En lat drittunge

  • 31.01.2017 kl. 13:24

Å være gift føles helt nydelig, jeg føler meg så trygg på mannen min og blir veldig glad og engasjert når jeg tenker på at jeg skal ha en fremtid sammen med han. Men voksenlivet, det sliter jeg litt med å få kontroll på. Jeg er så vimsete, og rotete, og jeg føler ikke at jeg har et bra system på ting.

Jeg blir skikkelig lei meg når jeg har prokastinert, noe som gjør at jeg prokastinerer enda litt til. Jeg gruer meg til alt mulig tull, enkle ting som å sette meg ned å skrive en jobbsøknad for eksempel, så enkelt og så fort gjort, men jeg får vondt i magen av det fordi jeg føler det ikke blir bra nok. Jeg får noen ganger bare mest lyst til å legge meg ned i en varm seng i et stille mørkt rom og bare slappe av, men så vil jeg jo ikke det heller, fordi jeg vil jo tjene penger, jeg vil gjøre noe slik at jeg kan legge meg ned med god samvittighet, uten bekymringer. Det er lenge siden jeg har lagt meg ned med helt god samvittighet, uten den følelsen av at jeg egentlig ikke har fått gjort det jeg burde i løpet av dagen.

Og det værste er at jeg finner ingen god unnskyldning til hvorfor jeg er sånn, og jeg blir så redd for at jeg rett og slett bare er en lat drittunge som ikke er klar for annsvar og voksenting. Det er tullete å tenke sånn, fordi det hjelper ikke, heller tvert imot. 

Trening

  • 26.01.2017 kl. 12:21

Hei! Nå har jeg ligget og rullet rundt i senga i en times tid og lest blogger, jeg skal egentlig rydde i dag, så det må jeg komme i gang med snart. Men jeg fikk lyst til å blogge litt først! Jeg prøver å få tilbake gode rutiner igjen, med trening, matlaging, rydding og alt det der, prøve å bli voksen og ansvarlig og sånt, hvertfall nå som jeg er gift!

Jeg har en avtale med mamma og skal trene med henne om ca en time. Det er hyggelig og smart at jeg og mamma trener på samme treningssenter, fordi hvis hun ikke er motivert så tvinger jeg henne ut og omvendt. I dag er en sånn dag hvor jeg mest sannsynlig ikke hadde dratt på trening hvis det ikke hadde vært for mamma.


Treningstøy fra Cubus.

Tekster

  • 24.01.2017 kl. 08:59

Jeg er, som de fleste andre, veldig glad i musikk, men det er ikke alltid jeg egentlig får med meg tekstene til alle sangene. Det hender at jeg bare liker å høre på det fordi hun/han som synger har fin stemme, eller at melodien er veldig bra, så plutselig kan tekstene gå meg hus forbi.

Men her har dere noen utdrag fra sangtekster som jeg liker:

She's always a woman to me - Billy Joel

"She can lead you to love, she can take you or leave you
She can ask for the truth but she'll never believe you
And she'll take what you give her as long as it's free

Yeah she steals like a thief but she's always a woman to me"

Jane S. Piddy - Rodriguez

"Now you sit there thinking feeling insecure 
The mocking court gesture (jester) claims there is no proven cure 
Go back to your chamber, your eyes upon the wall
'Cause you got no one to listen, you got no one to call

And you think I'm curious"

No rEgrets - Aesop Rock

"Well, well, one year passed
And believe it or not
She covered every last inch of the entire sidewalk,
And she stopped-
"Lucy, after all this, you're just giving in today??"
She said:
"I'm not giving in, I'm finished, " and walked away"

Vi har giftet oss!

  • 23.01.2017 kl. 23:41

20.01.17 så giftet jeg meg med mannen i mitt liv! Og dagen ble helt perfekt, jeg fikk feiret dagen med masse fantastiske mennesker. Tilogmed mine to kusiner som jeg ikke har sett på ni lange år ble vi endelig gjenforent med i bryllupet! Med andre ord, det var helt magisk!
Dette bildet er fra kvelden før bryllupet, det var dagen jeg endelig fikk møtt kusinene mine igjen!

Å skrive dikt

  • 19.01.2017 kl. 09:55

Jeg skulle ønske jeg hadde vært flink til å skrive dikt. Jeg har faktisk skrevet sangtekster, de hadde det egentlig vært litt kult å vise dere engang, litt skummelt også da. Men jeg er nysgjerrig på hva dere hadde syntes om dem, det er veldig lenge siden sist jeg skrev en sang, så vet ikke helt om jeg fremdeles har det i meg.

Det hender at jeg bare prøver å skrive litt dikt, men det er ikke lett. Jeg er veldig imponert over mennesker som klarer å skrive en hel bok med masse poesi! Og jeg føler egentlig at jeg burde vært flink til å skrive dikt, siden jeg er så kreativ. Tror egentlig det er tvangstankene som hindrer meg, det er visse ting den ikke lar eg skrive.



 

 

Går det utover andre?

  • 18.01.2017 kl. 21:15

Nå har jeg begynt å åpne meg litt mer til dere anngående tvangstankene mine. Og jeg synes det er bra at jeg har klart å gjøre det, fordi jeg har hatt lyst til å bli kvitt dem lenge, og for å bli kvitt dem så må jeg jo snakke om dem. Det å blogge om dem er en fin måte for meg å få dem ut av hodet på.

Men jeg er veldig redd for at jeg kan trigge andre med tvangstanker, eventuelt "smitte" tvangstankene mine over på andre som ikke hadde dem i utgangspunktet, om det gir mening. Burde jeg kanskje merke disse tvangstanke-innleggene med "Trigger warning"?

Jeg vet at jeg selv ikke kan lese om andres tvangstanker. Det hjelper kanskje der og da å lese om flere som sliter med de samme tingene som meg, da føler jeg meg ikke så alene. Men for meg er det veldig fort gjort at andres tvangstanker også blir mine, det har jeg opplevd flere ganger. Jeg kunne nok ikke lest en blogg som dette her, rett og slett på grunn av det.

Robotvenn

  • 17.01.2017 kl. 22:04

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en robotvenn. En robot uten følelser eller forventninger, en robot jeg kunne skjefte på, være skjip mot og klage til, uten å være redd for at den skulle bli skuffet, såret eller sint på meg. Jeg hadde trengt en sånn robotvenn noen ganger. Det er så dårlig gjort at mitt dårlige humør skal gå utover de jeg er glad i, det er ofte de jeg klager til og viser følelsene mine til. De må tåle all dritten liksom. Men om jeg hadde hatt en robot som kunne taklet meg når jeg er i de humørene, da hadde de jeg er glad i sluppet å gå igjennom det!

Jeg trøster meg med at jeg er der for dem når de er i et sånt humør, så det går begge veier. Men i det siste så synes jeg at jeg har vært ganske slitsom for de nærmeste.

Hvorfor er jeg så rar?

  • 17.01.2017 kl. 14:05

Jeg har en skikkelig irriterende tvangstanke, denne tvangstanker hindrer meg i å skrive om ting som kommer til å skje. Som for eksempel hvis jeg skulle tatt fly om to dager, så hadde jeg ikke klart å skrive et innlegg om at jeg skulle det. Ikke fordi jeg har flyskrekk, det kan være om hva som helst. Sånn som bryllupet da, mest sannsynlig kommer jeg ikke til å skrive om bryllupet dagen før, det hadde jeg nok ikke hatt tid til uansett, men jeg liker ikke å skrive om det nå heller. Eller, jeg liker jo å skrive om bryllupet, men jeg liker ikke å skrive hvor mange dager det er til, eller hvilken dato osv.

