Dette har jeg lært om forhold

  • 22.07.2016 kl. 19:48

Jeg har bare hatt to kjærester som har vært seriøse, Thomas er definetivt mitt mest seriøse forhold (åpenbart), det forrige var ikke i nærheten av like seriøst, vi var femten/seksten år liksom.

Men, jeg har lært en ting eller to om forhold, og jeg synes det er et spennende tema, og vil gjerne chitchatte litt om det og dele litt erfaringer og tanker.


Forståelse

Da jeg var yngre så falt jeg ofte for gutter som var litt "bad". Jeg skulle "redde" dem og "fikse" dem. Jeg ville forme dem til å bli slik som jeg ville. Det er jo en veldig umoden tankegang, og jeg var jo umoden i de to første forholdene mine. Men jeg har lært av det, jeg har lært at man må godta en kjæreste for den han er. Jeg kan ikke forandre han. Jeg ble forelsket i han sånn som han er, og da vet jeg jo at jeg innerst inne ikke vil at han skal være noe annerledes.

Selvsikkerhet

Jeg ble ikke ordentlig selvsikker i et forhold før det jeg er i nå egentlig. Jeg var litt typen som kunne si ja til å bli med på ting kun for å imponere. Late som jeg likte noe jeg ikke likte, le av vitser som ikke var morsomme, late som at jeg ikke likte noe som jeg egentlig likte. Jeg turte forresten aldri å gå helt uten sminke forran en kjæreste. Men det er jo så utrolig dumt, hvis du vil at en gutt skal forelske seg i deg så må du stå for dine egne meninger, og du må vise hvem du er. Hvis ikke forelsker han seg i noen som ikke er deg, og da sier det seg selv at forholdet mest sannsynlig ikke varer så lenge.


Åpenhet

Ikke vær sta i et forhold. Det funker dårlig. Om du har ekstremt sterke meninger så ikke bli sammen med noen som er helt uenig med deg og forvent at du kan overbevise dem. Det er som regel to mennesker i et forhold, og vi er forskjellige. Alle slåsskamper må man ikke ta. Du overlever om du lar han ha rett en og annen gang. Kanskje tilogmed om du åpner sinnet ditt bittelitt så ser du at han har gode poeng? Og da har også han kanskje lettere for å høre på dine argumenter neste gang.

Si unnskyld!

For guds skyld, bare si unnskyld. Gjorde du han lei seg fordi du sa noe frekt, bare si unnskyld. Kanskje du synes det er teit at han henger seg opp i småting, men det er noe han føler, ikke du. Det er han som bestemmer om det du sa var sårende, ikke du. Hvorfor er folk så sta når det kommer til å beklage seg! Jeg mener at de sterkeste menneskene klarer å klatre ned fra den høye hingsten sin og be om unnskyldning.


Godta feil

En smart amerikansk dame sa en gang til meg "Om mannen din oppfyller dine tre viktigste kriterier, så må du godta en og annen feil". Og det synes jeg var skikkelig bra sagt! For meg er det viktigst at han er snill, familieorientert og trofast. Om han da kanskje er litt dårlig på å rydde så går det greit, det er ikke en deal breaker. 

Gi skryt

Gjør han noe du liker? Fortell han det! I stedet for å kritisere når han gjør noe du ikke liker, gi han heller skryt når han gjør noe du liker, da er sjansen større for at han vil gjøre det flere ganger!

-Isabelle

 

Min ærlige mening om Naturbit

  • 22.07.2016 kl. 11:25

For noen uker siden så la jeg ut et innlegg om at vi hadde mottatt pakken fra Naturbit. Og mitt førsteinntrykk var ganske bra!


Veldig søte små pakkninger med mat! Men det var egentlig det som var problemet, de er jo så små! Jeg ville bestille denne pakken fordi jeg bruker så mye penger på mat når jeg er på jobb, så jeg tenkte at jeg ville spare penger!

Jeg testet ut denne teorien, jeg tok med meg en av havregrøtene og spiste den i lunsjpausen. Tror ikke jeg hadde med meg penger til å kjøpe noe annet en gang! Og jeg var sååå sulten! Det var jo overhode ikke mettende med de seks/syv bitene med grøt! Det endte med at jeg tok knekkebrødene de hadde på lunsjrommet og spiste dem uten noe på! Jeg var helt desperat!


Du ser her, når jeg holder begeret at den er veldig liten. Og den er kanskje litt over halvfull! Det passer kanskje til et lite barn, men ikke til voksne mennesker.

Jeg kan se for meg at denne pakken kan passe til de som reiser veldig mye, som kanskje bare vil ta med seg noe på bilturen/bussturen/togturen eller hva det måtte være. Men jeg synes ikke det er et lunsjalternativ, det er mer et mellommåltid. Men om de bare skal brukes til mellommåltid så synes jeg personlig ikke at det er verdt pengene.

-Isabelle

Favoritt

  • 21.07.2016 kl. 10:57

Jeg vurderer å starte en greie på Instagram, sånn at dere kan sende meg bilder av dere selv som dere synes er kule, som jeg kan tegne! Jeg har nevnt før at jeg ofte blir inspirert av bildene til andre bloggere, men av og til føler jeg meg litt creep hvis jeg bare setter meg ned og tegner folk uten deres tillatelse (jeg gjør det fordet da, hehe)

Men hadde det vært kult? Er noen interresert i det?

Over til noe annet! Det er to ting i livet mitt jeg har fått dilla på akkuratt nå! Og det ene er denne t-skjorta!


Jeg har tatt alt for mange bilder i den, og er redd for om dere tror at jeg aldri skifter klær, haha.

Den andre tingen er faktisk Bris?? Jeg sa alltid før at jeg ikke likte brus, og det mener jeg forsåvidt fortsatt, jeg er ikke noe glad i cola/fanta/Solo og de greiene der, fordi jeg mente at jeg ikke likte kullsyren. Jeg får tårer i øynene og vondt i halsen når jeg drikker kullsyre, så jeg har bare holdt meg unna, har klart meg helt fint med vann.
Men det er tilbud på Kiwi, som gjør at jeg kan kjøpe tre store flasker med bris for bare 30kr! Og ærlig talt, etter vi begynte å kjøpe så mye bris så har jeg så og si ikke drukket vanlig vann! I begynnelsen var jeg litt likegyldig til det, men nå er det nam! Det er verdt å få tårer i øynene for Bris!

-Isabelle
 

Jeg tester ut Skin Repair!

