fantasi som trenger, derav navnet, et fritt utlp.

 

Fr da hpet vi klarer tilfredstille et og annet sinn.
 

 

Fritt utlp

Mitt navn er Isabelle, jeg har utrolig mange tanker om alt mulig, og jeg har problemer med overanalysere ting, bloggen hjelper meg til f litt orden p tankene mine. I tillegg legger jeg ut tegningene og maleriene mine en gang i blant. Denne bloggen er et fritt utlp for meg med andre ord.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Sk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no