Sykt rart, og veldig irriterende. Det hindrer meg jo i å skrive visse typer blogg-innlegg hvis jeg ikke klarer å skrive om planer for helgen og lignende. Er det flere som er sånn? Jeg føler jeg er helt alene om dette her, siden det er en så sær ting.

Barndomshjemmet

  • 16.01.2017 kl. 20:23

Ok folkens, nå skal jeg trosse tvangstankene og blogge skikkelig, det nærmer seg bryllupet veldig nå, og jeg merker at det er flere enn bare meg som blir stressa her! Egentlig er det litt deilig da, jeg merker at jeg blir roligere når andre stresser, men hvis ingen stresser så gjør jeg det, er det flere som er sånn?

Nå er jeg hjemme hos foreldrene mine, vi har tenkt til å sove her frem til bryllupet, untatt natten før og natten etter (obviously). Det er deilig å ha folk rundt seg som vil hjelpe til! Og folkens! Jeg hadde utdrikningslag på Lørdag, og det var sykt gøy, skikkelig vellykka! Jeg festet fra klokken kvart på ti om morgenen til klokken halv fire på natten, så jeg var sykt sliten mot slutten! Men det var skikkelig gøy, jeg skal legge ut litt bilder ogsånn av det senere. Akkurat nå så blogger jeg fra Macen som de har hjemme hos foreldrene mine, og her har de bare gamle bilder, så her får dere se et litt eldre bilde av meg!

Forståelsesfulle mennesker

  • 16.01.2017 kl. 18:43

Noen ganger møter jeg utrolig snille og forståelsesfulle mennesker på jobb, og jeg setter så sykt pris på det! Spesielt hvis jeg møter en skikkelig forståelg kunde, en kunde som forstår at jeg også er et menneske med følelser, og ikke en maskin som er programert til å gjøre kunden fornøyd og være glad hele tiden. Jeg kan også ha en dårlig dag, jeg kan være klumsete, jeg kan gjøre feil!

Jeg er sykt forsiktig med å klage på mennesker i service yrket, det skal gå veldig langt før jeg er klagete, eller frekk mot en ansatt. Det beste jeg vet er når kunder ser at jeg er sliten og nervøs, og når jeg gjør noe feil så sier de "Det går fint, det er snart stenging, alle blir surrete etter en lang dag". Da blir jeg veldig positivt innstilt til nye folk, når jeg møter en sånn person, sykt hyggelig.




 

Flere av mine tegninger/malerier

  • 16.01.2017 kl. 13:12



Hvis dere vil se mer så kan dere følge meg på instagram @Frittutlop

Et (kjedelig) tips

  • 15.01.2017 kl. 23:04

Herlighet, jeg føler at dette blir et sykt kjedelig, meget uinterresant innlegg. Men jeg har hatt veldig lyst til å bli flinkere til å drikke te *skrev hun, mens hun drakk kaffe*. Det er mange fordeler med å drikke mer te, man får i seg væske, og antioksidanter, og det hjelper til med å holde en normal appetit.

Men, jeg er ikke superfan av Lipton teene fordi jeg synes alle smaker helt likt og det er umulig å drikke dem uten sukker. Men i går kjøpte jeg en te jeg synes så spennende ut, og den var faktisk veldig god! Den søte chillismaken var faktisk søt nok til at jeg ikke følte at jeg trengte sukker, og den hadde ikke sånn "bitter" smak som jeg føler noen typer te kan ha.




 

Storytime

  • 15.01.2017 kl. 20:35

Jeg gikk i tredje klasse, så da bodde jeg i Spania, det var kanskje noe dere ikke visste, men jeg bodde i Spania fra andre til fjerde klasse! Jeg gikk på norsk privatskole i nærheten av der jeg bodde. Jeg trivdes ganske godt på den skolen, selvom det noen ganger var litt få elever der.

I noen perioder så var det nesten ingen der på min alder, det var en periode hvor det bare var meg og tre andre i fjerde trinn, og da var det ikke så mange lekekamerater å velge mellom. Men i tredje klasse så var det ganske mange barn i klassen, og jeg hadde en del venninner. Men guttene var overhode ikke interressert i meg, jeg var veldig "funny looking" om man kan si det sånn. Jeg var veldig tynn og lang, hadde helt hvitt hår og hvite øyenbryn og hadde veldig stor munn i forhold til annsiktet. Jeg husker at når jentene og guttene lekte sammen i friminuttet så hendte det noen ganger at vi lekte at guttene var kjæledyr, også skulle jentene være eiere, så da måtte jo alle eierne ha ett kjeledyr hver. Og gjett hvem som ville være kjeledyret til den spinkle jenta med for stor munn i forhold til ansikt? Ingen.

Men en dag fikk jeg oppmerksomheten til alle guttene i klassen, men ikke på den måten som jeg ville. Det var en gutt i klassen som var en skikkelig rakker, en rampeunge som man sier. Og en dag i friminuttet hvor jeg gikk rundt og ante fred og ingen fare så kom denne rampeungen bak meg og dro ned buksa mi, og i det han dro ned buksa mi så dro han også ned trusa, jepp, jeg var nok den første jentetissen disse guttene fikk se #Stolt.

Ansiktene til guttene kommer jeg nok aldri til å glemme, det var en blanding av ekstrem fascinasjon, sjokk, interresse, ja, som sagt, første gangen de fikk se en jentetiss! Jeg husker at det var noen av guttene som ikke hadde fulgt med akkurat da det skjedde, så jeg hadde rukket å dra på meg buksa igjen før de rakk å se noe. Og jeg husker at de som faktisk hadde fått se ble veldig "kule".

"SÅ DU TISSEN HENNES?" Skrek de stakkars guttene som gikk glipp av det, "JA, JEG SÅ DEN, HELT SANT!" skrek de heldige som fikk det med seg. Når jeg tenker tilbake på det nå så klarer jeg ikke annet enn å le. Men der og da var det sykt traumatiserende!

Sminke-tips?

  • 15.01.2017 kl. 17:35

Jeg har prøvd å finne en skikkelig fin sminkevideo på youtube, men jeg finner ikke akkurat det jeg er ute etter! Jeg vil ha en makeup tutorial med røde lepper og ikke alt for heavy øyensminke, vet noen av dere om noe sånt?



 

Fortelle flere historier?

  • 15.01.2017 kl. 14:34

Noe av det mest interessante jeg vet om er å tenke tilbake på ting som har skjedd for lenge siden, å finne igjen gamle klær eller leker, å høre en sang på radioen som du egentlig hadde glemt, sånne ting. Jeg vil begynne å fortelle om litt historier fra gamledager på bloggen, det blir litt sånn type "storytime" innlegg på en måte. Kanskje jeg skal begynne å kalle dem for "Storytime", slik at når dere ser et innlegg med den tittelen så vet dere hva det er?

Mange youtubere har jo storytime videoer, men det kan jo være like spennende å lese om det, eller? Hva synes dere? Kunne lagt ut ett storytime innlegg i uka for eksempel, om jeg klarer å være så strukturert.

Et kreativt år

  • 15.01.2017 kl. 11:49

Nyttårsforsett føler jeg har blitt litt utdatert, fordi man setter seg masse nyttårsforsett som man får dårlig samvittighet hvis/når man ikke får dem til. Men jeg har et nyttårsforsett faktisk, eller, tror ikke det handler så mye om at det er nyttår, jeg bare har fått et nytt mål. Jeg vil lese flere bøker og være kreativ oftere. Jeg er så glad i å være kreativ! Men jeg er ikke flink nok til å være det ofte nok, jeg tror jeg lager for mange regler for meg selv. Som foreksempel bloggingen, blogging er en suveren måte for meg å være mer kreativ på, men jeg hindrer meg selv ved å tenke at jeg ikke kan blogge fordi jeg ikke har et bra speilreflekskamera, eller et skikkelig fint bloggdesign, og ikke kan jeg masse om sminke og mote.