  • 20.07.2016 kl. 19:22

For noen dager siden kom pakken med Skin Repair i posten og nå skal jeg teste det ut! Jeg er spent på å se om det faktisk fungerer. Toppbloggere skryter jo fælt av det, men de får jo også betalt for det. Så man vet jo aldri.

Jeg kommer ihvertfall til å gi dere min helt ærlige mening!



-Isabelle

Komme seg i form!

  • 20.07.2016 kl. 12:23

I morgen så er det bare seks måneder til vi skal GIFTE OSS! Damn! Jeg gleder meg så klart mer enn ord kan beskrive! Men nå må jeg komme meg i form.

Jeg har spist mye latemat i det siste. Om det ligger en godteripose i huset, og jeg ikke gidder å lage meg frokost, så blir det godteri til frokost.

Ikke bra, jeg har planer om å se smashing ut på bryllupsdagen, og med tanke på at jeg allerede har kjøpt brudekjole så er det ekstra viktig at jeg holder meg i form! Gjerne komme i bedre form.

Men det er så vanskelig å holde seg motivert! Hvorfor er det så vanskelig? Jeg spiser jo relativt sunt til vanlig, har bare blitt mye usunt i det siste, og jeg skylder det på PMS (hehe). Men trening er jeg generelt dårlig på hele tiden! Har noen noen skikkelig bra treningstips til ei som ikke har verdens beste kondis, og heller ikke den beste motivasjonen??

Jeg vil trene effektivt, men hvis det blir for hardt så har jeg en tendens til å gi opp, og da blir det et ork å dra på trening igjen neste gang. Gi meg tipsene deres! Eventuelt anbefal meg noen motiverende youtubere eller bloggere som ikke har urealistiske mål!
-Isabelle

Vi er omringet av "perfekte" mennesker

  • 19.07.2016 kl. 17:23

Instagram, snapchat, youtube, facebook, blogg.no! Det er fremstilt perfekte mennesker å sammenligne seg med over alt, absolutt over alt på internett. Jeg vet at man ikke skal sammenligne seg med andre, men det er vanskelig. Som ung jente så ser man på andre unge jenter og ser på hvordan de er. Pene, flinke på skolen, velltrente, ryddige, sunne, morsomme.

Man skal alltid ta ting med en klype salt. Spesielt disse "perfekte" jentene på sosiale medier. Jeg selv har en instagram konto, og jeg vet at jeg fremstår mye mer selvsikker og "perfekt" der enn jeg egentlig er i virkeligheten. Og jeg er ingen instagramkjendis.

Kjente instagramkontoer og bloggere har jo et uendelig større press på seg enn det jeg har på min instagram med mine 14 følgere foreløpig (hehe). Men tilogmed jeg vil fremstå på en viss måte. Alle faker! Så og si ihvertfall. 

Men likevell føler vi hele tiden at vi burde være akkurat som den falske versjonen av andre. Hvorfor?

Eller, vi vet jo hvorfor. Men hvordan fikser vi det? Eller, vi vet jo det også. Men det er søren meg ikke lett fordet. Jeg gikk en periode hvor jeg ikke fulgte noen kjendiser på instagram, og heller ingen inspo-kontoer. Men det varte ikke lenge.

Det er ikke lett dette her. Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi få oss jenter til å bare gi litt faen? Tenk så mye vi jenter kunne fått til om vi bare hadde sluttet med dette tullet? #Nomakeup greia funket jo ikke. Den gjorde nesten bare vondt værre, fordi hvis du søker på den hashtaggen så kommer det veldig mange ekstremt pene jenter som hevder at de ikke har på seg sminke, men så er bildet gjerne redigert da, og tatt i et fint lys på en good hair day.

Hvordan skal vi løse dette problemet helt?


-Isabelle

Hva er viktigst?

  • 19.07.2016 kl. 10:58

Det er så lett å føle seg slått ned i hverdagen. Det er så lett å føle seg dum, ubrukelig, tafatt. Det er følelser vi blir utsatt for hele tiden, og det er helt klart veldig kjipt. Jeg vet ikke med dere, men jeg har veldig lett for å dra meg selv helt ned i grøfta hvis jeg for eksempel får en dårlig nyhet, eller kritikk som går på meg som person. Eller hvis jeg bare ikke får til noe bra nok. Da går jeg i perioder hvor jeg kun tenker på den ene tingen som ikke gikk bra, og begynner å tenke at ingenting jeg gjør er bra.

Vi lever i en verden hvor vi hele tiden må prestere for å oppnå ting, og det starter allerede fra veldig ung alder. Jeg har feilet på utrolig mye, og vært lei meg og følt meg dummere enn alle andre. Men det er jeg ikke. Jeg glemmer jo at jeg faktisk gjennomførte ett helt år i militæret for eksempel, selvom jeg sleit veldig, og følte egentlig fra begynnelsen av året at dette var for tøft for meg, og det var flere ganger jeg gikk ut alene i kulden om kveldene og bare gråt og gråt. Skal skrive et eget innlegg om det en gang. Men poenget er at jeg ga ikke opp. Selvom flere rundt meg gjorde det.

Jeg er en veldig god venn, jeg er veldig tålmodig, åpensinnet, kreativ, lojal og snill. Disse tingene synes jeg er viktigst, ok så jeg er ikke best på skolen, jeg er ikke best i å holde det ryddig rundt meg, jeg bruker kanskje litt lenger på å skjønne en matteoppgave enn andre, og jeg blir nok aldri noen rakkettforsker, men jeg er snill og forståelsesfull, og de rundt meg setter pris på meg for den jeg er, og hvis jeg bare hadde vært de tingene jeg ofte tenker om meg selv, så hadde det ikke vært så mange mennesker rundt meg. Det er noe å huske på.

-Isabelle

IKEA

  • 17.07.2016 kl. 16:02

I går hadde vi ingen planer, og Thomas trengte et skrivebord til kontoret som vi enda ikke har ordnet. Så vi bestemte oss for å ta med oss lillebroren min og stikke til Ikea! Jeg digger ikea, vet ikke helt hvorfor, men det er så hyggelig der! Og jeg har det alltid høy når jeg er der.





Også fant jeg et awesome selfielys forran en av lampene, så, what you gonna do?