Men jeg må slutte å tenke sånn. Jeg kan bli sånn noen ganger med tegning og maling også, hvis jeg ikke har alt det fancy utstyret så tenker jeg liksom at jeg ikke kan bli flink, men det er så teit og jeg blir så irritert på meg selv som har tenkt sånn! Så nå skal jeg prøve å være kreativ så ofte jeg kan, og jeg skal bli mer oppdatert på kunst, og lese litt om det, og jeg vil lese flere bøker, jeg vil bli inspirert av andres kreasjoner! 2017 vil jeg at skal bli et kreativt år!

"Hvorfor er du stressa?"

  • 13.01.2017 kl. 22:15

Hadde jeg bare klart å finne ut hvorfor jeg er så stressa så hadde det nok vært lettere å slutte å stresse. Jeg blir alltid like oppgitt når jeg forteller folk at jeg er veldig stressa og nervøs for tiden, også sier folk "Hvorfor er du stressa? Alt er under kontroll! Det er ingenting å stresse over." Til dette pleier jeg å svare ganske snappy, nesten til og med litt frekt, ikke fordi jeg blir sint på dem egentlig, jeg vet jo at de har rett. Men når de sier det, så føler jeg at det ikke er håp, fordi nei, jeg har ikke noen spesifik grunn til at jeg er stressa og nervøs, de har rett i det, og det er det som er så kjipt, fordi hvis jeg ikke egentlig vet hvorfor jeg går rundt med klump i brystet? Hvordan skal jeg da fikse det?

Tvangstankene mine går helt bananas for tiden også, noe som blir eksta småting å stresse over, i tilegg til alt annet. Til og med det å skrive ordet "stressa" trigger tvangstanker, fordi hodet mitt forteller meg helt plutselig at ordet "stressa" er et ord jeg ikke burde skrive, fordi da vil det bare bli verre, eller da vil det skje noe! Bare det å snakke åpent om tvangstankene mine gjør at jeg blir sykt engstelig. Som om tvangstankene er et slags vesen som lever inne i meg, som blir sint hvis jeg snakker om den. Jeg er så lei dette her.


 

Befriende

  • 13.01.2017 kl. 20:02

Her om dagen dro jeg på trening litt sent på kvelden, så det var ikke så mange andre som trente. Da tok jeg bare en av treningshallene, der hvor de pleier å ha timer, og trente der. Det var så sykt befriende å være der inne. Noe med den følelsen av at det normalt sett ikke er "lov" til å ta det, fordi det er som regel timer der gjorde at jeg følte meg sykt fri. Det rommet som normalt sett var styrt av en treningsinstruktør, og som det pleide å være litt kamp om plassene på. Som regel kriger alle om å få plass til sin matte på gulvet, og helst en bra plass. Men nå hadde jeg hele det rommet for meg selv! Jeg hoppet rundt som en gærning og danset rundt i mellom squatsene og push-upsene. Det var en skikkelig morsom treningsøkt, og det føltes så bra etterpå.

Fritt utløp

  • 13.01.2017 kl. 18:32

I det siste så har jeg skrevet så mange innlegg om dagen at det har blitt vanskelig å skrive om noe nytt. Det rekker liksom ikke å skje så mye nytt mellom innleggene! Men jeg synes det er veldig bra at jeg har blitt inspirert til å skrive igjen, det er veldig befriende å ha et sted hvor jeg bare kan slippe ut det jeg føler og tenker, det er ikke uten grunn at jeg har kalt bloggen for "Fritt utløp".

Mye følelser

  • 13.01.2017 kl. 13:43

Det er mye følelser rundt bryllup, og jeg har følt på veldig mange av dem. Jeg gleder meg selvfølgelig helt sinssykt mye, men det er så klart en veldig stor greie, det å gifte seg er ikke noe man tar lett på, og det skal man heller ikke!

Jeg stresser og engster meg over alt mulig, jeg går rundt som en gal person, og jeg kan klikke på hvem som helst for hva som helst, akkurat som en ekte bridezilla! Og jeg får så sykt dårlig samvittighet for det, fordi jeg vet at alle rundt meg bare prøver så godt de kan å hjelpe til, og jeg er så sykt takknemlig. Men noen ganger tar engstelsen overhånd, og styrer det jeg sier, og noen ganger kan jeg snappe på folk for å stille det simpleste spørsmålet.

Og det gjør at jeg går rundt og har dårlig samvittighet og bekymrer meg for å såre folk også! Det er en ond sirkel! Engstelsen gjør at jeg blir skjip mot folk, og det at jeg er kjip mot folk gjør at jeg bekymrer meg for om de blir lei seg, og da får jeg dårlig samvittighet, som igjen gjør meg mer engstelig! ÆÆÆÆH.

Jeg må finne noen nye metoder for å stresse ned, jeg må det. Dette er en veldig fin tid, som er fylt med kjærlighet og positiv energi, jeg skal jo tross alt gifte meg med drømmemannen! Jeg må sette pris på denne tiden, jeg må nyte det!

Dårlig selvinnsikt

  • 13.01.2017 kl. 10:57

Jeg kan noen ganger være oppriktig bekymret for om jeg har dårlig selvinnsikt. Jeg prøver hele tiden å evaluere meg selv, og innse mine feil, annerkjenne tingene jeg er dårlig på.

Men noen ting er hardt å innrømme, tilogmed ovenfor seg selv. Jeg kan fint innrømme at jeg er dårlig på å konsentrere meg, dårlig på å rydde, dårlig på å huske ting, dårlig til å planlegge, alt det der. Men de vonde tingene, som at jeg er dårlig på å innrømme at jeg har tatt feil, dårlig på å si unnskyld først, selv om jeg vet at jeg burde det, dårlig på å ta til meg litt hard kritikk. Det er de tingene som er kjipe å innrømme at man er dårlig til, fordi det er ting som ser veldig dårlig ut, og når jeg ser andre som er dårlige på de tingene så synes jeg de er skikkelig kjipe, og tenker "sånn vil ikke jeg være".

Men jeg tenker at det første steget til å bli bedre på de tingene, er å anerkjenne at man trenger det, men må innrømme ovenfor seg selv at man trenger å øve seg på det, noe som også har med selvinnsikt å gjøre. Jeg må jo bare innrømme at jeg helt klart kan bli bedre til å ikke skylde på andre for mine egne problemer, at jeg må slutte å diskutere om unødvendige ting, at jeg kan la andre være uenig med meg. Det faktisk er en skikkelig bra egenskap å kunne legge seg flat og si unnskyld først. Alle kamper er ikke verdt å vinne, det er ikke dårlig å være den som gir seg først, men det kan tvert imot være veldig beundringsverdig. Dette er ting jeg må øve meg på, fordi akkurat slik som jeg er nå, så kan jeg være dårlig på det.

Drit i gutten

  • 12.01.2017 kl. 21:58

Dette er et lite råd til deg som henger seg opp i en gutt som ikke liker deg slik som du liker han. Vi har alle vært der, og vi vet alle at det ikke vil fungere, og at det ikke er annet enn selvdestruktivt.

Jeg fikk min første kjæreste da jeg var seksten, og han var hyggelig han, men ikke noe soulmate. Det skjønte jeg vel egentlig allerede da at han ikke var, men det ville jeg aldri innrømet. Dessuten hadde jeg jo ingenting annet å sammenligne det med, så så vidt jeg visste så var han den eneste for meg. Det er en farlig tanke, fordi det gjorde at jeg tenkte at jeg aldri kom til å like noen andre enn han. At jeg bare måtte nøye meg med han, selvom jeg ikke egentlig var så fornøyd.

Jeg var ikke hans første kjæreste, noe man merket, fordi han var ikke like nøye på det, han visste at hvis (når) det gikk skeis med meg, så ville han finne seg en ny kjæreste, slik han alltid hadde gjort. Men jeg hadde ikke slik erfaring med kjærester, jeg er kresen, og jeg gidder bare å bruke så mye tid på folk jeg virkelig liker og som passer meg, det er vel også derfor vi ikke var sammen så lenge.

Men etter vi hadde slått opp så var jeg fremdeles ute etter oppmerksomheten hans, og jeg skulle så virkelig ønske jeg kunne dratt tilbake i tid og sagt "Drit i gutten". 

Hadde jeg bare visst at om et par år så kom den mest fantastiske mannen til å ta meg med storm, og kom til å få meg til å føle at de guttene som var før han var bortkastet tid, da hadde jeg ikke giddet å involvere meg med noen frem til jeg møtte han. Og jeg hadde spart så mye tid og energi.

10 ting du kanskje ikke visste

  • 12.01.2017 kl. 20:19

-Jeg gikk dans og drama på videregående.

-Jeg lar ingen som sover hos meg lade telefonene sine om natten.

-Jeg har tvangstanker.

-Jeg var emo på ungdomsskolen


(Meg til venstre)

-Jeg hadde en blogg da jeg var fjorten/femten som jeg ikke har slettet, jeg oppdaterer den aldri, men jeg synes det er morsomt å titte innom den noen ganger. Den heter pumpkiin.blogg.no.

-Jeg hadde skikkelig komplekser for høyden min før, men nå digger jeg at jeg er høy, er 1.76cm.

-Jeg syntes det å få seg kjæreste og date var skikkelig skummelt frem til jeg begynte på videregående.

-Den kuleste youtuberen jeg visste om, og som jeg så skikkelig opp til da jeg var yngre var ei som heter Tabby, hun heter Tabs24x7Official på youtube. Jeg ville være akkurat som henne, husker jeg satt på badegulvet i timesvis og prøvde å klippe luggen min slik at det så ut som hennes.

(Bilder fra google)

-Jeg samlet på elefantfigurer da jeg var liten. Dere vet den ene avdelingen i lekebutikker hvor det er sånne små realistiske figurer av masse forskjellige dyr? Jeg dro til den avdelingen hver gang og valgte meg ut en ny elefant hver gang. Mamma og pappa prøvde å spørre meg om jeg ikke heller ville ha en tiger, eller en bjørn, siden jeg hadde så sykt mange elefanter, men nei, jeg skulle ha enda en elefant!

-Jeg hadde Smiley-piercing frem til jeg ble atten, tror hvertfall jeg var atten da jeg tok den ut. Den tok jeg faktisk fordi jeg var så inspirert av Tabby, og hun hadde smiley-piercing, så da måtte jo jeg også ha det!


Meg med smileypiercing, tror jeg var fjorten år her.

 

Vise damer

  • 12.01.2017 kl. 18:33

Jeg har en venninne i USA som har pleid å spise lunsj med bestemoren sin og venninnene hennes i ny og ne, og det synes jeg virket så utrolig koselig! Kunne trengt en gjeng med eldre vise damer som jeg kunne fåttgode råd av og snakket om livet med. Jeg har jo ikke kontakt med noen av bestemødrene mine, så er sikkert derfor jeg har et behov for det. Jeg kunne kommet på gamlehjem for å besøke gamle damer en gang i uka, det hadde vært supert, hadde ikke trengt betalt eller noe, det hadde jeg nok bare syntes at hadde vært koselig. Er det mulighet for å gjøre noe sånt? Finnes det en organisasjon som arrangerer slike ting?



 

Korte eller lange innlegg?

  • 12.01.2017 kl. 15:53

Hva liker dere best? Lange eller korte innlegg? Personlig er jeg veldig glad i et langt innlegg hvor bloggeren skikkelig legger ut om alt de mener om et tema. Men så klart, hvis bloggeren ikke er flink til å skrive, eller temaet ikke interesserer meg så gidder jeg ikke lese, men da ville jeg nok ikke gjort det om det hadde vært et kort innlegg heller.

Hvis et innlegg er skikkelig kort så tenker jeg at det like greit kunne vært et innlegg på instagram, og da blir jeg ikke så interresert, da ser jeg kanskje på bilde som ble lagt ut og går ut igjen. Men alle er forskjellige, hva liker du? Korte eller lange innlegg?



 

Treningsmotivasjon

  • 12.01.2017 kl. 11:19

For meg så kommer treningsmotivasjonen helt ut av det blå. Jeg føler egentlig ikke at jeg har kontroll på når jeg er motivert til å trene og ikke. Hvis jeg skal på strandferie i nær fremtid så blir jeg motivert, hvis jeg skal ha på meg en fin kjole blir jeg motivert, og sånne ting. Men noen ganger kan jeg bli motivert helt uten grunn, akkurat som at jeg blir umotivert helt uten grunn.

Men det er et par ting som gjør at sjangsen blir større for at jeg blir motivert, og det er som sagt hvis det skal skje noe som for eksempel ferie, eller i mitt tilfelle, bryllup! Jeg vil jo se smashing ut på bryllupsnatta da Thomas får sett meg naken for første gang *winkwink*. Hehe, neida. Men jeg er uansett motivert nå, og da skal jeg utnytte det. Jeg var skikkelig flink til å trene før, jeg trente utrolig mye, og jeg trente mye forskjellig! 

Gamle treningsbilder som jeg tok på den tiden jeg var motivert og flink!

 

Er jeg for gammel?

  • 11.01.2017 kl. 20:17

Jeg tror mye av grunnen til at jeg ikke vil dele bloggen min med familie og venner er fordi jeg føler selv at jeg er for gammel til å begynne å blogge. Jeg er 21 år, og nei det er jo ikke akkurat gammelt, jeg er fremdeles en drittunge. Men jeg føler det bare er innafor å begynne å blogge når du er mellom fjorten og atten, etter det er det bare kleint.

De som blogger når de er over tyve har i så fall blogget i mange år allerede, og da blir det jo noe annet. Jeg var dum som ikke bare fortsatte med den bloggen jeg lagde da jeg var sytten år, fordi jeg har jo alltid likt det. Det har alltid vært mine egne hindringer som har gjort at jeg har sluttet. Jeg tenkte at jeg ikke var flink til å skrive, og at alle bare kom til å synes jeg er teit, ingen ville vel lese en kjip blogg om kjipe meg. Og sånne tanker ødelegger inspirasjonen, og det er vanskelig å blogge uten inspirasjon.

Når jeg tenker meg om så er det jo mye det jeg gjør akkurat nå egentlig. Det er jo bare jeg som hindrer meg i å fortelle familie og venner at jeg blogger, mest sannsynlig hadde folk bare støttet det. Det er jo bare en hobby, det er ikke sånn at jeg skal bli med i en sekt eller noe. Jeg gjør det bare til en big deal inne i hodet mitt.



 

Håret mitt

  • 11.01.2017 kl. 19:39

Før:                                                                                                                       Etter:

 

 

Er bloggen min kjedelig?