-Isabelle

Voe sin veggisburger

  • 17.07.2016 kl. 13:31

Her om dagen så lagde jeg veggisburgeren som Voe anbefalte på bloggen sin. Og den var virkelig helt sykt god! Jeg føler ofte at veggisburgere har en litt for sterk falaffel smak, og da kan man fort bli litt lei. Men denne burgeren var annerledes, og min ikke vegetariske forlovede likte den også veldig godt!
Det eneste jeg gjorde annerledes var at jeg byttet maissenna mel med kikertmel. Jeg stoler kun på kikertmel når jeg vil at noe skal ha en fast form, haha. Jeg elsker det. Men maissena virker helt sikkert like bra da.

Oppskriften finner dere her!

-Isabelle
 

Anmeldelse: Pokemon Go

  • 16.07.2016 kl. 00:18



Halla folkens! 

Nå tenkte jeg at vi kunne sette oss ned sammen. Ta en liten prat. Se hverandre inn i øynene. Kjenne på hverandres pust. Ta frem mobilene. Trykke på "Pokemon Go". Se på hverandres pokemon. Borderline oppnå klimaks i det jeg ser den høye levelen din og de mange kule pokemonene.

nei, Nei og NEI! Det skal vi ikke. Vi skal snakke litt om denne appen som gjør alle mellom 8 og 35 til vandrende pokejaktende zombier.

La meg først bare gjøre det klart at jeg er veldig glad i pokemon. VELDIG. Mamma fant fort ut at hu slapp å underholde meg om hu ga meg en gameboy, en pokemonkasett og to AA-batterier. Og som ettårsgave fra Isabelle, fikk jeg denne swagge Nintendo 2d'sen. Og gjett hvilket spill jeg kjøpte? POKE-FØKKINGS-MON.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SÅ har vi det klart. Spillet går i enkle trekk ut på at du må flekke frem en mobil enhet, løpe rundt og fange pokemon. Simpelt. Samtidig har man "egg" man kan sprekke om man går en viss distanse. Appen tar utgangspunkt i GPS og nettilgang. Om ikke det var nok, så kan man også finne sjekkpunkter med pokerelaterte gjenstander og "gym"er, hvor man kan utfordre andre spillere. Høres jo ut som alle pokemon fans elleville og fossevåte drøm?

Og joda, vi kan vel alle være enige i at det har blitt en suksess. Ikke nok med at Nintendo når gosser seg i deres økende aksjekurs, men de mange sosiale orgyene som samler seg på diverse møtepunkter rundt omkring. Så å påstå at Pokemon Go ikke har vært revolusjonerende på sitt vis, er som å påstå at miljøforandringene ikke er menneskeskapte. 

Men greit nok. Pokemon Go er et relativt kult spill. For de som bor i byen. For oss andre som ikke er bosatt midt i smørøyet, så er spillet faktisk ganske kjedelig. Desverre nok, kan jeg ikke ta noen skjermbilder, så jeg får illustrere med dette bilde på paint. Som dere kan se, så er det ingen-jævla-ting på hele kartet mitt. La oss nå finne et bilde på nett hvordan det er for de som bor i byen. Som dere kan se, så er det en markant forskjell. Og det pisser meg off. No jævlig. I pokemon-universet, så er det vel egentlig slik at de færreste pokemon (som man kan fange), finnes i såpass populerte strøk som midt på Karl Johan, de er vel heller å finne i mindre populære områder. MEN DET ER IKKE SLIK I POKEMON GO. Forståelig nok, for hva hadde ikke vært verre for turgåere, enn å møte en haug med mennesker som klagde på manglende 4g-dekning fra Telenor og tok opp hele stien? 

Det gir forsåvidt mening, men frustrerer meg stort. Det gjør spillet svært lite attraktivt for f. eks meg, som ikke har mulighet til å dra ned til nærmeste by hver eneste dag for å jage pokemon. 

Alt i alt, så virker Pokemon Go som et spennende eksperiment, spesielt sosialt. Å ha kraften til å samle så mange mennesker, er det kun Jesus som har klart tidligere. Så alt i alt, så har vel Nintendo klart det. Så takk for dette spillet, som jeg desverre ikke får nyte av siden jeg ikke bor i byen, men ellers veldig bra. 

Terningkast 8

- Thomas

Feig selfie

  • 14.07.2016 kl. 13:13

Nå måtte jeg bare kjøpe litt Bris, siden alle fronter den så innmari mye! Kan den virkelig være så god!? Tenkte jeg. Og ja, den er ganske god. Ikke sånn "Oh shit dette er det beste jeg har opplevd, livet har ikke gitt mening før Bris! OH HOLY BRIS!" Men den er relativt god. Det er jo et sunt alternativ til annen type brus, så why not?


I dag har jeg fridag! Så da skal jeg sitte her, drikke Bris fra favorittkoppen min som jeg kjøpte i Jacksonville, også skal jeg tegne, og blogge!
Jeg hadde ikke lyst til å vise trynet mitt i dag, så derfor tok jeg dette super feige bildet med tegneblokken min forran ansiktet. Men jeg ville egentlig ta et bilde av at jeg drikker fra den superkule koppen min, men jeg har jo ikke fikset brynene! I tillegg har jeg fått en kvise på kinnet! Men så tenkte jeg, vet du hva? Fuck it, jeg tar en selfie, consealeren gjør at kvisen ikke ser så ille ut uansett, thank the lord for makeup sier jeg bare.
-Isabelle

STUDIENES KVAL(NING)

  • 13.07.2016 kl. 22:30

Er det noen her som sitter i samme knipe som meg? Som ønsker å studere noe, men må ta opp 'ente fag? Som merker at magen kniper seg sammen og det verker av bekymringer og stress? Som føler at verden rundt seg faller sammen i et nervøst sammenbrudd? Som kun ønsker å få seg en sikker fremtid, uten å måtte ofre både liv og sjel? Som nesten føler at eneste utvei er å krype sammen og bli naver? 

I så fall er du ikke alene. 

For meg har studievalgene vært så mangt. Det har vært en ville vesten av valg og forandringer. I et varierende arsenal fra politibetjent til lærer til psykolog til nå byggingeniør. Gudene vet hvor jeg er om 10 år... 

Så er i hvert fall hammeren falt på byggingeniør, noe som fører til at jeg må ta opp fag. Og ingen ringere enn *trommevirvel*...... R1, R2 og Fysikk 1!!! Hurra!

Så fort lappen blir tatt, så begynner dette nye spennende kapitlet i livet mitt, hvor jeg skal få bryne meg på det jeg fant uutholdelig på videregående. Får håpe gudene er med meg og gir meg all den styrken jeg trenger for å overleve.