  • 11.01.2017 kl. 14:16

Er det noen ganger sånn, når dere leser bloggen min, at dere detter ut? Jeg merker noen ganger når jeg leser andre blogger, og hvis det som står skrevet ikke intresserer meg så detter jeg rett og slett ut. Det hender at jeg leser det ferdig, bare for å ha lest det ferdig, men det interesserer meg ikke. Og jeg blir så ukonsentrert når jeg leser det at jeg ikke får med meg det som står der.

Og da tenker jeg, shit, det er veldig sannsynlig at folk har følt det samme om MINE innlegg! Dere kan godt svare på dette anonymt hvis dere vil, i get it! Men helt ærlig, har det skjedd når dere har lest mine innlegg noen gang? Og hva kan jeg i så fall gjøre for at det ikke skal skje?

Voksenlivet er vanskelig

  • 11.01.2017 kl. 00:41

Herlighet, er jeg egentlig klar for voksenlivet? Jeg er elendig på å holde leiligheten ryddig, og jeg utsetter klesvasken litt for lenge. Når jeg er hjemme hos mamma blir jeg helt imponert over hvor sykt flink hun er til å rydde! Det er magi!

Det er vel en øvingssak, men jeg er nok i tilegg mye tregere enn noen andre, jeg har venninner på min alder som er mye flinkere enn meg til å holde det rent og ryddig rundt seg. Er det noen som har noen bra tips til å motivere seg selv til å rydde? Eller noe som kan gjøre ryddingen morsommere?



 

Noe overfladisk (TW)

  • 10.01.2017 kl. 17:42

Jeg synes det er utrolig deilig å skrive om overfladiske ting. Hvertfall nå. I det siste så har jeg hatt så mye tanker og følelser at noen ganger er det godt å tenke på noe ubetydelig. Grunnen til at jeg merket dette innlegget med "TW" er fordi jeg synes det burde være det på slike innlegg som dette. Jeg vil lage et skikkelig overfladisk innlegg hvor jeg legger til bilder av ting og mennesker jeg synes ser bra ut, det innebærer også pene jenter med fine kropper. Jeg takler fint å se på bilder av pene jenter med fine og kanskje til og med "urealistiske" kropper, fordi jeg er veldig fornøyd med min kropp.

Men jeg vet så alt for godt at det finnes så mange jenter og gutter der ute som ikke er fornøyd med sin egen kropp, og som helst vil unngå å se for mange bilder av alt for "perfekte" mennesker. Og jeg resperkterer det. Derfor kommer jeg til å markere disse "Inspirasjons innleggene" om man kaller det det med trigger warning, og jeg synes egentlig at flere burde gjøre det, men det er min mening.



 

Makeover

  • 10.01.2017 kl. 13:40

I dag skal jeg til frisøren, og jeg er skikkelig spent! Det er utrolig deilig med forandringer, og nå har jeg hatt denne hårfargen ganske så lenge. Den fargen jeg har nå er min naturlige farge med litt striper. Jeg har egentlig pleid å stripe håret og ikke bleke det, men sist gang jeg stripet det så følte jeg ikke at det ble noe særlig forskjell. Det ble så vidt lysere i en uke og etter det så jeg egentlig ingen forskjell fra slik det var før.

Men som jeg har skrevet om allerede så er jeg ute etter å bli en god del lysere nå, så jeg skal snakke med frisøren i dag og se hva hun sier, men kan godt hende at jeg bleker hele håret i dag. Jeg er nervøs da, det blir jeg nesten alltid før en frisørtime, sikkert flere som er sånn. Jeg skal ta et før og etter bilde slik at dere får se, jeg synes det er så gøy når andre bloggere legger ut slike "før og etter" innlegg!




 

Jeg var en dårlig venn

  • 10.01.2017 kl. 08:38

Jeg husker at da jeg var liten så var jeg en skikkelig skjip venninne. Jeg var veldi sjalu hvis venninna mi fikk mer oppmerksomhet fra gutter enn meg, og hvis hun var penere enn meg så ble jeg dritsur. Jeg var tolv år da, så nesten alle er vel litt kjipe drittunger på den alderen. Men jeg husker at jeg ville forsikre meg om at ingen av venninnene mine fikk kjærester eller noe sånt før meg, så jeg fikk dem til å inngå en pakt hvor vi lovet å ikke bruke sminke, ikke bruke fancy øredobber eller gå med "utfordrende" klær før etter tiende klasse, vi skulle heller ikke ha sex eller noe sånt. Jeg vet, skikkelig skikkelig teit, det er faktisk drit flaut å snakke om egentlig, fordi det er så sykt langt fra sånn jeg er nå! Men uansett.

Jeg husker at en av venninnene mine brøt den pakten da hun var så FREKK og hadde på seg ØREDOBBER! Altså, the nerve! Haha, uff, stakars jente, jeg ble rasende på henne! Jeg husker at jeg sa til henne flere ganger :"Men hvorfor valgte du å ta på deg sånne øredobber? Hva fikk deg til å gjøre noe så dumt?" 

Og det verste av alt var jo at dagen etter kom hun på skolen med GLITTERØYENSKYGGE!!!!! Haha, det blir jo bare komisk å tenke på nå, men jeg blir fremdeles ganske flau av at jeg faktisk var sånn. Hvis jeg prøver å tenke tilbake, og prøver å forstå hvorfor jeg brydde meg så utrolig mye så klarer jeg ikke å komme på noen annen grunn enn at jeg hadde ekstremt dårlig selvtillit, jeg ville vel ikke at noen andre skulle føle seg fine når jeg selv ikke følte meg fin.

Selvtilliten min har jo blitt veldig mye bedre siden den gang kan man si, og jeg applauderer jenter som viser frem sitt flotte utseende med utringning eller masse sminke, jeg synes det er tøft når jenter er trygge på seg selv, og jeg vil virkelig at jenter skal føle seg fine, fordi jeg vet hvordan det er å ikke føle seg så fin. Når man har dårlig selvtillit så blir man ikke bare en kjip person mot seg selv, men også mot andre. Heldigvis klarte jeg å komme meg over mine selvtillitsproblemer.

Litt kunst

  • 09.01.2017 kl. 16:21

Jeg synes det er litt rart å kalle mine egne tegninger og malerier for "kunst". Men hva er kunst? Er bare det jeg må minne meg selv på, ingen som har en fasit på det. Uansett, det er veldig lenge siden jeg har delt kreasjonene mine med dere, så tenkte jeg skulle dele litt nå.

Om dere ønsker å se flere av tegningene og maleriene mine så er det bare å følge meg på instagram @Frittutlop

Kjærlighetssang

  • 09.01.2017 kl. 13:42

Jeg føler at jeg er litt repetitiv her på bloggen. Mange av innleggene mine handler om det samme. Men sånn blir det vel, jeg skriver jo tre innlegg om dagen noen ganger, og jeg skriver jo bare om de tingene som popper inn i hodet mitt. Men jeg har faktisk et lite spørsmål til dere! Jeg driver å lager spilleliste til bryllupet, og jeg er ute etter fine kjærlighetssanger, jeg har funnet en del, men kanskje dere kommer på noen som jeg har glemt?

Hva er din favoritt kjærlighetssang?



 

 

Blir ikke fornøyd

  • 09.01.2017 kl. 11:41

Jeg er skikkelig lei av at jeg ikke blir fornøyd. Og da mener jeg jobbmessig. Jeg er veldig fornøyd i leiligheten jeg bor i, og med den fantastiske forloveden min, og jeg er ikke typen som farger håret eller skifter stil ni ganger i uka. Men når det kommer til jobb og karriere, så er jeg så utrolig ubesluttsom. Jeg kan begynne på en jobb og like meg skikkelig godt, og jeg tenker at dette, dette er en jobb jeg kan trives i en god stund. Også går det kanskje tre måneder og jeg er dritt inderlig lei. Og dette har skjedd mange ganger nå.

Det er derfor jeg er så usikker på hva jeg vil studere og hve jeg vil gjøre i fremtiden, fordi jeg synes noe er helt topp i en liten stund helt til jeg bare ikke liker det lenger. Jeg har jo for eksempel blogget en gang før, og jeg var ganske flink til å legge ut innlegg ofte i en liten stund, også bare plutselig var jeg totalt uinterresert. Jeg håper ikke det skjer nå, fordi jeg liker å blogge, og det hjelper mot stress. Og jeg vet at jeg vil drive med noe kreativt, og blogging er jo veldig kreativt.

Jeg håper virkelig jeg klarer å finne noe jeg klarer å holde meg til, hvem vet, kanskje blogging er tingen, eller kanskje noe annet som jeg ikke har prøvd enda?




 

Jeg blir flau

  • 08.01.2017 kl. 21:03

Når jeg leser igjennom innleggene mine som er lagt ut så synes jeg selv at jeg er utrolig klein! Men det er vel vanlig, blir som når man synes det er fælt å høre sin egen stemme på video. Men jeg vet ikke, jeg er kanskje litt for forventningsfull ovenfor meg selv, jeg er skikkelig dårlig i å være ny i noe, jeg er så utolmodig! Man må jo la seg selv få tid til å bli god. Jeg må gi meg selv tid!

Når jeg leser bloggen til Sophie Elise for eksempel så føler jeg meg skikkelig teit, fordi hun er så sykt flink til å skrive, og hun forklarer ting på en skikkelig bra og ryddig måte. Mens jeg har ni kommaer i samme setning, og masse skrivefeil. Men hun har jo blogget i mange år, det har ikke jeg, det er helt logisk at hun er veldig mye flinkere enn meg! Jeg har jo startet og sluttet å blogge sikkert fire/fem ganger, mens hun var nok vært flinkere til å fortsette med det når hun begynte. Jeg håper jeg klarer å fortsette nå altså, virkelig.

Følelser i bomull

  • 08.01.2017 kl. 15:39

Bryllupsplanleggingen stresser meg ikke like så mye nå, nå har vi fått veldig mye på stell. Det er veldig deilig fordi jeg har vært så stressa og engstelig for alt mulig i det siste, noen ganger hadde det vært fint å klare å pakke følelsene mine inn i bomull, bare sånn at jeg fikk litt fred av og til. Det er ikke sånn at jeg vil gå rundt som en følelsesløs zombie, men jeg vil heller ikke løpe rundt og stresse som en gal kylling.

I dag har jeg og Thomas vært på trening sammen med foreldrene mine, og jeg er virkelig glad for at vi endelig kom oss ut av døra og gjorde det, vi har vært helt elendige til å komme oss på trening i det siste. Ja, vi har vært veldig opptatt med jobb og bryllupsplanlegging, men vi har også vært late. Vi skulle liksom bli skikkelig fit frem til bryllupet, men nå begynner vi å få ganske dårlig tid, og jeg burde begynne å få i meg noe annet enn sjokolade og kaffe til frokost.

Giftemål og familie før utdanning

  • 08.01.2017 kl. 12:39

Jeg tenker egentlig at blogging kunne vært en fin ting for meg å drive med. Jeg sliter skikkelig med å finne et yrke som passer meg. Jeg elsker å være kreativ og jeg er flink til det, jeg vil helst jobbe hjemmefra siden jeg vil sjonglere litt jobbing med å være hjemmeværende mor til fremtidige barn.

Men hvorfor skulle noen ville lese om mitt liv? Vel, jeg har jo valgt et liv som er ganske utenom det vanlige nå til dags. Jeg har valgt giftemål og familie før utdanning. Det er veldig få jeg har fortalt det til som faktisk støtter det, nesten alle advarer meg mot det. Men her er greia, min mor giftet seg da hun var sytten år! Alle oddsene var imot henne og pappa som bare var nitten. Ingen trodde det kom til å vare, de var jo alt for unge til å kunne vite om de var rette for hverandre.

Litt over ett år etter bryllupet fødte mamma sitt første barn, verken mamma eller pappa hadde utdanning, og mamma jobbet ikke siden hun synes det var viktig å være hjemme med barna. Og det at mamma var hjemme gjorde at pappa fikk masse tid til å fokusere på jobb, og han klarte å bygge seg opp en skikkelig bra karriere, fra skratch! Og når han kom hjem så var alt fokuset hans på oss barna, siden han ikke trengte å gjøre husarbeid.

Og mamma og pappa er som nyforelsket fortsatt den dag i dag, jeg tror ikke det er så dumt å fordele litt oppgaver slik som de har gjort. En tok seg av økonomien og fikk mulighet til å tjene bra og jobbe mye, mens den andre fikk masse tid sammen med barna og hadde fulltidsjobb som homemaker. Og jeg sier IKKE at det må være dama som er hjemme med barna, det kan mer enn gjerne være mannen, men sånn her har vi valgt å gjøre det. Jeg sier heller ikke at dette er noe fasit i det hele tatt! Jeg er fult klar over at det er jeg og Thomas som går mot strømmen her, men vi er enige om at dette er en veldig fin modell å følge og det er sånn vi ønsker å gjøre det.

Jeg og Thomas gifter oss om 15 dager! Og jeg er helt sikker på at han er den rette for meg. Og vi har store planer om å gjøre mye av det samme som mine foreldre har gjort, det er det som føles riktig for oss. Men det hadde jo vært supert om jeg kunne tjent litt ekstra penger fra bloggen i tilegg. Så hvis du vil følge oss og denne femtitalls livsstilen videre så er det bare å lese! 



 

Provoserende

  • 07.01.2017 kl. 18:11

Jeg har skrevet ett innlegg som jeg ikke har turt å publisere enda. Dere tenker kanskje at det innlegget er skikkelig ille eller ekstremt personlig, men egentlig så er det ikke det. Men det jeg skriver om i det innlegget strider veldig imot det mange andre mener nå til dags, og jeg er veldig redd for at folk kan missforstå det eller noe lignende. Jeg vet at man skal skrive om det man vil og ikke bry seg om hva andre tenker, men jeg er ikke en person som klarer å bare drite i hva alle andre tenker, så da blir jeg jo nervøs.

Det er ikke noe ekstreme meninger som jeg ytrer i det innlegget synes jeg, så jeg overdriver nok veldig nå. Jeg kommer jo til å legge det ut, men jeg må innrømme at jeg er ganske nervøs. Jeg tåler det om folk er uenig med meg, men om folk drar det jeg skriver ut av proposjoner og misstolker det og det ene og det andre, da blir jeg stresset.

Jeg er ikke den beste skribenten, så jeg er ikke spesielt flink til å forklare meg skriftlig, hvertfall ikke enda. Men jeg kommer jo til å legge det ut snart, hvis jeg har tenkt til å blogge så kan jeg jo ikke være så sykt pyse.

Takler ikke å få kjeft

  • 07.01.2017 kl. 11:52

Jeg vet ikke med dere, men jeg kan ta det skikkelig tungt når jeg får skjeft. Altså, konstruktiv kritikk kan gå fint om det blir sagt på en sånn måte som passer til meg. Men om noen skjefter på meg så blir jeg helt slått ned. Jeg klarer nesten ikke tenke på noe annet resten av dagen. Det har vært en skikkelig ulempe å være sånn i service yrker. Man får jo kjeft av kunder hele tiden!