Er det noen av dere som sitter i samme båt som meg, og eventuelt har noen tips eller spørsmål? F. eks noen som har erfaring med Sonans eller Akademiet? Nettstudier, osv? 

- Thomas
Savner vi ikke alle livet som små drittunger uten noen andre bekymringer enn hvem vi skulle leke med i dag? Det gjør jeg....


 

Prøver nye ting

  • 13.07.2016 kl. 14:17

Æææh, nå har jeg skikkelig dårlig tid, så skal ikke skrive så mye. Men jeg har begynt å tegne mer for tiden, og jeg har lyst til å vise dere litt, siden det er noe nytt enn jeg har pleid å gjøre.

Jeg prøver meg litt på en annen stil fordi jeg synes det er gøy å variere. Kommer nok til å gjøre mer ut av tegningene slik at det blir mer "min stil etterhvert. Dette er en del tegninger som er tester, og som er uferdig, men jeg vil likevel vise dere, så here you go!



-Isabelle

Sånne dager som dette

  • 12.07.2016 kl. 16:39

Sånne dager hvor humøret bare er nede. Man vet ikke hvorfor. Man vet ikke hvordan man skal gjøre det bedre, alt er bare kjipt. Sånn er denne dagen. Dette er mest sannsynlig bare PMS, men det er likevel slitsomt. Jeg sov dårlig i natt fordi jeg ble så påvirket av finalen av "the bachelor". Det er ikke sånn at jeg egentlig pleier å se på det, det var tilfeldig at det gikk på TV. Men det var så følelsesladet at det gikk faktisk inn på meg. Jeg ble så glad på hun som ble valgt til slutt sine vegne. Men så ble jeg også veldig lei meg for hun som ikke ble valgt.

Hvorfor blir jeg så følsom av småting? Dette er sånne dager hvor jeg bare går rundt og bekymrer meg for alt mulig. Så i dag skal jeg prøve å koble ut, sitte og tegne, og prøve å unngå alt for følelsesladde program på TV.



-Isabelle

Storytime: Luftpistolgutten

  • 12.07.2016 kl. 16:08

Her kommer det en ny historie fra meg! 

Da jeg var liten så pleide jeg og familien å dra på camping. Hele slekta dro til en campingplass med hver sin campingvogn. Jeg elsker å være der, jeg fikk møte slektninger på min alder som jeg ikke hadde møtt på lenge, og dagene bestod av å spise is og bade. 

På denne campingplassen så var det en gutt, en gutt som var skjent for å departere lekene sine og drukne dem i sølepytter. Alle synes han var rar. han så ut som en rampegutt, hadde bustete hår og var alltid nedsølt i sølevann. Men denne gutten, denne gutten var lille meg så klart forelsket i! Han var litt eldre enn meg så det var jo ekstra spennende også. Jeg var ni år og jeg tror han var elleve. Men å være forelsket i en sånn gutt var litt probematisk, det er alltid problematisk å være forelsket i badboys, haha. Jeg ville jo gjerne virke kul forran han, så jeg latet som jeg også likte å ødelegge ting, og å skitne meg til i sølepytter. 

Vi lekte en del samen etterhvert, og jeg fant ut mer og mer at han var ganske sprø. Det var en dag hvor vi lekte sammen, så hentet han en luftpistol. Han tenkte vi kunne leke med den, og det var jeg jo så klart med på, jeg tenkte vi skulle finne en eller annen gjenstand å skyte på. Men det viste seg at det var han som skulle ta seg av skytingen, og jeg skulle være gjenstanden...

Jeg var jo veldig betatt av denne rakkerungen, noe jeg tror han skjønte og missbrukte! Jeg stilte meg ganske langt unna han, så skulle han liksom prøve å skyte på meg med luftpistolen. Det var bare plastikkkuler i den, men når jeg tenker tilbake på det i dag så var det faktisk ganske farlig, han kunne ha truffet meg i øyet ellernoe!

Så stod jeg der da, mens han skøyt som en gærning på meg, og jeg klarte å sprette unna en del av dem, det synes han var kjedelig, så han ba meg stå stille. Men han traff meg vist ikke bra nok da heller, så da gikk han heller litt nærmere meg slik at han var helt sikker på at han fikk truffet meg skikkelig, og det fikk han! Au!

Men da satte jeg ned foten, nå var det nok. Nå ville JEG skyte! Men det ville han ikke, han var så "redd" for luftpistolen sin. Så som den sassy lille niåringen jeg var, så gikk jeg rett til storebroren hans og tok på meg mitt søteste gråteannsikt og sladret! Og han var ikke særlig fornøyd, og han fikk lillebroren sin til å be meg om unnskyldning. Jeg lekte ikke mer med han etter det.
 Og sånn håndterer man slemme gutter!

-Isabelle

Insta-lately

  • 12.07.2016 kl. 09:19





Instagram - Frittutlop

-Isabelle

Blogging er en vanesak

  • 11.07.2016 kl. 23:05

Det er faktisk ikke så lett å prøve å være en god blogger! Overraskende nok! Det er faktisk ikke så lett å behandle bloggen slik som en dagbok, det er vanskelig å dele personlige ting!

Jeg merker at det har blitt lettere nå, det var værre i begynnelsen. Jeg følte at alle innleggene jeg la ut måtte være dritbra. Enten det, eller så la jeg ikke ut noe i det hele tatt. Men jeg merket at innleggene mine virket litt påtvunget, de var ikke easy going. Jeg digger å lese blogger hvor det er noen som skriver til leserne sine som hun ville skrevet til en venninne. Derfor liker jeg bloggen til Sophie Elise så godt, fordi jeg føler at det er sånn hun skriver.

Mange blogger nå til dags følger en slags "blogg-mal" føler jeg, en slags fasit om hvordan et innlegg skal se ut, og hva man skal skrive om. Mange blogger er litt for opptatt av at bloggen skal være som en fin fasade. Jeg synes det er kjedelig å lese om at du har vært flink til å trene i dag, også ryddet du rommet ditt, og skiftet sengetøy, og vasket klær. 

Jeg synes det er gøy å lese tanker og vurderinger rundt tilfeldige ting. Hva ville du skrevet til bestevenninna di i dag? Om du skulle skrevet et brev til henne om hvordan livet er og hva du tenker og føler. Til vennene sine snakker man og reflekterer rundt masse forskjellig. Det trenger ikke være store saker, jeg synes uansett det er gøy å lese.