Jeg skulle så virkelig ønske at jeg hadde klart å legge ting bort og bli ferdig med det, men det er så himla vanskelig, hva er hemmeligheten? Dette har vært et problem hele livet mitt, jeg bare klarer ikke å gå videre og slutte å tenke på hva jeg gjorde galt og hvor dum jeg er som gjorde den feilen. Folk forteller meg hele tiden at jeg må ikke suge alt til meg som en tørr svamp, jeg må la visse ting prelle av meg, ikke la det slippe inn og ødelegge hele resten av dagen/uka. Og jeg synes det er så kult og beundringsverdig med folk som klarer det, men jeg er desverre ikke en av dem.

Det er nok mye derfor jeg sliter sånn med stress, fordi jeg er hele tiden redd for å gjøre noe galt slik at noen kjefter på meg, jeg bare takler det så sykt dårlig.



 

Kan jeg klare det?

  • 06.01.2017 kl. 22:15

Markedsføring er jo kjempeviktig om man vil få en del lesere på en blogg, men jeg er ikke tøff nok til å dele bloggen min på facebook til familie og venner. Er det likevel mulig å få en blogg som kan nå langt? De fleste deler jo innleggene sine på facebook og instagram, men jeg tør rett og slett ikke. Ikke enda hvertfall. Er det flere som har en blogg som ikke venner og familie vet om, men som likevell har ganske mange lesere på?

Ett spørsmål om hår

  • 06.01.2017 kl. 14:54

Nå skal jeg skrive om noe som er skikkelig overfladisk for en gangs skyld! Det har blitt mye tungt i det siste så det var godt å komme på noe å skrive om som er et litt lettere tema, nemlig HÅR! Som noen av dere kanskje vet så nærmer det seg bryllupet vårt veldig nå, og jeg har jo litt tanker rundt hvordan jeg skal ha håret mitt, men jeg har faktisk ett spørsmål til dere som har erfaring med dette.

Hårfargen min ser sånn her ut nå, som er min naturlige hårfarge:

Men jeg vil gjerne ha det ganske mye lysere, men er så sykt redd for at det skal bli gult og se skikkelig unaturlig og stygt ut! Men jeg tenker at siden jeg bleker det fra min naturlige hårfarge som allerede er blond, så er det vel ikke så sannsynlig at det blir så veldig gult, skal gjøre det hos frisør for dere som lurer. Jeg har jo sett noen jenter gå fra å ha helt brunt hår til å bleke det blondt, og det kan noen ganger bli veldig gult, men ikke alltid.

Jeg vil helst ha denne hårfargen her:


Bildet er fra Pinterest.

Hva tror dere? Kan jeg få håret mitt så lyst uten at det blir gult?
 

En sånn blogg vil jeg lese

  • 06.01.2017 kl. 11:13

Jeg skulle virkelig ønske at det fantes flere av de type bloggerne som skriver rett fra hjertet, jeg vet om et par som gjør det, og de bloggene er jeg veldig glad i å lese. Men det skulle vært fler! De fleste bloggere skriver mye om sunn mat, trening, klær, sminke og alt det der. Ett og annet innlegg som handler om noe overfladisk synes jeg er supert, men de innleggene burde vært sjeldnere synes jeg.

Og veldig mange bloggere legger størst vekt på bildene i innleggene enn det som står skrevet der. Og igjen, av og til er det fint med et innlegg som "Bilder fra lørdagen" ogsånn. Men noen ganger blir det for mye av det. Det er bare massevis av bilder av bloggeren som ser dritbra ut og poserer med vennene sine, og det er fint og flott og sånn, men gi meg noe ektefølt og inspirerende også! Skriv om ett eller annet som kommer fra et sted i kroppen som ikke har et behov for å se eller høres så sykt bra ut.

Men er det kanskje bare jeg som har behov for mer sånt? Er det flere bloggere der ute som skriver på denne måten? Er det bare jeg som ikke har funnet dem? Jeg savner bloggere som ikke skriver kun for klikk, men for å være skikkelig åpen og ærlig om alt mulig rart! Jeg vil lese om at du fikk sparken en gang, at du ikke vasket dusjen på litt for lenge, at du strøk i noen fag, at du plutselig fikk skikkelig angst før du skulle møte en venninne på kaffe. Basically å skrive om de tingene som får oss til å føle oss skikkelig dritt. Det er så sykt godt å lese om noen som åpent forteller om ting som har gått galt, følelsene rundt det og hvordan gå videre og prøve igjen uten å være redd.

Slette en unnskyldning

  • 05.01.2017 kl. 17:43

I dag tenkte jeg at jeg skulle prøve å snu litt om på ting inni hodet mitt. I dag har jeg fri, og i det siste har jeg brukt fridagene som en unnskyldning til å ikke gjøre en dritt, siden det er fridag. Men jeg føler faktisk at det å bare sitte og ikke gjøre noe som helst bare gjør meg mer stressa, så i dag skal jeg rydde!

Å rydde er noe jeg også er veldig dårlig til å motivere meg selv til å gjøre, men jeg synes ikke det er så ille når jeg først har begynt, da kan det faktisk være litt fint. Og følelsen eterpå er som medisin! Å sette seg og se på TV i en skikkelig ryddig leilighet og vite at du har gjort en god jobb er en skikkelig boost. Jeg rydder jo eter maten og vasker klær ogsånn, men det er lenge siden jeg virkelig har ryddet alt og vasket alt! Jeg har vært veldig sliten, men jeg har lyst til å slette den unnskyldningen når det kommer til rydding.

Jeg var så flink til å rydde før! Hva skjedde? Uansett så skal jeg bli flink igjen nå. Nå har jeg blogget om det, så nå må jeg gjøre det.


 

Skikkelig bra og ektefølt

  • 05.01.2017 kl. 12:43

Jeg skulle virkelig ønske at jeg var flink til dette, at jeg kunne skrive skikkelig bra og ektefølte tekster. At jeg bare kunne skrevet uten å stoppe og heller bare la de ordene som dukket opp få bli der. Men det ender opp med å se ut som noe et barn kunne skrevet. Tegnsettingen er feil, gramatikken er mest sannsynlig grusom. Og det jeg skriver vil nok alltid være mest meningsfult for meg, og bare meg.

Jeg er ingen Paulo Choelo, han er min favoritt forfatter, det vil si han er vel den eneste forfatteren jeg gidder å lese. Jeg er ikke veldig flink til å lese, og jeg er veldig kresen på skribenter.

Derfor forstår jeg det om ingen har lyst til å lese denne bloggen, hadde det ikke vært min så hadde jeg sikkert ikke lest den selv. Jeg hadde tenkt "basic blonde bitch som skriver om angst og stress, ugh, sett det før."

Men helt ærlig, hvis det kan hjelpe meg å legge ut litt dårlig skrevet tekster om hvordan jeg føler det så må jeg jo bare fortsette da. Ja, det hadde jo vært veldig kult om noen andre også hadde fått noe ut av det, men jeg ser jo hva det går i her i bloggverdenen. Det er innlegg om "sunne vaffeloppskrifter" og "De beste mageøvelsene" som blir lest, folk vil ha noe basic og enkelt og som ser inspirerende ut.

Jeg også går egentlig bare inn på innlegg med bilder av fine jenter i tettsittende kjoler. Men jeg klarer ikke være sånn. Så derfor vet jeg at bloggen min mest sannsynlig ikke blir noen suksess. Av alle bloggerne der ute som skriver om angst og stress og følelser, hvorfor skulle de velge min? Jeg er ikke spesielt flink til å forklare. Og tegnsettingen min er som sagt helt elendig, jeg vet det.