Men det er ikke så lett, det er mye lettere å bare ramse opp alt man har fått gjort i dag, uten å reflektere rundt noe som helst. Jeg selv har gjort det. Jeg har funnet ut at blogging er en vanesak fordi man må bli vandt med å åpne seg, men må lære seg å formulere seg på en kul måte, og jo mer man blogger, jo mer kommer jeg på flere ting å blogge om (sånn er jeg ihvertfall).


-Isabelle

Spare spare

  • 11.07.2016 kl. 18:16

Det er super gøy å planlegge bryllup, jeg virkelig elsker det! Nå må vi snart begynne å sende ut "Save the date" kort til gjestene, vi tenker å sitte hjemme og lage kortene selv, siden da blir det billigere og litt mer personlig.

Det som er litt kjedelig, er at vi sparer alle pengene våre til bryllupet og bryllupsreisen, og selv om jeg kommer til å være veldig glad for det når vi får råd til et supert bryllup og en fantastisk bryllupsreise, så er det jo så vanskelig å ikke shoppe!!

Jeg har ikke kjøpt nye klær på veldig lenge! Og jeg vet hvor sykt overfladisk jeg høres ut, men jeg tror noen der ute føler meg!


Disse klærene er fra Romwe.com. En nettside jeg sitter ofte og torturerer meg selv på. Se men ikke kjøpe. Det er hardt!

-Isabelle

Hvorfor er det så vanskelig?

  • 11.07.2016 kl. 14:01

Etter at Voe la ut bilder av seg selv uten sminke og skrev litt om det for litt siden så ble jeg veldig inpirert. Jeg synes at flere burde vise seg selv helt sminkefrie. Men dette var faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd, jeg tok meg selv i å få lyst til å retusjere litt. Gjøre huden litt finere og freshere. Men hva er da poenget! 

Vi viser ikke jenter at man kan være fin uten sminke hvis man retusjerer vekk ting man ikke liker. Da er jo hele poenget borte! Jeg prøvde å finne unnskyldninger til at det var ok å retusjere bare bittelitt, det gjør jo ingenting, ingen merker det. Men det er jo det som er skummelt, man merker ikke at de er redigert! Man ser en kjent instagrammer som legger ut et sminkefritt bilde, også ser hun helt perfekt ut! Det er nok mange som redigerer bildene sine, men det er ikke så lett å se.

Sminke er gøy, jeg liker sminke. Men det at lange øyenvipper, null smilerynker, kritt hvite tenner og feilfri babymyk hud skal være det som er "naturlig vakkert" er jo ganske teit, fordi hvor mange ser sånn ut helt naturlig? Uten kjempedyre kremer, eyelashextentions, selvbruning og redigering?

Så dette her er meg helt naturlig, jeg har ikke en gang vasket meg i annsiktet enda.




Jeg synes jo ikke egentlig at jeg ser så ille ut uten sminke, men likevell er det skikkelig vanskelig å føle seg fin uten helt naturlig! Når jeg ser meg selv i speilet så er jeg jo fonøyd. Men når jeg er ute med folk så er jeg så redd for at de skal se en stygg vinkel av meg eller se meg i et dårlig lys eller hva det måtte være. Men det er jo så teit!

Jeg synes det er kult at flere har blitt flinke med sminke, fordi det er gøy å pynte seg litt ekstra, og det er en stor del av jenters kultur å sminke seg. Men da er det også utrolig viktig at vi av og til viser oss frem uten all sminken. Man skal ikke føle at man må gå med sminke eller redigere bilder av seg selv for å være fin!

-Isabelle

Bilder som inspirerer

  • 11.07.2016 kl. 11:58

Veldig ofte når jeg setter meg ned for å tegne, så scroller jeg igjennom instagram kontoer, tumblr eller andre blogger for å finne et bilde som gir meg inspirasjon. Det er ikke sånn at jeg finner ett bilde og prøver å kopiere det, absolutt ike, det ville vært kjedelig. Men jeg lar meg inspirere av bilder. Nå har jeg scrollet igjennom tumblr og funnet noen bilder som har inspirert meg, slik at jeg kan se på dem neste gang jeg prøver å få en ide til en tegning. Her er bildene som har inspirert meg.







Men som sagt, jeg kommer ikke til å tegne kopier av disse tegningene, men jeg blir inspirert av dem. For å gi dere et eksempel så er det bildet under her:


Da jeg tegnet denne tegningen så hadde jeg blitt inspirert av dette bildet:
Ikke en kopi, men jeg ble inspirert!

-Isabelle
 

Hilsen distré

  • 10.07.2016 kl. 23:28

Helt fra jeg var liten, så har folk kalt meg "fjern". Om du spør de som skjenner meg om de kan si noen ting om meg, så kan jeg nesten garantere deg at alle hadde nevnt at jeg har lett for å drømme meg bort, og er distré og vimsete. Og de har de helt rett i, jeg har lett for å drømme meg bort, jeg er like lett å distrahere som en valp. Jeg synes egentlig at det er et litt morsomt personlighetstrekk. Det er bedre det enn at det første folk tenker når de hører navnet mitt er frekk, sjefete, slem eller kjedelig!

Men det som er irriterende er at jeg hele tiden må passe på at jeg ikke drømmer meg bort når jeg gjør noe viktig. Det var veldig problematisk på skolen, men kun i de teoretiske fagene! Derfor er jeg utrolig glad for at jeg gikk en så kreativ linje som dans og drama. Jeg fikk så og si bare 6'ere i de praktiske fagene. Og hvis jeg skulle ha fremføringer eller muntlige prøver så gikk det alltid veldig bra! Men når det kommer til teori så spacer jeg helt ut med en gang.


Til og med i de praktiske fagene så var det et problem om vi bare måtte sette oss ned i en halvtime for å ha litt teori. Tankene mine vandrer bort til de utroligste steder etter bare ti minutter med teori. Jeg kan nesten bare lære ting gjennom å gjøre noe kreativt samtidig, da blir jeg veldig konsentrert. Men jeg skulle ønske jeg var litt flinkere til å ikke drømme meg bort så mye. Folk rundt meg irriterer seg ofte over at jeg kan virke litt hjelpesløs, og at folk må gjenta ting for meg og passe på at jeg får med meg ting hele tiden. 

Og det forstår jeg at er irriterende, men tro meg, det er minst like frustrerende for meg! Jeg hater å måtte spørre sidemannen hva som nettopp ble sagt. Alle synes den eleven som etter alle har begynt å jobbe med det læreren nettopp sa vi skulle gjøre spør "Hva skal vi gjøre nå?"

Til slutt sluttet jeg å spørre, og prøvde heller å se hva alle de andre gjorde, så kom jeg så og si alltid frem til hva det var vi skulle. Men jeg føler meg dritt når jeg ikke klarer å finne frem steder, siden dårlig retningssans også er et resultat av at jeg er så vimsete. Eller når jeg detter ut av en samtale i telefonen, ikke fordi samtalen er kjedelig eller fordi jeg ikke bryr meg om personen, men fordi jeg helt uten vilje og uten å kunne stoppe det bare seiler bort og tenker på helt andre ting.

Jeg kan bli skikkelig stressa når jeg skal gjøre noe viktig, som å betale regninger, søke skole, bestille forsikring, ha eksamen og lignende, fordi jeg stoler ikke på meg selv. Jeg ber alltid om hjelp til ting som andre mener er logisk og enkelt, men jeg trenger hele tiden å få bekreftelse på at det jeg gjør er riktig, og at jeg ikke har missforstått noe.


Jeg er veldig lei det. Og hele grunnen til at jeg skriver dette innlegget er vel for å forsikre alle dere som ikke er som oss vimsete mennesker, at det er ikke med vilje! Når mine tanker vandrer, så vandrer jeg med tankene, og uansett om jeg sitter i et klasserom eller i en telefon så forsvinner jeg helt vekk fra situasjonen jeg er i. Og når noen "vekker meg" fra drømmeland, så blir jeg oppriktig forvirret i et lite sekund. Jeg tenker ikke over at jeg gjør det, det bare skjer.

Så ha litt forståelse for oss, selvom jeg vet at et er skikkelig irriterende med sånne som meg, men vi gjør vårt beste. Og det hjelper ikke å skjefte, det blir ikke bedre av det.

-Isabelle

Festligheter

  • 10.07.2016 kl. 23:17

I går var jeg og Thomas på en skikkelig kul fest! Det var innflyttningsfest for kompisen til Thomas. Han hadde ikke sett de vennene på veldig lenge, og de hadde ikke møtt meg enda. Men de var alle sykt imøte kommende, og synes det var skikkelig stas at jeg og Thomas er forlovet, det er jo skikkelig stas! Siden vi er så unge så er jeg alltid redd for at folk ikke skal ta oss seriøst når vi forteller at vi er forlovet, men disse guttene var veldig støttende.

Når jeg først kom inn i leiligheten hvor festen skulle være, så ble jeg litt satt ut forst, siden det var nesten bare gutter der, og kanskje fem jenter. Men det tok ikke veldig lang tid før jeg følte meg veldig velkommen. Det er det som er så fint med gutter, de er mye flinkere til å ønske nye mennesker velkommen og er ivrige på å inkludere, man må bare være inkluderende tilbake. Jenter er ganske ofte ikke sånn, dessverre. Men jentene som var der i går var veldig hyggelige da, heldigvis!



Før festen dro vi på en lekeplass og ble sentimentale, det var en bra dag! 

-Isabelle

FØLER TANKENE SPISER MEG OPP!

  • 09.07.2016 kl. 14:28

Mens jeg ser ut av vinduene, så tenker jeg. Jeg tenker på hva jeg skal si. Nå er det lenge siden jeg har sagt no. Kanskje det blir kleint? Det bør være noe klokt. Hva er det som får i gang en samtale? Jo! Nå vet jeg det! Jeg spør om noe! 

Så jeg spør. Og jeg får svar. Men jeg klarer ikke komme med noe bedre svar enn å le litt nervøst, eller nikke etter. Det blir ikke så mye mer. Stillheten slår innover kupeen igjen. Hvorfor funker det ikke å holde en samtale? 

Kanskje jeg har fått angst igjen. Men det gikk jo så bra! Det har jo fungert så jævlig bra i det siste! Det har jo ikke vært noe problem i det hele tatt! HVORFOR FALLER JEG TILBAKE? HVORFOR KAN JEG IKKE BARE VÆRE NORMAL?

Så jeg tenker igjen. Hva skal jeg gjøre nå? Vi sitter her da. Kanskje jeg skal titte litt på mobilen igjen. Må da være noe vettug å finne der. Hahaha, den memen er morsom. Å. For en søt hund. Kanskje det hadde smakt med taco? 

Følte jeg måtte dele et vanlige tankemønster jeg gjennomgår hver dag. Det begynner å bli litt slitsomt, men man kan vel ikke alltid få i både pose og sekk? 

Kanskje jeg en dag klarer å komme meg over mine mentale hindringer, og vise verden alle de fantasifulle skildringer som spinner i mitt villbass huet? 


- Thomas

Kjendiser jeg har obsessed over

  • 07.07.2016 kl. 14:00

Voe. Da jeg var tretten/fjorten år og hun var på 1.plass på blogg.no så var jeg skikkelig fan av henne. Jeg ville være akkurat som henne, sminken hun brukte ville jeg bruke, maten hun spiste ville jeg spise. Jeg husker at jeg gjorde et skikkelig stor nummer ut av at jeg elsket å spise isbiter, siden det var liksom hennes greie å spise isbiter! Haha, jeg tror ikke jeg var den eneste da, hun er jo fortsatt veldig kul! Men hun var jo gigantisk på den tiden! Alle som lagde seg blogg dn gang hadde lyst til å bli sånn som henne!


Hayley Williams. Sangeren i bandet "Paramore". Jeg har så vidt nevnt at jeg var emo på ungdomsskolen, og jeg og mine venninner bare elsket Paramore, jeg følte at jeg var skikkelig punk rock siden jeg hørte på noe så hardcore som Paramore! hahah! Og jeg var så sykt fascinert av Hayley Williams! Drømte om henne flere ganger, og prøvde å synge sånn som henne, noe som ikke gikk sånn alt for bra.


Miley Cyrus. Jeg digget henne som Hanna Montana, men digget henne enda mer når hun ble den gale Miley som hun er nå. Jeg ble så inspirert av den "I don't give a fuck" attituden hennes. Jeg dro på konserten hun hadde i Norge og hørte så og si bare på bangerz albumet i flere måneder etter! hehe.