 

Grunnen til at jeg ikke har tegnet

  • 05.01.2017 kl. 11:25

Det er så trist, fordi jeg elsker å tegne og skape ting. Og som jeg har snakket om i et tidligre innlegg så har jeg veldig mange ting jeg føler meg dårlig på. Me når jeg tegner og er kreativ så føler jeg meg skikkelig bra! Jeg føler at jeg mestrer det og at jeg forstår det, og det er noe som er mitt. Ingen kan tegne helt hundre prosent likt som akkurat meg. Det er originalt, det er mitt, det er meg. Og jeg er faktisk skikkelig stolt over det. Jeg synes det er så gøy å legge ut nye tegninger/malerier på instagram og få tilbakemeldinger. Og jeg elsker det når folk spør om jeg kan tegne dem.

Men nå er det skikkelig lenge siden jeg har satt meg ned og tegnet, og jeg vet virkelig ikke hvorfor, men noe føles annerledes. Av en eller annen grunn så blir jeg litt sliten av tanken på å sette meg ned og tegne. Det er så dumt, fordi det er virkelig noe som hjelper masse når jeg er nede.

Men lysten kommer nok tilbake når jeg ikke er så sinnsykt stressa hele tiden. Dere aner ikke hvor mye jeg stresser! Er det normalt? Jeg føler helt ærlig et kraftig drag i brystet konstant. Har hatt den følelsen av at noe prøver å dra ut lungene mine i flere måneder nå, og jeg er så lei det, jeg klarer ikke gjøre noe riktig fordi jeg stresser så forferdelig mye. Altså, litt stress er bra, det gjør at man har litt futt i kroppen, men på dette nivået så er det så mye at det går negativt utover veldig mye.

Jeg gleder meg til jeg blir litt mer positivt, synes egentlig det er veldig usexy og demotiverende med folk som bare klager og bare snakker om negative ting hele tiden. Det er egentlig derfor jeg ville begynne å blogge igjen, slik at de som vil kan lese det, men de som synes jeg er slitsom kan velge å ikke lese, og da får jeg ikke så dårlig samvittighet.



 

 

Jeg vil være en sånn jente

  • 04.01.2017 kl. 15:06

Jeg beundrer folk som er skikkelige. Og da mener jeg ikke skikkelige som i at alt de gjør er så bra og kult, eller at de alltid føler seg bra eller alltid smiler. Folk som tør å ikke smile når de ikke er glad, følk som sier det de mener når de mener det. Jeg digger folk som snakker åpent om at de har driti seg ut uten å komme med unnskyldninger. Det er en sånn person jeg prøver så godt jeg kan å være, men jeg merker at det ikke er helt sånn jeg er naturlig. 

Jeg har nok et litt for sterkt behov for å forklare meg, i stedet for å bare la det være. Og jeg merker at jeg kan være veldig falsk. Jeg kan si skikkelig pene ting til folk, men så kan jeg egentlig mene det motsatte. Jeg sier ikke at jeg synes det er riktig å si slemme ting til folk bare fordi man mener det, men man trenger heller ikke å være falsk. Æsj, jeg skjenner at jeg nesten fikk litt lyst til å stryke dette paragrafet, men nå skal jeg øve meg på å være en sånn person som jeg vil være, helt ekte og uten å forklare meg.

Noen ganger møter jeg den type jente som kommer på kjøpesenter med tights og en lang t-skjorte, men ikke så lang at den går over rumpa, men det driter hun i. Også har hun på seg masse sminke, en knallrød, ganske risikabel leppestift og en tupert hestehale, sånn type hårfrisyre man har som nødløsning når man ikke gidder å vaske håret. Hun er sarkastisk, veldig høylytt, men på en morsom måte. Hun ler og smiler hvis hun faktisk har det gøy, og er litt mer stille og avslapet når hun ikke er spesielt underholdt, men ikke på en frekk måte, men på en ekte måte. Hun er en sånn type som faktisk svarer ærlig når hun blir spurt hvordan hun føler seg. Og hvis noen spør om hun er lei seg så sier hun ikke "neida, jeg er bare trøtt" hvis faktum er at hun er lei seg. Jeg vet alltid hvor jeg har sånne jenter. Og det er ingen bekymring om hun egentlig liker meg eller ikke, eller hva hun egentlig mente med den kommentaren. Man merker at hun er skikkelig ekte.

En sånn type jente vil jeg være, men jeg er ganske langt fra det.



 

Noen som helt ærlig skjenner seg igjen?

  • 04.01.2017 kl. 13:51

Jeg tror blogging kan være veldig bra for meg, så lenge jeg ikke prøver å gjøre det så perfekt. Nå er det lenge siden jeg har lagt ut et ordentlig innlegg. Og her om dagen så leste jeg igjennom alle innleggene mine (nesten). Da tenkte jeg over at jeg skrev på enn sånn "Jeg har fasiten på livet, og dette er mine råd til dere" måte. Det gjorde at jeg følte meg litt dum, fordi jeg er skikkelig lost hele tiden. Jeg kan på ingen måte fortelle andre hvordan de skal tenke eller hva de burde gjøre. Jeg skrev så mye smart om at vi må drite i å sammenligne oss med alle de perfekte menneskene rundt oss. Likevel sitter jeg her nå, jeg har fått en skikkelig irriterende kvise på skinnet og jeg klikker helt, egentlig burde jeg tenkt at ja, jeg har fått en kvise, det er ganske vanlig og jeg skal hvertfall ikke la det ødelegge dagen min. Men jeg lar det virkelig ødelegge dagen min.

Jeg lurer veldig ofte på om det finnes mange andre som føler seg like ræva som meg av og til. Når jeg snakker med andre folk om livet og hvor hardt det er så føler jeg at de kan være enige med meg i starten, men så merker jeg også litt at de bare gjør seg til. Jeg kan fortelle om hvor sykt dårlig jeg er i arbeidslivet, og at jeg føler at jeg gjør veldig mange feil hele tiden, og at jeg er ganske sikker på at begge sjefene mine angrer på at de ansatte meg i det hele tatt. Også svarer de med et smil og et "mhm, jeg skjønner hva du mener". 

Da føler jeg meg så dårlig. Jeg hører folk si at de også er skikkelig dårlig til å konsentrere seg, at de er dårlig på høyre og venstre, at de er skikkelig rotete og uorganisert. Men jeg føler at jeg er dårlig på så sykt mye mer enn det, ting som er viktig å være flink til!

Nå skulle jeg nesten til å ramse opp alle tingene jeg føler jeg er så dårlig på, så kom jeg på at det er kanskje den værste egenskapen min. Jeg er så sykt klar over alle tingene jeg er dårlig til, og jeg tenker på det hele tiden. Og jeg snakker om det veldig ofte, det gjør jeg nok for å desperat prøve å finne noen som helt ærlig skjenner seg igjen. Jeg hører veldig ofte de høflige smilene og et "ja, sånn er jeg også". Men jeg merker at de sier det for at jeg skal føle meg bedre.

Noe jeg ikke gjør.



 

 

Fritt utløp

Mitt navn er Isabelle, jeg har utrolig mange tanker om alt mulig, og jeg har problemer med å overanalysere ting, bloggen hjelper meg til å få litt orden på tankene mine. I tillegg legger jeg ut tegningene og maleriene mine en gang i blant. Denne bloggen er et fritt utløp for meg med andre ord.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no