Marilyn Monroe. Hehe, who hasn't? Hun var jo bare helt fantastisk! Selvom jeg tenker at om hun hadde vært ung og kjent den dag i dag, hadde hun nok blitt slutshamet og fått masse hat for hennes vulgære væremåte. Men siden det er lenge siden og hun ikke lever lenger, så digger alle henne. Jeg hadde likt henne i dag også jeg da, jeg applauderer kvinner som tørr å være litt vulgære og pushe litt grenser. Jeg husker jeg hadde en skikkelig ille fangirl periode på henne, jeg ville se alle filmene hun var med i! Og for å si det sånn, alle er ikke like spennende!


Jeg er forsåvidt fortsatt fan av alle disse, men nå blir jeg ikke sånn obsessed som jeg kunne bli da jeg var yngre. Jeg lar meg veldig lett inspirere og fascinere av kjendiser, men ikke på den "Jeg må være akkuratt som henne" måten, heldigvis! Men jeg tror det er veldig vanlig at unge mennesker blir litt obsessed med kjendiser, tror ikke jeg er alene om det.

Noen kjendiser dere har vært ekstra obsessed over?

Storytime: Min barneskolekjæreste

  • 07.07.2016 kl. 12:53

I dag vil jeg snakke om noe jeg har tenkt mye på i ettertid, og jeg digger å skrive "storytime" innlegg, elsker når andre skriver slike innlegg. Så nå vil jeg fortelle dere om min kjæreste på barneskolen!

Dette var faktisk på den tiden da jeg bodde i Spania! Jeg gikk i tredje klasse på en norsk skole i en by som heter Rojales. Det var en privatskole som var veldig liten! Det var bare 100 elever på hele skolen! Så i mitt trinn var det kanskje fem elle seks elever, og en av disse elevene var en hyggelig gutt med navn Ruben.

**File Photos**BEST FILM KISSESWith Valentine's Day on its way, these romantic movies will get you in the mood for love, as we take a look at famous lip locking movie scenesMacaulay Culkin and Anna Chlumskyin 'My Girl'USA -1991This is a PR photo. WENN does not claim any Copyright or License in the attached material. Fees charged by WENN are for WENN's services only, and do not, nor are they intended to, convey to the user any ownership of Copyright or License in the material. By publishing this material, the user expressly agrees to indemnify and to hold WENN harmless from any claims, demands, or causes of action arising out of or connected in any way with user's publication of the material.Supplied by WENN.com
Jeg og Ruben lekte masse sammen og ble veldig gode venner, og når man er barn og møter en person man synes er kul og man er masse sammen så kunne man jo like gjerne bli kjærester! Vi var skikkelig søte, og vi mente vi var skikkelig forelsket. Vi nusset, holdt hender, satt ved siden av hverandre, dro hjem til hverandre og lekte og hele pakka, hehe skikkelig seriøst forhold!

Men noe jeg husker skikkelig godt var en gang hvor jeg var på besøk hos Ruben, og jeg så at han hadde verdens kuleste togsett! Og da mener jeg sånn skikkelig kult liksom! Det var elektrisk, og man kunne styre togskinnene til å gå dit man ville det skulle gå, det var en tunnel, og togene dampet og lagde morsomme lyder! Så jeg ville jo veldig gjerne leke med det! Jeg merket at Ruben ble litt motvillig med på det og jeg fikk inntrykk av at han egentlig var litt lei det togsettet, og at han bare lekte med det nå for min skyld.

Vi ble enige om at først skulle vi leke med togsettet (siden jeg var gjest så fikk jeg bestemme først, hehe) så kunne vi gjøre noe han ville etterpå. Etter vi hadde lekt med togsettet en liten stund så skulle vi gjøre det han ville, og han ville spille et Josefinespill på PC'en. Jeg ble veldig motvillig med på det, fordi jeg synes det var mye gøyere å leke med togene!

På spillet så var det en multiplayer modus, så det var jo litt kult, da kunne en være Josefine og en være Rufus. Og han ville være Josefine, og det var helt greit, tenkte ikke noe særlig over det at han ville være jente-kaninen, så da var jeg Rufus (gutte-kaninen).

Men når jeg tenker på dette nå, så blir jeg både rørt og lei meg. Fordi ikke så veldig mange år etter dette så hadde jeg blitt hjernevasket med alt dette skjønnsroller tullet. Plutselig synes jeg det var rart at en gutt ville være Josefine! Og jeg begynte å tenke at jeg selv var rar som ville leke med tog, tog er jo en guttegreie! Og han ville spille Josefinespill, noe så rart? hvorfor ble jeg så trangsynt? Tenk hvis barn bare kunne funnet ut av slike ting helt selv, og ikke bli fortalt hva de skulle like og ikke.


Bilder fra Google.

Hvorfor kan ikke gutter få være Josefine, og jenter være Rufus?

10 fakta om meg

  • 06.07.2016 kl. 19:26

Jeg har ikke blogget så lenge, og føler egentlig ikke at dere vet noe særlig om meg, så da passer det fint å dele litt fakta. Det er jo så mye dere ikke vet om meg enda! Og hvis det er noen av faktaene dere vil høre mer om i et eget innlegg, så bare si ifra!


1. Jeg har et fødselsmerke på halsen som ser ut som et sugemerke. Har redigert det bort på noen av bildene av meg som jeg legger ut fordi jeg ikke orker alle spørsmålene. Jeg får konstant høre det, og det værste er at folk ofte ikke tror meg når jeg sier at det faktisk er et fødselsmerke!

2. Jeg er vegetarianer, de som har lest denne bloggen litt vet nok det fra før.

3. Jeg har vært i militæret, det var der jeg traff min kjære forlovede.

4. Jeg var et Jehovas Vitne frem til jeg var tolv år.

5. Jeg var emo på ungdomsskolen, sånn type at jeg hadde rart hår, mørk sminke og rare klær (det for dere ikke bilde av, way too flaut!!)


6. Jeg gikk Dans og drama på videregående.

7. Jeg har ett øye som går bittelitt saktere enn det andre!


8. Jeg har bare hatt en seriøs kjæreste utenom Thomas.

9. Min første kjæreste var utro mot meg tre ganger.

10. Jeg har bodd i Spania i tre år.


-Isabelle

Trener

  • 06.07.2016 kl. 14:09

I går dro jeg på joggetur/oppdagelsesferd rundt i området til der vi bor. Det er faktisk helt utrolig fint her. Og til min store positive overraskelse, så har det blitt kjørt opp masse fine løyper bare gåavstand fra leiligheten + en kjempefin ute treningspark! Det er jo helt topp, da har jeg ingen unnskyldninger!


-Isabelle

Dagen derpå

  • 05.07.2016 kl. 12:22


Her føler jeg at klisjeen "Ett bilde sier mer enn tusen ord" passet fint. Her sitter jeg med konsert t-skjorte fra Rihanna konserten som var dagen før. Jeg drakk jo litt alkohol før konserten, og litt etter, så var litt ful. Og da er det jo typisk at jeg er bakfull dagen derpå. 

Denne dagen våknet jeg og var relativt fornøyd da, jeg var fortsatt gira etter dagen før, og jeg var lettet for at mitt fulle jeg hadde vært smart nok til å vaske av meg sminken før jeg la meg for å sove. Altså, hvor forferdelig er det ikke å vokne med sminken fra dagen før når du er bakfull. Det er noe dritt. Det er sykt deilig og kunne våkne og gni seg i øynene og slippe å bekymre seg for akkurat det.


Dessuten hadde vi friske moreller, og det er jo veldig digg!

-Isabelle
 

Du får bare være deppa om du sier hvorfor

  • 04.07.2016 kl. 22:22

Dette er noe jeg har tenkt over mange ganger. Hvis offentlige personer har en dårlig periode, kanskje de er litt ekstra snappy mot paparazzi. Kanskje de blir litt fortere sint på fans som maser om autograf eller bilde. De sier kanskje oftere nei til å bli med på ting, og nedprioriterer jobben sin litt. Da blir de med en gang steplet som diva, overfladisk, drittsekk, utakknemelig, osv. 

Det hjelper ikke om de sier at de går igjennom noe tøft, eller at de har det kjipt. Fordi da begynner noen å se på det som en teit unnskyldning. Og spesielt hvis en kjendis sier at han/hun går igjennom noe tøft, men vil ikke dele hvorfor! Da kommer det massevis av rykter, og veldig få trekker seg tilbake og tenker "jaja, han/hun trenger vel bare en liten time off."

 Men med en gang han/hun deler de personlige tingene som skjer i livene deres, og snakker ut om hva som har skjedd og hvorfor de føler seg som de gjør og oppført seg som de gjør, da får de plutselig masse støtte og skryt for at de delte noe så personlig. Når sannheten er at de ofte gjør det fordi media presser dem til det, eller for å få fansen til å slutte å hate dem. Det er trist. Når jeg har en dårlig periode, eller det har skjedd meg noe som har gjort at jeg har blitt sliten og lei, så har jeg så vidt lyst til å snakke med de aller nærmeste om det, jeg vil helst ikke tenke på det i det hele tatt. Så om jeg da hadde hatt flere millioner mennesker som så på meg konstant, med min korte lunte og mørke hverdag, så hadde jeg blitt helt ødelagt.

Jeg har jo opplevd en miniversjon selv, det tror jeg mange gjør. Jeg husker hvis jeg var litt sur, eller snappy mot dem i klassen, så ble de fornærmet (forsåvidt forståelig). Men hvis jeg sa til dem at jeg går igjennom en vanskelig tid akkurat nå, så var de fortsatt ikke fornøyd. Men om jeg brøt sammen, og fortalte dem alt, da fikk jeg plutselig masse støtte. Det er som om noen bare ikke klarer å trøste eller forstå andre før de har fått tilfredsstilt sinn egen nysgjerrighet først!

Jeg har så vidt skrevet om dette temaet før, men jeg tar meg selv i å synes synd på kjendiser ganske ofte, og ikke bare kjendiser, men mennesker som opplever dette generelt. Jeg vet veldig godt at ikke alle er sånn som dette, det finnes godhjertede, forståelsesfulle mennesker, absolutt, og jeg har møtt mangen av dem! Dette er bare en liten rant.

-Isabell

Bilder fra Rihanna konserten!

  • 03.07.2016 kl. 21:44

Jeg digger bare Rihanna enda mer etter jeg så henne live! Akkurat det samme skjedde da jeg så Miley Cyrus live, jeg var kjempefan før konserten, men enda større fan etter konserten! Nå kommer jeg til å høre på ANTI albumet på repeat helt til jeg spyr av det!

Jeg elsker virkelig konserter! Jeg elsker stemmningen i publikum, jeg elsker å drikke meg passe brisen og nyte livet samtidig som man ser en kjent artist opptre rett foran deg. Whats not to like?

Det var litt synd at vi hadde plasser såppass langt unna scenen, men på en annen side så fikk vi jo en veldig bra oversikt.







Skal prøve å få lappet sammen videoene vi tok fra konserten senere, nå skal jeg tegne litt. Snakkes!

-Isabelle

Halvveis brisen

  • 02.07.2016 kl. 17:04

Akkurat nå sitter vi og vorser litt for konserten! I skrivende stund er jeg halvveis brisen, beklager det. Vi har ikke gjort spesielt mye i dag utenom å kjøpe makroner og jordbær. Ellers har vi bare spist og drukket. 

Vi har sett noen klipp fra de tidligere konsertene til Rihanna, og det ser sykt bra ut!


-Isabelle

 

Vinkveld

  • 02.07.2016 kl. 00:14

En smule sent innlegg fra oss nå! Vi har ankommet Oslo og har ikke gjort spesielt mye annet enn å spise middag og drukket vin! Vi gleder oss masse til i morgen, og nyter at vi begge har litt fri for en gangs skyld!






-Isabelle&Thomas

Vi skal på Rihanna konsert!

  • 01.07.2016 kl. 16:21

Jei! Jeg digger Rihanna, og jeg digger det nye lbumet hennes! Det jeg synes er morsomt med hennes sanger er at jeg liker dem ikke sånn kjempegodt første gangen jeg hører dem, fordi de er ofte litt spesielle, men de vokser på meg mer og mer, og nå hører jeg så og si ikke på noe annet!

Mine favoritter til nå er "love on the brain" og "Higher" og jeg gleder meg skikkelig til å høre de sangene live! Gleder meg vel egentlig til å høre alle sangene live, egentlig gleder jeg meg til å se henne! Hun er så kul!

Dette blir kjempegøy! 





Bildene er tatt fra weheartit

-Isabelle
 

Fritt utløp

Mitt navn er Isabelle, jeg har utrolig mange tanker om alt mulig, og jeg har problemer med å overanalysere ting, bloggen hjelper meg til å få litt orden på tankene mine. I tillegg legger jeg ut tegningene og maleriene mine en gang i blant. Denne bloggen er et fritt utløp for meg med andre ord.

Bloggdesign

Kategorier

  • Blogg
  • Søk i bloggen

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no